Uriktige opplysninger i lånesøknaden: straff og følger
Å oppgi uriktige opplysninger i en lånesøknad med vilje, for eksempel for høy inntekt, kan straffes som bedrageri etter straffeloven § 371 og som dokumentfalsk hvis du bruker forfalskede dokumenter. Små feil og misforståelser er ikke straffbare. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år, og inntil 6 år hvis bedrageriet er grovt. Banken kan i tillegg møte deg med krav etter lånevilkårene, og hva de gir rett til, avhenger av avtalen din.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når feil i søknaden er straffbart
Straffeloven § 371 bokstav b rammer den som «bruker uriktig eller ufullstendig opplysning» og derved volder tap eller fare for tap for noen, med forsett om å skaffe seg en uberettiget vinning. Det er altså ikke nødvendig at banken faktisk tapte penger. Fare for tap er nok.
For at § 371 skal gjelde, må disse vilkårene være oppfylt:
- Opplysningen var uriktig eller så ufullstendig at den ga et feil bilde.
- Du gjorde det med forsett om å få noe du ellers ikke ville fått, for eksempel et lån eller bedre rente.
- Banken kunne tape, eller var utsatt for fare for tap, fordi den lånte ut på feil grunnlag.
Forsettet er ofte det som avgjør saken. Glemte du å føre opp en gammel forbrukslånsgjeld, eller regnet du feil med feriepengene, er det normalt ikke bedrageri. Skrev du inn 780 000 kroner i inntekt fordi du visste at 520 000 ikke ville holde, er det noe annet.
Falske dokumenter gjør saken verre
Mange søknader krever vedlegg: lønnsslipper, skattemelding, kontoutskrifter eller en arbeidskontrakt. Å lage eller endre slike dokumenter kan være dokumentfalsk etter straffeloven § 361. Den rammer den som «ettergjør eller forfalsker et dokument», og den som bruker det og lar det fremstå som ekte. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
Er verdien liten og skaden begrenset, kan det bli bot etter § 362 om mindre dokumentfalsk. Når et falskt dokument brukes til å skaffe lån, er det sjelden en bagatell. Dokumentfalsk og bedrageri kan dessuten komme samtidig i samme sak.
Det samme gjelder om du ber noen andre lage dokumentet. Den som hjelper til, kan straffes for medvirkning (straffeloven § 15). Se også anklaget for falsk om hva som skjer når noen mistenkes for falsk.
Når blir det grovt bedrageri?
Straffeloven § 372 gjør bedrageri grovt og setter strafferammen til fengsel inntil 6 år. Loven nevner blant annet:
- betydelig økonomisk skade
- at det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid
- at flere har gjort det sammen eller at det har et systematisk preg
- at det er ført eller utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon
For en privatperson som lyver om inntekten for å få et boliglån, er grov grad mest aktuelt hvis beløpet er stort, hvis han gjentar det mot flere banker eller hvis det er lagt opp planmessig. Et enkelt lån på noen titusen kroner havner normalt ikke der, men loven gir ikke en fast beløpsgrense.
Hva banken kan gjøre
Banken kan anmelde forholdet til politiet. Den kan også si fra at den vurderer lånet på nytt. Kreditoren kan som hovedregel bare si opp en kredittavtale på ubestemt tid når avtalen gir adgang til det og det foreligger saklig grunn (finansavtaleloven § 5-14), og forbrukere skal ha minst to måneder frist. For lån med bundne avdrag er det normalt vilkårene i avtalen, ikke bare loven, som avgjør når banken kan kreve hele lånet innfridd. Les derfor lånevilkårene dine nøye.
At du har gitt feil opplysninger, kan være en slik grunn, men det følger ikke automatisk av lovteksten jeg har slått opp. Banken har dessuten selv en plikt til å kredittvurdere deg og avslå hvis du ikke har betalingsevne. Se banken skulle ikke gitt lånet for hva som gjelder når bankens egen vurdering var svak.
Sofie og boliglånet
Sofie søker om boliglån på 3,2 millioner kroner. Hun tjener 540 000 kroner i året, men banken ber om minst 800 000 for å gi lånet. Sofie redigerer lønnsslippen med en PDF-editor slik at den viser 810 000, og lagrer den som vedlegg. Banken innvilger lånet.
Et år senere gjør banken en rutinekontroll av skattemeldingen og oppdager avviket. Banken anmelder Sofie. Hun risikerer tiltale for dokumentfalsk (§ 361) og bedrageri (§ 371). Fordi hun i tillegg har oppgitt feil inntekt flere ganger mot to banker, kan påtalemyndigheten vurdere om det er grovt (§ 372).
Sofies forsvarer påpeker at hun har betalt alle terminer, at banken ikke har tapt noe, og at hun innrømmer feilen. Det har betydning for straffutmålingen. Straffeloven § 78 nevner blant annet uforbeholden tilståelse som formildende. Men det fjerner ikke at hun har falsifisert et dokument.
Hva du bør gjøre hvis du har gitt feil opplysninger
Har du gjort en reell feil, rett den ved å kontakte banken skriftlig. Har du gitt bevisst feil informasjon, bør du vurdere nøye hva du sier til banken og politiet. Du har ikke plikt til å forklare deg til politiet når du er mistenkt (straffeprosessloven § 232), og du har rett til forsvarer (§ 94). Se forsvarer ved første politiavhør.
Fortsett å betale terminene. Betalingsmislighold gjør saken verre, og at du betaler, kan ha betydning for straffutmålingen.
Kort oppsummert
- Bevisst feil inntekt i lånesøknaden kan være bedrageri etter straffeloven § 371, med bot eller fengsel inntil 2 år.
- Forfalskede lønnsslipper og andre vedlegg kan være dokumentfalsk etter § 361.
- Grovt bedrageri (§ 372) har ramme på inntil 6 år og vurderes blant annet etter skadens størrelse og om det er gjentatt.
- Uforsettlige feil og misforståelser er ikke straffbare, men kan gi banken andre muligheter etter lånevilkårene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.