Kan UDI sjekke om dokumentene mine er ekte?
Ja, UDI kan sjekke om dokumentene dine er ekte, blant annet ved å sende saken til politiet eller utenriksstasjonen for ekstra undersøkelser. Er et dokument falskt, kan det få store følger: avslag, tilbakekall av en tillatelse, utvisning med innreiseforbud og straff. Du skal få vite hva UDI tviler på og få uttale deg før vedtaket. Skyldes tvilen at dokumentet kommer fra et land med svake registre, kan du forklare og dokumentere på andre måter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvordan UDI kontrollerer dokumenter
UDI er ikke bundet til å ta et dokument for god fisk fordi det er levert. På sine ventetidssider skriver UDI at saker kan sendes tilbake til politiet eller ambassaden for ekstra undersøkelser, slik som DNA-test eller intervju, og at slike undersøkelser kan gjøre ventetiden lengre. Når UDI er i tvil om et dokument er ekte, kan dokumentet undersøkes nærmere.
Etter utlendingsforskriften § 10-2 skal en søker dokumentere identiteten sin med pass eller annet legitimasjonsdokument fra offentlig myndighet, og det kan tas ansiktsfoto og fingeravtrykk. Opplysningene kan brukes til å kontrollere identiteten din mot registre. UDI kan også pålegge deg å møte personlig for å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket, jf. utlendingsloven § 83.
UDI nevner at apostille og legalisering ved familieinnvandring er med på å bekrefte at originaldokumentene er utstedt av myndighetene i utstedelseslandet. Mangler dokumentet en bekreftelse UDI krever, kan det skape tvil om hvor det kommer fra.
Hva du har rett til når UDI tviler
UDI kan ikke avgjøre at et dokument er falskt og bruke det mot deg uten at du får kjenne til det. Etter forvaltningsloven § 17 skal opplysninger du har rett til å se, og som UDI har fått under saksforberedelsen, forelegges deg til uttalelse. Det er et viktig unntak: hvis opplysningene ikke har betydning for vedtaket, trenger de ikke forelegges.
Du har dessuten krav på forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16 hvis du ikke allerede har uttalt deg om forholdet. Varselet skal gjøre rede for hva saken gjelder, og du skal få en rimelig frist til å uttale deg.
I praksis betyr det at du skal få vite hva UDI mener er galt, og få anledning til å forklare, legge frem andre dokumenter eller be om ytterligere undersøkelser.
Biometri og sammenligning med registre
Som en del av søknaden kan du bli bedt om å gi ansiktsfoto og fingeravtrykk. Opplysningene lagres og kan brukes til å kontrollere identiteten din mot utlendingsregisteret og mot oppholdskort som er utstedt tidligere. Hvis du tidligere har søkt under et annet navn eller med andre personopplysninger, kan det komme frem på denne måten.
Hva falske dokumenter kan føre til
Den mest nærliggende følgen er avslag. Dokumentet gir ikke dekning for opplysningene du har gitt, og vilkåret blir stående udokumentert.
Er opplysningene gitt mot bedre vitende, er det mer alvorlig. Etter utlendingsloven § 63 kan en midlertidig eller permanent tillatelse tilbakekalles hvis utlendingen mot bedre vitende har gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning for vedtaket. Etter § 66 kan en utlending uten oppholdstillatelse utvises når vedkommende forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven. UDI skriver på sine sider at falske dokumenter kan gi innreiseforbud, og at tilbakekall og utvisning vurderes når det avdekkes uriktige opplysninger i etterkant.
Straffeloven har dessuten egne regler om dokumentfalsk. Å levere et dokument du vet er falskt, kan altså også være en straffesak, ikke bare en utlendingssak.
Skillet mellom «uekte» og «uriktig» er viktig. Kravet i § 63 og § 66 er forsett eller grov uaktsomhet. Har du levert et dokument i god tro, og det viser seg å være falskt eller feil, er du i en annen stilling enn den som selv har laget eller bestilt det.
Når tvilen skyldes landet, ikke deg
Noen land har svake eller ufullstendige registre, og ekte dokumenter kan se ut som falske, eller omvendt. UDI har selv beskrevet at verifisering kan øke saksbehandlingstiden. Det skaper en reell risiko for å få mistanke uten å ha gjort noe galt.
Møter du tvil, bør du svare skriftlig og konkret. Legg frem alt som viser hvordan dokumentet ble utstedt: kvitteringer, korrespondanse med myndigheten, tidligere dokumenter som bygger på samme opplysning. Be om å få vite hvilke deler av dokumentet UDI tviler på.
Shirin og vitnemålet
Shirin har søkt om studietillatelse og levert vitnemål fra et universitet i hjemlandet. UDI sender saken til videre undersøkelse, og saksbehandleren skriver til henne at de ikke har fått bekreftet at vitnemålet er utstedt av universitetet. Hun får tre uker til å uttale seg.
Shirin er ikke sikker på hvorfor universitetet ikke har svart. Hun kontakter registraren, får en bekreftelse på at hun er uteksaminert, og legger den ved svaret sammen med en kopi av studentbevis og karakterutskrift. Hun spør også om UDI kan ta direkte kontakt med universitetet.
UDI godtar forklaringen og avgjør saken på det fullstendige grunnlaget. Hadde Shirin ikke svart, ville UDI kunnet avslå på det de hadde. Fordi hun svarte innenfor fristen, fikk saken en vurdering av alle opplysningene.
Kort oppsummert
- UDI kan undersøke om dokumenter er ekte, blant annet gjennom politiet eller utenriksstasjon, og saken kan ta lengre tid.
- Du skal få vite hva UDI tviler på og få uttale deg før vedtak, etter forvaltningsloven §§ 16 og 17.
- Falske dokumenter kan gi avslag, tilbakekall, utvisning, innreiseforbud og straff.
- Møter du mistanke uten å ha gjort noe galt, svar skriftlig og legg frem dokumentasjon som viser hvor dokumentet kommer fra.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.