Kan UDI sjekke Facebook og meldinger i en familiesak?

Når UDI sjekker sosiale medier

I personvernerklæringen sin skriver UDI at de har plikt til å kontrollere og verifisere opplysninger i utlendings- og statsborgersaker. UDI skriver også at de henter inn informasjon fra offentlig tilgjengelige kilder, slik som nettsider og sosiale medier, og at de ved behov kan hente opplysninger fra andre aktører.

I en familiesak kan dette være aktuelt når UDI vurderer om ekteskapet er reelt etter utlendingsloven § 40 fjerde ledd. Det kan også være aktuelt når UDI vil sjekke identitet, sivilstatus eller hvor noen bor.

Grunnlaget i saksbehandlingsreglene er forvaltningsloven § 17 første ledd: UDI skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Å se på det som ligger åpent på nettet, er en måte å gjøre det på.

Hva som er offentlig tilgjengelig, og hva som ikke er det

Det UDI kan se uten hjelp fra dere, er det alle andre også kan se. Typisk:

• åpne profiler på Facebook, Instagram, TikTok og lignende
• bilder og innlegg som er delt offentlig
• sivilstatus, bosted og arbeidsgiver som er oppgitt på en åpen profil
• kommentarer på åpne sider og i åpne grupper

Lukkede profiler, private meldinger og innhold som bare er delt med venner, er ikke offentlig tilgjengelig. UDIs personvernerklæring nevner ikke at de henter slike opplysninger. Private meldinger kommer derfor normalt bare inn i saken når dere selv sender dem som dokumentasjon, for eksempel for å vise kontakten mellom dere.

Utenom sosiale medier kan UDI få opplysninger fra andre offentlige organer. Etter utlendingsloven § 84 kan UDI pålegge blant annet folkeregistermyndigheten, Nav, skattemyndighetene og politiet å gi ut opplysninger uten hinder av taushetsplikt, når det er nødvendig for å opplyse saken.

Hva slags opplysninger som kan skape spørsmål

Det er sjelden ett innlegg som avgjør en sak. Men noen ting kan få UDI til å stille spørsmål:

• en åpen profil der en av dere står oppført som gift eller i et forhold med en annen
• bilder som viser at søkeren lever med en annen partner
• innlegg som tyder på at dere bor i hver deres by, når dere har oppgitt at dere skal bo sammen
• ingen spor av hverandre i det hele tatt, selv om begge er aktive på sosiale medier

Ofte finnes det gode forklaringer. Mange oppdaterer ikke sivilstatus. Noen holder forholdet utenfor nettet av hensyn til familien. Et bilde med en annen person kan være fra et bryllup i familien.

Retten til å se og kommentere opplysningene

Bruker UDI opplysninger fra nettet som dere ikke selv har lagt frem i saken, og som har betydning for vedtaket, skal de som hovedregel legges frem for dere til uttalelse. Det følger av forvaltningsloven § 17 annet ledd. Dere skal altså ikke først få vite om et Facebook-bilde i begrunnelsen for et avslag.

Dere har også rett til innsyn i sakens dokumenter etter forvaltningsloven § 18. Har UDI tatt skjermbilder eller utskrifter, er de en del av saken. Etter personvernreglene har dere i tillegg rett til å få vite hvilke opplysninger UDI behandler om dere, og hvor de er hentet fra.

Gir UDI avslag og bygger på opplysninger fra sosiale medier, skal begrunnelsen si hvilke opplysninger det gjelder. Dere kan klage innen tre uker og forklare hva opplysningene egentlig viser.

Skal dere rydde i profilene?

Det er ingen regel som sier at dere må ha åpne profiler eller vise forholdet på nettet. Mange gjør ikke det, og det er ikke et tegn på proformaekteskap i seg selv.

Å slette innlegg eller endre profiler midt i saken er derimot ikke nødvendigvis lurt. Har UDI allerede sett innholdet, forsvinner det ikke fra saken. En plutselig endring kan også gi inntrykk av at dere vil skjule noe. Er noe på profilen feil eller utdatert, er det bedre å forklare det for UDI.

Kort oppsummert

• UDI sjekker sosiale medier og andre offentlig tilgjengelige kilder når det er nødvendig i saken.
• Det gjelder åpne profiler, bilder og innlegg. Private meldinger kommer normalt bare inn når dere selv sender dem.
• UDI kan også hente opplysninger fra Folkeregisteret, Nav, skattemyndighetene og politiet.
• Opplysninger som taler mot dere, skal som hovedregel legges frem for dere før vedtaket, og dere har rett til innsyn i saken.
• Forklar heller utdaterte eller misvisende opplysninger enn å slette dem midt i saken.