Særkullsbarnet samtykket til uskifte – kan det trekkes tilbake senere?

Hodan samtykket for lengst, nå er forholdet til stemoren anstrengt

Hodan ga sitt samtykke til at stemoren kunne sitte i uskifte tre år før faren døde, den gangen alle i familien kom godt overens og feiret høytider sammen uten friksjon. Faren gikk bort for fire år siden etter en kort sykdomsperiode, og stemoren har siden sittet i uskifte med boligen og sparepengene, akkurat slik samtykket la opp til den gangen det ble gitt. De siste to årene har forholdet mellom Hodan og stemoren blitt merkbart dårligere, blant annet fordi Hodan mener stemoren bruker penger raskere enn hun burde på reiser og oppussing, og fordi kontakten mellom dem for øvrig har blitt sjeldnere og mer anstrengt. Hodan lurer nå på om hun kan trekke det gamle samtykket tilbake og kreve skifte med en gang, rett og slett fordi hun ikke lenger ønsker den samme ordningen som hun en gang sa seg fornøyd med.

Å trekke tilbake samtykke uskifte er noe annet før det er brukt enn etter

Så lenge samtykket ennå ikke har fått noen praktisk betydning, altså før faren i det hele tatt døde, sto Hodan fritt til å endre mening uten at noe var tapt for stemoren. Etter dødsfallet er situasjonen en helt annen: stemoren har faktisk tatt over formuen i tillit til at samtykket sto ved lag, og har innrettet sin egen økonomi og livssituasjon deretter i flere år. Loven gir ingen uttrykkelig regel om at et samtykke kan trekkes tilbake ensidig etter at uskifte etter arveloven § 15 faktisk er etablert, og en ren omvurdering fra Hodans side, uten noe mer konkret å vise til enn at forholdet har blitt vanskeligere, er trolig ikke nok alene til å reversere noe som allerede har fått virkning i fire år.

Grunnlag som faktisk kan gi rett til skifte likevel

Det Hodan derimot kan gjøre, er å vurdere om stemorens pengebruk går utover det som er lov etter arveloven § 23 om gaver i misforhold til formuen, eller om forvaltningen samlet sett er så dårlig at den utgjør vanstyre som gir grunnlag for tvungent skifte etter arveloven § 28. Dette er to selvstendige grunnlag, uavhengig av selve samtykket som sådan, og begge krever noe mer konkret enn en subjektiv følelse av at ting ikke lenger fungerer like godt som før. Hodan begynte derfor å be om en enkel årlig oversikt over formuen fra stemoren, nettopp for å kunne vurdere om noen av de to grunnlagene faktisk er oppfylt i praksis, i stedet for å bygge en sak utelukkende på magefølelse og et forhold som har blitt kjøligere over tid.

Hvorfor et gammelt samtykke ikke automatisk kan gjøres om

Årsaken til at loven er streng her, handler om forutsigbarhet for den som sitter i uskifte. Stemoren har antagelig latt være å søke andre løsninger, kanskje ikke bygget opp egen formue på samme måte hun ellers ville gjort, nettopp fordi hun stolte på at samtykket sto fast. Skulle et særkullsbarn fritt kunne trekke et gammelt samtykke tilbake bare fordi familieforholdet er blitt vanskeligere, ville hele poenget med et bindende samtykke falle bort, og ingen gjenlevende ektefelle kunne noen gang stole på en slik avtale når de først planla livet sitt videre etter et dødsfall. Nettopp denne forutsigbarheten er noe av grunnen til at loven ikke åpner for en enkel angrerett når samtykket allerede har fått betydning for hvordan en annen person har innrettet livet sitt.

Hva Hodan bør gjøre fremover

Hodan tok kontakt med en advokat for å få en konkret vurdering av om stemorens pengebruk faktisk kvalifiserer som vanstyre eller ulovlige gaver, ikke for å forsøke å angre på selve samtykket direkte. Vurderingen kostet henne rundt 3 500 kroner for et par timers gjennomgang av regnskapet stemoren la frem. Konklusjonen var at pengebruken lå innenfor det som er normalt, selv om Hodan personlig var uenig i enkelte valg, og saken endte derfor uten noe krav om skifte, i alle fall foreløpig.

Kort oppsummert

• Å trekke tilbake samtykke uskifte etter at det allerede er virksomt, lar seg normalt ikke gjøre bare fordi noen har ombestemt seg.
• Er samtykket derimot gitt på forhånd og ennå ikke satt ut i livet, står den som ga det, friere til å endre mening.
• Gaver i misforhold til formuen etter arveloven § 23 og reelt vanstyre etter § 28 er selvstendige grunnlag for skifte.
• Et rent ønske om å avslutte ordningen, uten et av disse grunnlagene, gir normalt ikke rett til å kreve skifte.
• En advokat kan vurdere om et konkret regnskap faktisk viser vanstyre, ofte for noen få tusen kroner i timesbruk.