Har tolken taushetsplikt om det jeg forteller?
Ja, tolken har taushetsplikt om det du forteller. Tolkeloven § 15 sier at forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder tilsvarende for tolker. Er fagpersonen i samtalen bundet av strengere taushetsplikt, gjelder den også for tolken. Det offentlige organet skal gjøre tolken kjent med plikten og kan kreve skriftlig bekreftelse. Taushetsplikten kan ikke omgås ved at tolken forteller videre til andre.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva tolkeloven § 15 sier
Etter tolkeloven § 15 første ledd gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e tilsvarende for tolker. Se hele tolkeloven.
Forvaltningsloven § 13 sier at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det vedkommende får vite om noens personlige forhold. Plikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet. Les forvaltningsloven § 13 hvis du vil se ordlyden.
Det betyr at tolken ikke kan fortelle andre hva som ble sagt i møtet om din helse, økonomi, familie eller andre personlige forhold.
Strengere taushetsplikt hos fagpersonen
Bestemmelser om taushetsplikt i andre lover gjelder tilsvarende for tolken dersom de kommer til anvendelse på det enkelte oppdraget (§ 15 andre ledd). Er fagpersonen i samtalen bundet av strengere taushetsplikt enn det som følger av første ledd, gjeldgjelder den strengere plikten tilsvarende for tolken.
Et eksempel er en samtale med helsepersonell. Helsepersonell har egne regler om taushetsplikt, og disse følger da tolken inn i rommet. Hva som nøyaktig står i hver enkelt særlov, må du se i den loven.
Hva organet må gjøre
Det offentlige organet som bruker tolk, skal sørge for at tolken gjøres kjent med taushetsplikten (§ 15 tredje ledd). Organet kan kreve at tolken skriftlig bekrefter at innholdet i reglene om taushetsplikt er kjent. Det er derfor vanlig at du kan se at tolken blir spurt om å signere noe, og du kan be om å få vite at det er gjort.
Dokumenter og annet materiale som inneholder taushetsbelagte opplysninger, skal oppbevares på en betryggende måte (§ 15 fjerde ledd). Etter et tolkeoppdrag skal materialet leveres tilbake til oppdragsgiver eller destrueres. Tolken kan altså ikke beholde notater eller kopier.
God tolkeskikk og habilitet
Taushetsplikten er en del av et større sett krav til tolken. Etter § 14 skal tolken opptre i samsvar med god tolkeskikk, og det innebærer blant annet at tolken ikke misbruker informasjon tolken har fått kjennskap til gjennom tolkingen. Tolken skal også være upartisk.
Etter § 16 skal en tolk ikke påta seg oppdrag hvis tolken er inhabil, og skal informere oppdragsgiver så snart som mulig om forhold som gjør eller kan gjøre tolken inhabil. Det kan for eksempel være at tolken kjenner deg eller en annen i saken personlig. I et lite språkmiljø er det ikke uvanlig. Da kan du be om en annen tolk.
Henrik og tolken som kjente familien
Henrik er innkalt til en samtale med helsetjenesten i kommunen om sin egen sykdom. Han kommer fra et lite språkmiljø. Tolken som møter opp, viser seg å være gift med en fetter av Henriks kone og kjenner familien fra før.
Henrik er redd for at opplysninger kan komme videre i miljøet. Taushetsplikten gjelder tolken på samme måte som for ansatte i forvaltningen, så tolken har som hovedregel ikke lov til å fortelle om det som blir sagt. Men Henrik kan også si fra om forholdet. Tolkeloven § 16 sier at en tolk skal informere om forhold som kan gjøre tolken inhabil, og tolken tar selv stilling til sin egen habilitet. Henrik kan be organet om en annen tolk. Det er helsetjenesten som må vurdere om en tolk med slik tilknytning likevel er forsvarlig i situasjonen.
Hvis taushetsplikten brytes
Enhver kan varsle Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om tolker som ikke overholder kravene i §§ 14 til 16, herunder taushetsplikten (§ 19). Direktoratet skal vurdere varsler som gjelder statsautoriserte tolker og tolker i Nasjonalt tolkeregister. Direktoratet kan kreve at offentlige organer gir de opplysningene som er nødvendige for å vurdere saken. Loven åpner også for reaksjoner som advarsel, utestenging og tilbakekall av bevilling (§§ 20 og 21).
Spørsmål om erstatning eller straff avhenger av den konkrete saken og av annen lovgivning enn tolkeloven.
Når tolken har sett papirer om deg
Tolker får ofte se dokumenter, for eksempel legeerklæringer, brev eller vedtak, for å kunne tolke riktig. Slike dokumenter og annet materiale med taushetsbelagte opplysninger skal oppbevares betryggende (§ 15 fjerde ledd). Tolken skal ikke ta kopier med seg. Du kan spørre organet om hva som gjøres med materialet etter møtet.
Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet, slik forvaltningsloven § 13 tredje ledd sier om den som har utført tjeneste for et forvaltningsorgan.
Kort oppsummert
- Tolken har taushetsplikt om det du forteller, etter tolkeloven § 15 og forvaltningsloven §§ 13 til 13 e.
- Er fagpersonens taushetsplikt strengere, gjelder den også for tolken.
- Organet skal gjøre tolken kjent med plikten og kan kreve skriftlig bekreftelse.
- Tolken skal være upartisk og ikke inhabil, og kan skiftes ut hvis det er en personlig tilknytning.
- Enhver kan varsle Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om tolker som bryter kravene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.