§ 8-2. Når en jordskifteavgjørelse kan ankes, og utsatt gjennomføring

Paragrafen svarer på to spørsmål: når en avgjørelse kan ankes, og hva som skjer med gjennomføringen av jordskiftet mens anken pågår. Hovedregelen er at anke må vente til jordskifteretten har avgjort hele saken. En part kan altså vanligvis ikke anke delavgjørelser underveis.

Loven har tre unntak. For det første kan en kjennelse (i loven kalt orskurd) ankes så snart den er avsagt. For det andre kan jordskifteretten selv vedta at en avgjørelse kan ankes før hele saken er avgjort. For slike vedtak gjelder tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Den regelen begrenser ankegrunnene for en beslutning til to: at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse, eller at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. For det tredje skal en dom om eiendom eller bruksrett for en som ikke er godkjent som eier eller bruksrettshaver i jordskifteområdet, kunne ankes før hele saken er avgjort. Det samme gjelder for en nabo til jordskifteområdet. Eksempel: En part er misfornøyd med en delavgjørelse midt i saken. Jordskifteretten har ikke vedtatt at den kan ankes før saken er ferdig. Parten må da vente til hele saken er avgjort, med mindre avgjørelsen er en kjennelse.

Anke stanser gjennomføringen. Når noen har brukt rettsmiddel mot en avgjørelse, må jordskiftet ikke settes i verk før saken er rettskraftig avgjort (det vil si at avgjørelsen ikke lenger kan angripes).

Paragrafen bygger på § 8-1, som slår fast at avgjørelser fra jordskifteretten kan ankes til lagmannsretten. Ankefristen står i § 8-3 (vanligvis en måned), og § 8-4 lar en part gi avkall på ankeretten. Ankeerklæringen reguleres av § 8-5. Blir anken trukket tilbake, er det § 8-9 som gjelder, og retten kan avvise anken eller oppheve avgjørelsen under forberedelsen etter § 8-8.