Uaktsom opplysningssvikt kan sette ned eller frata erstatningen.

Hva er forskjellen mellom forsettlig og uaktsom opplysningssvikt?

Forsett (bevisst handling med hensikt om å lure selskapet) innebærer at du visste at opplysningen var uriktig eller ufullstendig, og likevel lot den stå slik for å oppnå en fordel. Uaktsomhet er noe annet: du overså, misforsto, eller glemte en opplysning uten å ha til hensikt å villede selskapet. Si at du tegnet innboforsikring og glemte å nevne at boligen hadde hatt en mindre vannlekkasje noen år tidligere, fordi du rett og slett ikke tenkte på at det var relevant. Det er en uaktsom feil, ikke en bevisst fortielse, men loven behandler likevel dette som noe du kan holdes ansvarlig for.

Hvor grov må uaktsomheten være for at erstatningen reduseres?

Loven opererer med et glidende skjønn, ikke en fast terskel angitt i konkrete tall. Jo mer opplagt det var at opplysningen burde vært gitt, og jo større betydning den hadde for selskapets risikovurdering, desto mer taler for en betydelig reduksjon. En liten, ubetydelig unnlatelse som knapt ville påvirket selskapets vurdering, gir naturlig nok mindre grunnlag for avkortning enn en forsømmelse som gjelder et sentralt forhold ved risikoen.

Kan erstatningen falle helt bort ved uaktsom svikt, eller bare reduseres?

Begge deler er mulig etter § 4-2. Bestemmelsen åpner for at ansvaret «kan settes ned eller falle bort» ved uaktsom forsømmelse, noe som betyr at det ikke er en fast prosentsats eller et fast bortfall. I de mest alvorlige uaktsomme tilfellene, der forsømmelsen ligger tett opptil det bevisste, kan resultatet i praksis bli likt et fullt bortfall, selv om det rettslig sett ikke er den samme bestemmelsen som ved svikaktig opplysningssvikt.

Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager at jeg har svart feil i etterkant?

Oppdager du selv, etter at forsikringen er tegnet, at et svar var feil eller ufullstendig, er det klokt å melde fra til selskapet så snart som mulig i stedet for å vente til en eventuell skade oppstår. Dette gir selskapet mulighet til å vurdere om vilkårene eller premien skal justeres, og det reduserer risikoen for at forsømmelsen først blir oppdaget i forbindelse med et skadeoppgjør, når konsekvensene for deg som forsikringstaker gjerne er størst.

Har det betydning om opplysningen gjaldt tegningen eller en senere fornyelse?

Opplysningsplikten er ikke bare knyttet til det aller første tegningstidspunktet. Blir forsikringen fornyet, og du i den forbindelse blir bedt om å bekrefte eller oppdatere tidligere opplysninger, gjelder de samme prinsippene om riktige og fullstendige svar. Har forholdene endret seg siden forrige gang, for eksempel at en tidligere frisk hund har fått en kronisk lidelse, eller at boligen har fått nytt bruksformål, bør dette opplyses ved fornyelsen på samme måte som ved en helt ny tegning, selv om du kanskje opplever fornyelsen som en formalitet.

Ja, dette inngår ofte i vurderingen av hvor klanderverdig den uaktsomme feilen er. Var opplysningen noe du åpenbart hadde tilgjengelig, for eksempel informasjon du selv satt med rett foran deg da du fylte ut skjemaet, taler dette for at uaktsomheten var mer markert enn hvis opplysningen krevde at du aktivt måtte huske eller undersøke noe fra lenger tilbake i tid. Denne typen konkrete omstendigheter er nettopp grunnen til at loven ikke opererer med en fast prosentsats, men overlater den nærmere vurderingen til den enkelte saken.

Ja, selskapet kan se hen til det samlede bildet dersom det er flere forhold som til sammen tegner et bilde av en useriøs eller lite grundig utfylling av tegningsskjemaet. En enkelt, isolert glipp vurderes normalt mildere enn en serie av unøyaktigheter som samlet sett tyder på at du ikke tok utfyllingen tilstrekkelig alvorlig. Har du bare oversett én opplysning blant flere korrekt besvarte spørsmål, taler dette for en mildere vurdering enn om flere svar samlet sett fremstår som lite gjennomtenkte.

Får du et avslag eller en avkortning begrunnet med uaktsom opplysningssvikt, har du krav på å få vite hvilken opplysning selskapet mener var uriktig eller ufullstendig, og hvorfor selskapet vurderer forholdet som uaktsomt og ikke som en unnskyldelig feil uten betydning. En vag begrunnelse er ikke tilstrekkelig når konsekvensen kan være en betydelig reduksjon i erstatningen. Be gjerne om begrunnelsen skriftlig, slik at du har et konkret grunnlag å forholde deg til dersom du ønsker å be om en fornyet vurdering eller bringe saken videre til Finansklagenemnda.

Kort oppsummert

• Forsikringsavtaleloven § 4-2 skiller mellom svikaktig og uaktsom opplysningssvikt.
• Uaktsom svikt kan gi redusert erstatning, i alvorlige tilfeller også fullt bortfall.
• Alvorlighetsgraden vurderes konkret, ikke etter en fast prosentsats i loven.
• Betydningen opplysningen hadde for risikovurderingen, veier tungt i vurderingen.
• Oppdager du en feil selv, meld fra til selskapet før en eventuell skade oppstår.