Tvangsgrunnlag forklart: dom, rettsforlik og gjeldsbrev

Hva et tvangsgrunnlag er

Tvangsfullbyrdelse betyr at det offentlige hjelper deg med å få det du har krav på, selv om skyldneren ikke vil. Det kan være utlegg i skyldnerens eiendeler eller lønn når kravet er penger. Loven sier at tvangsfullbyrdelse bare kan begjæres når det finnes et alminnelig eller et særlig tvangsgrunnlag for kravet, og dette tvangsgrunnlaget er tvangskraftig (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1).

Tvangskraftig betyr at grunnlaget kan fullbyrdes nå. En dom, for eksempel, kan ha en frist for oppfyllelse som ennå ikke har gått ut. Så lenge fristen løper, kan du ikke bruke den til å kreve tvangsfullbyrdelse.

Du kan lese mer om hva som skjer videre i hva tvangsfullbyrdelse er. Sjekk også utlegg uten dom for tilfellene der du kan gå rett til namsmannen.

Alminnelige tvangsgrunnlag

De alminnelige tvangsgrunnlagene er dem som kommer fra en domstol eller en annen myndighet, eller fra en avtale som har fått samme styrke. I § 4-1 nevnes blant annet:

• dommer og kjennelser fra norske domstoler
• avgjørelser fra andre norske myndigheter som har virkning som dom
• vedtatte forelegg i straffesak
• voldgiftsdommer
• rettsforlik for norsk domstol, og stadfestede forlik etter voldgiftsloven
• visse avgjørelser fra utenlandske og internasjonale domstoler og myndigheter

Dom. En dom kan begjæres tvangsfullbyrdet når den er rettskraftig og en eventuell frist for oppfyllelse er oversittet (§ 4-12). Lyder dommen på betaling av penger, kan du begjære utlegg når oppfyllelsesfristen er oversittet, selv om dommen ikke er rettskraftig. Har saksøkte stilt sikkerhet, må du vente til dommen er rettskraftig.

Rettsforlik. Et rettsforlik er avtalen partene inngår under en rettssak, og som føres inn i rettsboken. Det kan begjæres tvangsfullbyrdet når oppfyllelsesfristen er oversittet (§ 4-16). Derfor skal retten sørge for at forliket har en oppfyllelsesfrist hvis det skal kunne fullbyrdes (tvisteloven § 19-11 tredje ledd).

Forelegg. Et forelegg er et tilbud om straff, ofte en bot, som den siktede har vedtatt. Det kan fullbyrdes straks det er vedtatt (§ 4-14).

Særlige tvangsgrunnlag: gjeldsbrev og andre

Særlige tvangsgrunnlag er de som er listet opp i reglene for hver type tvangsfullbyrdelse. For utlegg står de i § 7-2. Den som skal få utlegg etter et særlig tvangsgrunnlag, kan ofte gå direkte til namsmannen uten dom.

De viktigste etter § 7-2 er:

• et gjeldsbrev som lyder på en bestemt sum og som inneholder en vedtakelse av at gjelden kan inndrives uten søksmål. Utstederens underskrift må være bekreftet av to myndige vitner, eller på en måte som følger av forskrift
• veksler og sjekker som loven nevner
• beslutning om tvangsmulkt, administrativ sanksjon eller disiplinærstraff fra offentlig myndighet
• en elektronisk gjeldserklæring til en finansinstitusjon som inneholder samme klausul om inndriving uten søksmål

Gjeldsbrevet kan også være tvangsgrunnlag mot en kausjonist, men bare hvis påskriften har inndrivingsklausulen og underskriften er bekreftet på samme måte.

Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at du har sendt skriftlig varsel til skyldneren (§ 4-18). Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen og må opplyse om at fullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke oppfylles. Dette varselet kan ikke frafalles på forhånd.

Hva skyldneren kan gjøre

Forskjellen på alminnelige og særlige tvangsgrunnlag viser seg i hvilke innvendinger skyldneren kan komme med (§ 4-2).

Mot et alminnelig tvangsgrunnlag, som en dom, er innvendingene sterkt begrenset. Skyldneren kan bare hevde at grunnlaget ikke kommer fra en instans som kan treffe en slik avgjørelse, at det er uklart eller selvmotsigende, eller at det av andre grunner ikke kan fullbyrdes. Mot selve kravet gjelder bare innvendinger som er oppstått så sent at de ikke kunne vært tatt med før avgjørelsen. Har du betalt etter dommen, er dette en slik innvending.

Mot et særlig tvangsgrunnlag, som et gjeldsbrev, kan skyldneren fremsette enhver innvending som kunne vært fremsatt i et søksmål. Et gjeldsbrev gir med andre ord en raskere vei til namsmannen, men et svakere vern mot innvendinger enn en dom gir.

Kort oppsummert

• Et tvangsgrunnlag er det du må ha for å kunne be namsmannen om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1).
• Alminnelige tvangsgrunnlag er blant annet dommer, kjennelser, vedtatte forelegg, voldgiftsdommer og rettsforlik.
• Særlige tvangsgrunnlag, som et gjeldsbrev med inndrivingsklausul, krever to ukers varsel til skyldneren før du kan begjære fullbyrdelse.
• Mot et alminnelig tvangsgrunnlag kan skyldneren komme med få innvendinger. Mot et særlig kan hun komme med alle som kunne vært fremmet i et søksmål.
• Grunnlaget må være tvangskraftig, for eksempel ved at en oppfyllelsesfrist er oversittet.