90 av 180 dager-regelen i Schengen forklart
90 av 180 dager-regelen i Schengen betyr at den som er på kort besøk, kan være i Schengenområdet i høyst 90 dager i løpet av enhver periode på 180 dager. Perioden er ikke fast, men flytter seg: for hver dag du er her, teller du 180 dager bakover og legger sammen dagene du har vært i Schengen. Både innreisedagen og utreisedagen teller, og dager i alle Schengenland regnes med. Regelen gjelder både for dem som trenger visum og for dem som reiser inn uten visum.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva 90 av 180 dager-regelen i Schengen sier
I norsk lov står regelen i utlendingsloven § 9 fjerde ledd. Der heter det at samlet oppholdstid på Schengenterritoriet ikke kan overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder. Det gjelder for utlendinger som er fritatt fra visumplikt, og for dem som er her på Schengenvisum. Etter § 10 femte ledd gjelder samme grense for visum med én eller flere innreiser.
Innenfor Schengen regnes tre måneder som 90 dager og seks måneder som 180 dager. Derfor snakker alle om 90/180-regelen.
Regelen gjelder for korte opphold. Den som har oppholdstillatelse i Norge eller i et annet Schengenland, eller som har nasjonalt visum for lengre opphold, er ikke bundet av den for opphold i landet som har gitt tillatelsen.
Slik teller du dagene
Den vanligste misforståelsen er at du først har 90 dager, og at telleren nullstilles etter 180 dager. Slik er det ikke. Perioden på 180 dager glir med kalenderen.
Fremgangsmåten er denne:
- Velg en dato du vil sjekke, for eksempel den siste dagen du har planlagt å være her.
- Tell 180 dager bakover fra denne datoen, med datoen selv som dag nummer én.
- Legg sammen alle dager du har vært i Schengen innenfor disse 180 dagene.
- Er summen 90 eller mindre, er du innenfor. Er summen over 90, er oppholdet for langt.
Du må gjøre dette for hver dag av oppholdet, men i praksis holder det å sjekke den siste dagen, fordi det er der summen er høyest.
Både dagen du reiser inn og dagen du reiser ut, teller som hele dager, selv om du lander sent på kvelden. Det er ingen forskjell på å være i Norge, Frankrike eller Hellas. Alle dager i Schengenland teller i samme regnestykke. Siden 1. januar 2025 er også Bulgaria og Romania fullt med i Schengen, så dager der teller. Irland og Kypros er ikke med, og dager der teller derfor ikke.
EU-kommisjonen har en Schengen-kalkulator på nett som regner ut dagene for deg, og UDI viser til den.
Visumets egne datoer kommer i tillegg
Har du visum, gjelder også rammene som står på visumklistremerket. Visumet har en første og en siste dato for innreise og opphold, og et antall dager du kan være her. Du må holde deg innenfor begge deler: både visumets datoer og 90/180-regelen.
Et visum kan være gitt for færre enn 90 dager. Da er det antallet som gjelder. Et visum med én innreise får dessuten 15 ekstra dager lagt til gyldighetsperioden. UDI forklarer at det er for å gi fleksibilitet i reiseplanene, ikke for å gi lengre opphold. Et visum på 90 dager kan altså gjelde i 105 dager, men du kan fortsatt bare være her i 90 av dem.
Lucas kommer tilbake til Ingvild
Lucas er brasiliansk statsborger og kan reise inn i Schengen uten visum. Kjæresten Ingvild bor i Tromsø. Lucas var hos henne fra 10. januar til 28. februar 2026. Det er 50 dager, når både innreisedagen og utreisedagen telles med.
Han vil komme tilbake 15. april og bli til slutten av juni. Går det?
Vi teller bakover fra hver dag av det nye oppholdet. Så lenge januar- og februardagene ligger innenfor de siste 180 dagene, teller alle de 50 dagene. Lucas har da 40 dager igjen. Fra 15. april kan han være her til og med 24. mai. Den 25. mai ville han være på dag 91 i perioden.
Først 9. juli begynner januardagene å falle ut av regnestykket, én dag om gangen. Vil Lucas være i Tromsø i juni, må han enten reise ut 24. mai og komme tilbake senere i sommer, eller korte ned det første besøket neste gang.
Lucas trodde først at han fikk en ny kvote på 90 dager fordi han hadde vært borte i halvannen måned. Det er feil, og hadde han blitt til slutten av juni, ville han ha vært i Schengen i over 120 dager i løpet av 180.
Det som skjer hvis du teller feil
Grensepolitiet sjekker oppholdstiden når du reiser ut og inn. Norge tok fra 12. oktober 2025 gradvis i bruk det nye europeiske inn- og utreisesystemet (EES), som registrerer inn- og utreiser elektronisk og erstatter stempling i passet. Systemet gjør det lettere å se om noen har vært her for lenge.
Å være her lenger enn tillatt er brudd på utlendingsloven. Det kan føre til bot, til at du blir bortvist eller utvist med innreiseforbud, og til avslag når du senere søker visum. Hvor strengt myndighetene reagerer, avhenger blant annet av hvor lenge du har vært her for lenge og hvorfor. Bruddet blir uansett registrert og kan få betydning senere.
Et besøksvisum kan bare forlenges i helt spesielle tilfeller, som alvorlig sykdom eller naturkatastrofe. UDI skriver at besøksvisum aldri kan forlenges slik at oppholdet går ut over 90 dager i en periode på 180 dager. Den som trenger å være lenger, må ha oppholdstillatelse.
Kort oppsummert
- 90 av 180 dager-regelen i Schengen gjelder både for visumfrie besøkende og for dem med Schengenvisum.
- Tell 180 dager bakover fra hver dag av oppholdet, og legg sammen alle dager i Schengen i den perioden.
- Innreisedagen og utreisedagen teller som hele dager, og dager i alle Schengenland regnes med.
- Visumets egne datoer og dagantall gjelder i tillegg, og de 15 ekstra dagene på et visum med én innreise gir ikke lengre opphold.
- Perioden glir med kalenderen, så dager fra et besøk for flere måneder siden kan fortsatt telle.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.