Er det ulovlig å brenne Koranen i Norge?

Brenning av en bok er ikke i seg selv straffbart

Norge har ikke et forbud mot å ødelegge en religiøs bok som du eier. Straffeloven har heller ikke lenger noe eget straffebud mot gudsbespottelse, og et søk i loven gir ingen treff på slike regler. Å brenne Koranen er derfor ikke ulovlig bare fordi boken er hellig for andre.

Bakgrunnen er ytringsfriheten. Grunnloven § 100 sier at ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp mot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og fri meningsdannelse. Kritikk av religion, også sterk og sårende kritikk, er en del av den offentlige samtalen. Mange opplever en koranbrenning som et overgrep mot sin tro. Straffeloven knytter likevel vernet mot hat til mennesker, ikke til religiøse tekster eller læresetninger.

Når handlingen kan bli en hatefull ytring

Straffeloven § 185 rammer den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig fremsetter en diskriminerende eller hatefull ytring. Loven sier uttrykkelig at «som ytring regnes også bruk av symboler». En handling kan derfor være en ytring.

Spørsmålet er hvem handlingen retter seg mot. Paragrafen rammer ytringer som truer eller forhåner noen, eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen, blant annet på grunn av religion eller livssyn. Det er mennesker som er vernet, ikke selve boken. Brenner noen Koranen som protest mot islam som idé, er det kritikk av en religion. Brenner noen den samtidig som de roper at muslimer må sendes ut eller ikke fortjener respekt, kan helheten bli en ytring mot muslimer som gruppe.

Retten ser på hele situasjonen: hva som ble sagt og skrevet, hvor det skjedde, hvem som var til stede og hva budskapet var. Det er ingen enkel regel som kan avgjøre dette på forhånd. Svaret her bygger på lovteksten og ytringsfrihetens vern, og utfallet i en enkelt sak kan ikke avgjøres på forhånd.

Andre regler som kan komme inn

Selv om selve ytringen er lovlig, kan andre sider ved handlingen være det ikke.

Eier du ikke boken, er det skadeverk å ødelegge den. Å sette fyr på noe kan i seg selv være farlig, og brann i et tørt område eller i en bymidte kan reise egne spørsmål om fare for andre. Om selve bålet gjør noe annet ulovlig, avhenger av hvor og hvordan det skjer.

Politiloven § 11 krever at den som vil bruke et offentlig sted til demonstrasjon, møte eller lignende, gir politiet melding i god tid. Politiet kan forby arrangementet når det er grunn til å frykte alvorlig forstyrrelse av den offentlige ro og orden, eller når formålet eller måten det skjer på strider mot lov. Politiet kan også stille vilkår, stanse eller oppløse en markering som forårsaker slike krenkelser. Ro og orden er altså en egen grunn til å gripe inn, uavhengig av om ytringen er straffbar.

Hvorfor loven er innrettet slik

Den gamle straffeloven av 1902 hadde en bestemmelse om gudsbespottelse. Den er ikke videreført i dagens straffelov. Tanken bak er at staten ikke skal beskytte en tro eller en bok mot kritikk, men skal beskytte mennesker som tilhører en tro mot trusler og hat. Samme tankegang gjelder kritikk av andre livssyn, politiske ideologier og partier.

For den som blir rammet i følelsene, kan det oppleves som en svak beskyttelse. Loven aksepterer at ytringer kan såre uten å være straffbare, og at den som reagerer, kan svare med egne ytringer, motdemonstrasjoner og debatt. Grensen går der ytringen blir en trussel eller forhåning av mennesker.

Hva som er lov for deg som vurderer å gjøre det

Det som er lovlig, er ikke alltid klokt, men loven stiller bare noen få spørsmål. Eier du boken selv? Er budskapet rettet mot en idé eller mot mennesker? Har du gitt politiet melding hvis det skjer på et offentlig sted? Og vil handlingen sammen med det du sier, kunne forstås som trusler eller forhåning av en gruppe?

Er du selv på den andre siden og blir rammet av en slik markering, har du rett til å protestere, ta bilder og anmelde det du mener er hatefulle ytringer. Les også om ytringsfrihet og hatefulle ytringer og om hvordan likes og deling kan få straffeansvar.

Kort oppsummert

• Det er ikke ulovlig å brenne en Koran du eier, fordi ytringsfriheten og fraværet av et forbud mot gudsbespottelse gjør kritikk av religion lovlig.
• Vernet i straffeloven § 185 gjelder mennesker. Koranbrenning kan bli en hatefull ytring hvis helheten truer eller forhåner muslimer som gruppe.
• Bruk av symboler regnes som en ytring etter loven.
• Politiloven § 11 krever melding til politiet før demonstrasjoner på offentlig sted, og politiet kan forby eller oppløse markeringer.
• Eier du ikke boken, er det skadeverk å ødelegge den.