Tilleggsskatt: når du får den, og hvordan du kan unngå den

Hva tilleggsskatt er, og hvem den rammer

Tilleggsskatt er en økonomisk reaksjon fra skattemyndighetene. Den kommer i tillegg til skatten du skulle betalt, og den kommer i tillegg til renter. Du får tilleggsskatt hvis du gir uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi en opplysning du plikter å gi, når dette kan føre til en skattemessig fordel (skatteforvaltningsloven § 14-3).

Legg merke til hva som ikke står i bestemmelsen. Du trenger ikke ha gjort det med vilje, og du trenger ikke ha vært uforsiktig. Det er nok at opplysningene var feil eller mangelfulle og at de kunne gitt deg en lavere skatt. Loven sier at tilleggsskatt ilegges, og det er ikke en vurdering av hvem som fortjener den.

Unntaket er forhold som må anses unnskyldelige (§ 14-3 andre ledd). Loven gir ikke noen liste over hva som er unnskyldelig. Vurderingen er konkret og tar utgangspunkt i hva du kunne og burde forstå.

Tilleggsskatt kan ilegges alle som har plikt til å gi opplysninger: lønnstakere, utleiere, aksjonærer, selvstendig næringsdrivende og arbeidsgivere. Det vanligste i skattemeldingen er glemt inntekt, uriktig fradrag og uoppgitt formue.

Slik beregnes tilleggsskatten

Tilleggsskatten er en prosentandel av den skattemessige fordelen du fikk eller kunne fått. Hovedsatsen er 20 prosent (§ 14-5). Den settes ned til 10 prosent når opplysningene som mangler eller er feil, også er gitt av arbeidsgiver eller andre som har plikt til å rapportere dem, for eksempel banker og digitale plattformer.

Beregningsgrunnlaget er skatten du slapp unna. Tillegg i formue og inntekt regnes som den øverste delen av det du har, slik at skatten beregnes med høyeste sats. Har du et underskudd, beregnes tilleggsskatten av den skatten som ville blitt fastsatt på den unndratte formuen eller inntekten.

Ved tidfestingsfeil (en inntekt som er ført i feil år) regnes tilleggsskatten av nettofordelen ved utsettelsen, ikke av hele skatten.

Eksempel: Tuan leier ut et rom og tjente 60 000 kroner uten å oppgi det. Anta at skatten som ble unngått, er 13 200 kroner. Tilleggsskatten blir da 20 prosent av det, altså 2 640 kroner. I tillegg må han betale selve skatten og renter. Hadde en utleieplattform også rapportert beløpet til Skatteetaten, var satsen 10 prosent, altså 1 320 kroner.

Tilleggsskatt fastsettes ikke når den for det enkelte forholdet blir under 1 000 kroner (§ 14-4).

Når du slipper tilleggsskatt

Loven nevner flere unntak i § 14-4, og de gjelder som regel uavhengig av hverandre:

• Det gjelder riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen.
• De uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil.
• Du retter eller utfyller frivillig opplysningene du har gitt, slik at riktig skatt kan fastsettes.
• Tilleggsskatten for det enkelte forholdet blir under 1 000 kroner.
• Den skattepliktige er død.

Det kommer i tillegg til unntaket i § 14-3 for unnskyldelige forhold. Tilleggsskatt som allerede er ilagt, faller ikke bort fordi noe annet rettes etterpå.

Forhåndsutfyllingen viser likevel ikke alt som skal være med. Skatteetaten har bare det andre har rapportert, og skattemeldingen er din.

Frivillig retting: hva som må til

Det viktigste unntaket i praksis er frivillig retting. Du kan rette eller utfylle opplysninger du har gitt tidligere, slik at riktig skatt kan fastsettes, og da fastsettes ikke tilleggsskatt (§ 14-4). Rettingen må imidlertid være frivillig i lovens forstand. Den gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller av opplysninger skattemyndighetene har fått fra andre.

Det betyr at tidspunktet har noe å si. Har Skatteetaten allerede sendt et varsel, eller hatt opplysninger fra for eksempel en bank eller en plattform som tilsier at noe er feil, er det for sent å regne rettingen som frivillig. Det samme gjelder hvis Skatteetaten har varslet kontroll.

Du retter ved å levere endringsmelding. Den må være kommet fram senest tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen (§ 9-4). Skattemyndighetene kan selv ta opp saker til endring i fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, og i ti år dersom det ilegges skjerpet tilleggsskatt eller ikke ilegges tilleggsskatt fordi frivillig retting er gjort (§ 12-6).

Selv om du slipper tilleggsskatten, må du betale den riktige skatten. Det kommer renter på økningen fra forfallstidspunktet.

Skjerpet tilleggsskatt og straff

Er feilen gjort med vilje eller ved grov uaktsomhet, kan skjerpet tilleggsskatt ilegges i tillegg til vanlig tilleggsskatt (§ 14-6). Den er 20 eller 40 prosent av skatten som er eller kunne vært unndratt. Unntakene i § 14-4 gjelder også her.

Straffeloven har egne regler om skattesvik. Skattesvik kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, og grovt skattesvik med fengsel inntil seks år (straffeloven §§ 378 og 379). Grovt uaktsomt skattesvik kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år (§ 380).

Skillet mellom tilleggsskatt og straff er stort. Tilleggsskatt er en administrativ reaksjon, og den avgjøres av Skatteetaten. Straff avgjøres av politi og domstoler. En vanlig glemsel eller misforståelse ender nesten alltid som ren tilleggsskatt eller som ingenting. Straff er forbeholdt de grove sakene.

Varsel, vedtak og klage

Før et vedtak om tilleggsskatt treffes, skal du varsles og få en passende frist til å uttale deg (§ 5-6). Forhåndsvarselet skal forklare hva saken gjelder, slik at du kan ivareta dine interesser. Du har også rett til å se saksdokumentene i din egen sak (§ 5-4), slik at du vet hva Skatteetaten bygger på. Bruk fristen. Det er her du kan forklare hvorfor forholdet er unnskyldelig, eller legge fram opplysninger som viser at beløpet er feil.

Tilleggsskatt kan fastsettes samtidig med skatten den skal beregnes av, eller senere i et særskilt vedtak. Fristene for å ta opp saken følger § 12-6 til § 12-8 (§ 14-3 tredje ledd).

Er du uenig i vedtaket, kan du klage, også når du mener at du ikke har gjort noe galt. Klagefristen er seks uker (§ 13-4), og klageinstans for fastsetting av inntektsskatt er Skatteklagenemnda. Vedtak om tilleggsskatt skal ikke iverksettes før klagefristen er ute eller klagen er avgjort (§ 14-10). Vil du bringe saken inn for domstolene, kan du be om at vedtaket ikke iverksettes før søksmålsfristen er utløpt eller dommen foreligger.

Slik unngår du tilleggsskatt

De fleste unngår tilleggsskatt ved å gjøre få og enkle ting.

Gå gjennom hele skattemeldingen før du leverer. Forhåndsutfyllingen viser det andre har rapportert, men ikke alt. Leieinntekt utenom plattform, salg av aksjer og krypto utenfor norske tjenester, utenlandsk inntekt og gevinst ved salg av verdisaker må du ofte føre selv.

Sjekk fradragene. Fører du et fradrag du ikke kan dokumentere, er det en uriktig opplysning hvis kravet ikke holder.

Oppdager du en feil etter at du har levert, rett den med en gang med en endringsmelding. Det er billigere og tryggere enn å vente. Rettingen må skje før Skatteetaten har tatt kontakt eller har fått opplysninger fra andre.

Ta vare på dokumentene i fem år eller mer, siden Skatteetaten kan ta opp saker så langt tilbake. Mottar du et forhåndsvarsel, svar innen fristen.

Kort oppsummert

• Tilleggsskatt ilegges når du gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til skattemessige fordeler, uavhengig av om du har gjort det med vilje.
• Satsen er normalt 20 prosent av skatten du unngikk, og 10 prosent når opplysningene også er gitt av arbeidsgiver eller andre.
• Du slipper tilleggsskatt når forholdet er unnskyldelig, ved frivillig retting før kontroll, ved åpenbare regne- eller skrivefeil og når beløpet er under 1 000 kroner.
• Skal du unngå tilleggsskatt, må du rette feil før Skatteetaten tar kontakt eller får opplysningene fra andre.
• Skjerpet tilleggsskatt og straff krever forsett eller grov uaktsomhet.