På denne siden
På denne siden
Skatt og avgift

Hvorfor er det to forskjellige kurser på aksjen i skattemeldingen?

4 min lesetid|skatteloven
Kort svar

De to kursene gjelder to ulike formål. Kjøps- eller salgskursen er prisen du faktisk betalte eller fikk, og den brukes til å regne ut gevinst eller tap. Formuesverdien beregnes i stedet av kursen 1. januar, med en rabatt for børsnoterte aksjer: de verdsettes til 80 prosent av kursverdien. Derfor kan samme aksje stå med to ulike verdier uten at noe er feil.

Bygger på§ 10-32§ 4-1§ 4-12skatteloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hva de to kursene brukes til

Skattemeldingen har to ulike behov for å vite hva en aksje er verdt. Det ene er inntekten: Selger du aksjen, må skattemyndighetene vite hva du fikk og hva du betalte, for å beregne gevinsten. Det andre er formuen: Eier du aksjen 1. januar, regnes den med i formuen du betaler formuesskatt av.

Disse to oppgavene bruker forskjellige tall. Gevinsten bygger på faktiske priser på bestemte tidspunkter. Formuen bygger på en stikkdag. Ser du to kurser på samme aksje, er det som regel én av hver sort.

Kursen som brukes for gevinst og tap

Gevinst ved salg er vederlaget minus aksjens inngangsverdi, jf. skatteloven § 10-32 første ledd. Inngangsverdien er det du har betalt for aksjen, med tillegg av kostnader til megler ved kjøpet. Kursen du kjøpte til og kursen du solgte til, er altså de tallene som teller.

Verdiutviklingen mens du eier aksjen, gir ingen skatt. Går aksjen fra 100 til 200 kroner og du beholder den, har du ingen skattepliktig gevinst. Gevinsten oppstår først når du selger, og beregnes av salgskursen. Slik skatt på aksjegevinst fungerer, er forklart i artikkelen om hvordan du skatter av aksjegevinst.

Kursen som brukes for formuen

Formuesskatten bygger på skatteloven § 4-1, som sier at formuen settes til omsetningsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret av eiendelene dine, med fradrag for gjeld. Skattefastsettingsåret er året etter inntektsåret. For inntektsåret 2025 er det altså kursen 1. januar 2026 som gjelder.

For aksjer gir skatteloven § 4-12 nærmere regler. Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 80 prosent av kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Det er derfor formuesverdien i skattemeldingen er lavere enn børskursen ganger antall aksjer. Rabatten på 20 prosent ligger i loven og er ikke en feil i tallene.

Stikkdagen betyr også at det bare er aksjene du eier akkurat 1. januar som kommer med. Aksjer du solgte i desember, er ikke med i formuen. Aksjer du kjøpte siste handledag før nyttår, er med til full kursverdi den dagen. Hva kursen var midt i året, har ingen betydning for formuen.

Fond verdsettes litt annerledes. En andel i et verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar, men aksjeandelen i fondet regnes bare med 80 prosent. Det betyr at et rent aksjefond får en formuesverdi nær 80 prosent av andelsverdien, mens et rentefond verdsettes til fullt beløp.

Når aksjene ikke er børsnotert

For ikke-børsnoterte aksjer finnes ingen daglig kurs. Etter § 4-12 annet ledd verdsettes aksjen til 80 prosent av aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi, og tallet hentes fra selskapet 1. januar året før skattefastsettingsåret. Det er altså en annen dato enn for børsnoterte aksjer, og regnestykket bygger på selskapets regnskap og eiendeler, ikke på handelskurser.

Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 80 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret.

Eksempel

Linn og de to kursene

Linn Strand kjøpte 200 aksjer i et børsnotert selskap i mars 2025 til 150 kroner stykket. Kjøpesummen var 30 000 kroner, og dette er inngangsverdien hennes. 1. januar 2026 står kursen i 210 kroner.

Kursverdien 1. januar er 200 ganger 210, altså 42 000 kroner. Formuesverdien er 80 prosent av dette, 33 600 kroner. Det er tallet som går inn i formuen hennes. Hun har ikke solgt, så hun har ingen skattepliktig gevinst på de 12 000 kronene aksjene har steget.

I august 2026 selger Linn aksjene til 240 kroner, til sammen 48 000 kroner. Gevinsten er 48 000 minus 30 000, altså 18 000 kroner. Den skattlegges i inntektsåret 2026 etter oppjustering med 1,72, som 30 960 kroner alminnelig inntekt. Salgskursen på 240 kroner, ikke kursen 1. januar, er det som avgjør gevinsten. I formuen 1. januar 2027 har hun ikke lenger aksjene.

Når tallene i skattemeldingen ser ulike ut

Står det én kurs for hva du betalte og en annen for 1. januar, er det normalt riktig. Er derimot antall aksjer eller kursen 1. januar annerledes enn i din egen oversikt fra megler eller bank, er det noe du må få rettet før du leverer, for skatteforvaltningsloven § 8-1 krever riktige og fullstendige opplysninger.

Er formuesverdien lavere enn børskursen ganger antall aksjer, forklarer rabatten på 80 prosent det. Du skal ikke rette den opp, og du kan ikke velge bort at gevinst og formuesverdi bygger på ulike kurser.

Kort oppsummert

  • Kjøps- og salgskursen brukes til å regne ut gevinst eller tap, og inngangsverdien er det du faktisk betalte.
  • Formuesverdi per 1. januar settes til 80 prosent av kursverdien for børsnoterte aksjer (skatteloven § 4-12).
  • Formuesverdien følger aksjekursen 1. januar og er en stikkdagsverdi. Verdiøkning uten salg gir ikke skattepliktig gevinst.
  • Fond verdsettes til andelsverdi, med bare 80 prosent for aksjeandelen.
  • Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes etter selskapets formuesverdi, ikke etter en kurs.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak