Tvist om servitutt: jordskifterett eller tingrett
Jordskifteretten og tingretten kan begge få tvister om servitutter, men de har ulike oppgaver. Jordskifteretten kan fastsette innholdet i rettigheter i områder med sambruk, avgjøre tvist om en bruksrett når det trengs i en slik sak, og flytte, endre eller avskaffe en servitutt etter servituttloven. Andre tvister, for eksempel om en rett i det hele tatt finnes, hører som utgangspunkt til tingretten. Hvilken domstol som passer, avhenger derfor av hva du vil oppnå.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva domstolene kan avgjøre
Tvister om servitutter kan havne to steder. Det er tingretten, som er den alminnelige domstolen, og jordskifteretten, som er en særdomstol for fast eiendom. Loven deler ikke oppgavene etter om saken er stor eller liten, men etter hva spørsmålet er.
Jordskifteretten har noen oppgaver loven nevner uttrykkelig. Etter jordskiftelova § 1-4 kan den behandle krav om endring i eiendomsforhold og rettigheter, fastsette eiendomsforhold og rettigheter og fastsette grenser. Etter § 4-1 kan den fastsette innholdet i rettigheter og eiendomsforhold som egen sak i sameie, i områder der det er sambruk mellom eiendommer eller uklart om det er det, og ved registrering av uregistrert jordsameie. Er det tvist om eiendomsrett, bruksrett eller annet i en slik sak, skal jordskifteretten etter krav fra en part avgjøre tvisten når det trengs for å avgjøre saken (§ 4-4).
Servituttloven § 18 gir jordskifteretten dessuten en egen oppgave. Den avgjør krav om omskiping og avskaffing etter §§ 5 til 7, både i saker for jordskifteretten og som egen sak.
Hva som hører til tingretten
Utenfor disse oppgavene er det tingretten som avgjør tvisten etter vanlige regler for sivile saker. Det gjelder typisk spørsmål om en rett i det hele tatt finnes, og krav om erstatning. Et eksempel er en tvist om en rett er vunnet ved hevd, når saken ikke inngår i en jordskiftesak om sambruk.
Vær oppmerksom på at skillet ikke er skarpt. Jordskifteretten kan avgjøre en tvist om en bruksrett når det trengs for å avgjøre en sak etter § 4-1, men bare etter krav fra en part og bare så langt det trengs. En tvist om en enkelt vei mellom to naboer, uten sambruk av et område, passer ikke automatisk inn under § 4-1.
Hvem kan kreve sak
For jordskifteretten kan krav settes frem av den som eier fast eiendom, den som har rett knyttet til fast eiendom, og av festere (jordskiftelova § 1-5). Retten til å kreve sak kan ingen skrive seg fra. En avtale om å la være er altså ikke bindende.
For tingretten gjelder tvisteloven. Saker for tingretten starter ofte i forliksrådet, og for naboer kan det være aktuelt å vurdere forliksrådet som første trinn før en rettssak.
kilden og brønnstien
Sindre Aune har tinglyst rett til å bruke en sti og hente vann fra en kilde på eiendommen til Nora Fagerli. Retten er fra 1974. De siste ti årene har Nora satt opp et gjerde og en port som gjør stien vanskelig å bruke. Sindre ber om at porten fjernes, men Nora svarer at retten ikke er så vid som Sindre påstår.
Sindre har to ønsker. Han vil ha avklart hva retten omfatter, og han vil at stien flyttes til et sted der den passer bedre for begge. Det første er en tvist om hva retten gir, og det andre er et krav om å flytte bruken. Det andre kan han legge frem for jordskifteretten etter servituttloven § 5, siden han selv vil bære kostnaden, og siden han mener den nye ordningen vil være minst like god for Nora.
Er det strid om hva retten omfatter, må spørsmålet avklares først. Det kan skje i en sak om rettsutgreiing, hvis forholdene ligger til rette for det (§ 4-1 og § 4-4), eller i tingretten. Ønsker Sindre bare en dom på at porten må bort og erstatning for ulempene, er saken en vanlig tvist for tingretten.
Kostnader og anke
For saker etter servituttloven for jordskifteretten gjelder en egen kostnadsregel i § 19. Kostnaden legges på den som krever avgjørelse, med mindre jordskifteretten finner grunn til noe annet. Er omskipningen til nytte for begge parter, kan kostnaden deles med en passende sum på hver. Les mer om kostnadene i jordskifteretten.
Avgjørelser fra jordskifteretten kan ankes til lagmannsretten (jordskiftelova § 8-1). Fristen er vanligvis en måned (§ 8-3). Anke må som hovedregel vente til hele saken er avgjort, men en kjennelse kan ankes med en gang (§ 8-2). Er det anket over en avgjørelse, kan jordskiftet ikke iverksettes før saken er rettskraftig avgjort. Mer om dette finner du i anke fra jordskifteretten.
Slik velger du domstol
Spør deg selv hva du faktisk vil oppnå.
- Vil du ha fastsatt hva en bruksrett omfatter i et område med sambruk mellom eiendommer, er det jordskifteretten.
- Vil du ha en servitutt flyttet, fastlagt nærmere eller avskaffet etter servituttloven, er det jordskifteretten.
- Vil du ha erstatning, eller er hovedspørsmålet om en rett i det hele tatt finnes, er utgangspunktet tingretten.
- Er det både og, må du vurdere om tvisten om innholdet kan tas i en sak om rettsutgreiing for jordskifteretten, ellers først i tingretten.
Samle uansett tinglyste dokumenter, kart, bilder og vitneforklaringer før du tar ut sak.
Kort oppsummert
- Jordskifteretten har bestemte oppgaver, som å fastsette rettigheter i områder med sambruk og avgjøre krav om omskiping eller avskaffing av servitutter.
- Tingretten avgjør som utgangspunkt andre tvister om servitutter, som om en rett finnes og erstatningskrav.
- Eiere og rettshavere kan kreve sak for jordskifteretten, og retten til det kan ikke fraskrives.
- Kostnaden i jordskifteretten legges som hovedregel på den som krever avgjørelse.
- Anke går til lagmannsretten, og fristen er vanligvis en måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.