Trygdeavgift på lønn: hva den er og hvordan den beregnes
Trygdeavgift er en prosentsats av personinntekten din, og for lønn er satsen 7,6 prosent i 2026. Avgiften beregnes ikke når inntekten er inntil 99 650 kroner. Over grensen kan avgiften likevel ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger grensen. Stortinget fastsetter satsene hvert år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva trygdeavgift er
Trygdeavgift er en avgift til folketrygden som betales av personinntekt. Den er en egen post i skatteberegningen ved siden av skatten på alminnelig inntekt. Se hva trygdeavgift er og om den er en skatt.
Folketrygdloven sier at trygdeavgiften fastsettes i prosent av personinntekt etter skatteloven § 12-2 (folketrygdloven § 23-3). Personinntekt omfatter blant annet fordel vunnet ved arbeid, og dermed lønn (skatteloven § 12-2). Stortinget fastsetter satsene hvert år.
Grunnlaget og satsene
For lønnstakere er personinntekten i hovedsak lønnen din. Fradrag som minstefradrag og personfradrag brukes ved beregning av alminnelig inntekt og påvirker ikke trygdeavgiften. Trygdeavgiften beregnes derfor av lønnen før disse fradragene. Har du for eksempel en lønn på 300 000 kroner, er det 300 000 kroner som danner grunnlaget, og ikke inntekten etter minstefradrag.
Satsen avhenger av hva slags inntekt det er. Folketrygdloven deler dem i lav, mellom og høy sats. Lønn og annen godtgjørelse for arbeid betaler mellomsats. Pensjon og personinntekt for personer under 17 år eller over 69 år betaler lav sats. Annen personinntekt, som næringsinntekt, betaler høy sats.
For 2026 oppgir Skatteetaten disse satsene: 7,6 prosent på lønn for personer mellom 17 og 69 år, 5,1 prosent på lønn for personer under 17 eller over 69 år og på pensjon, og 10,8 prosent på annen næringsinntekt. Satsene kan endres fra år til år, siden de vedtas av Stortinget hvert år.
Nedre grense
Loven sier at det ikke skal betales trygdeavgift når inntekten er inntil 99 650 kroner. Avgiften må heller ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den delen av inntekten som overstiger 99 650 kroner (§ 23-3). Grensen gjelder personinntekten din samlet, ikke hver enkelt arbeidsgiver.
Dette virker som en trapp. Har du lønn rett over grensen, betaler du en liten del av den overskytende inntekten, og avgiften vokser etter hvert til den vanlige satsen tar over. Tjener du mye mer, spiller grensen liten rolle.
Hvem som trekker avgiften
Du trenger ikke regne ut avgiften selv for å få den riktig. Men det er nyttig å vite hvordan tallet blir til, så du kan kontrollere lønnsslippen og skatteoppgjøret.
Arbeidsgiveren trekker trygdeavgift sammen med skatten, etter skattekortet, når du får lønn. Du ser trekket på lønnsslippen. Skattekortet tar utgangspunkt i forventet inntekt for året, så trekket kan bli feil hvis inntekten din endres. Den endelige trygdeavgiften beregnes i skatteoppgjøret, ut fra inntekten du faktisk hadde. Du kan se beløpet i skatteoppgjøret og i skattemeldingen din. Er lønnen i skattemeldingen riktig, skal trygdeavgiften være det også.
Arbeidsgiveravgift er noe annet. Den betaler arbeidsgiveren selv, i tillegg til lønnen, og den trekkes ikke fra deg (folketrygdloven § 23-2).
Hvis du har flere inntekter
Mange har lønn fra to arbeidsgivere i løpet av et år, for eksempel ved jobbskifte, eller en deltidsjobb ved siden av studiene. Avgiften fastsettes til slutt av samlet inntekt for året, så det er skatteoppgjøret som viser det endelige beløpet.
Har du lønn fra flere arbeidsgivere eller kombinerer lønn og pensjon, legges inntektene sammen når avgiften beregnes. Hver inntektstype har sin sats. Det kan føre til at trekket underveis ikke treffer helt, og at du får restskatt eller tilgode i oppgjøret.
Næringsinntekt har egen sats, og den er høyere. En som både er ansatt og driver et lite foretak ved siden av, betaler altså ulik sats på de to delene. Les mer om forskuddstrekk hvis du lurer på hvordan trekket gjøres underveis.
Nina og Per-Erik
Nina Hagen har en årslønn på 460 000 kroner. Trygdeavgiften er 7,6 prosent av lønnen, altså 34 960 kroner. Grensen på 99 650 kroner er langt under, og begrensningen på 25 prosent virker ikke.
Per-Erik Eliassen jobber deltid og tjener 110 000 kroner i 2026. Med 7,6 prosent ville avgiften vært 8 360 kroner. Men avgiften kan ikke utgjøre mer enn 25 prosent av det som overstiger 99 650 kroner. Det overskytende er 10 350 kroner, og 25 prosent av det er 2 587,50 kroner. Per-Erik betaler derfor omtrent 2 588 kroner i trygdeavgift. Tjener han under 99 650 kroner, betaler han ingenting.
Kort oppsummert
- Trygdeavgift beregnes i prosent av personinntekt, og for lønn er satsen 7,6 prosent i 2026.
- Lav, mellom og høy sats gjelder ulike inntektstyper. Lønn betaler mellomsats.
- Er inntekten inntil 99 650 kroner, betales ingen avgift. Over grensen kan avgiften ikke bli mer enn 25 prosent av det som overstiger den.
- Arbeidsgiver trekker trygdeavgiften sammen med skatten, og skatteoppgjøret gjør opp det riktige beløpet.
- Trygdeavgift lønn beregning: grunnlaget er lønnen før minstefradrag og personfradrag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.