Får jeg tilleggsskatt når regnskapsføreren gjorde feilen?

Det er du som er skattepliktig

Skatteforvaltningsloven § 8-1 sier at den som skal levere skattemelding, skal gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre aktsomt og lojalt. Plikten ligger på den skattepliktige. Du kan la en fullmektig hjelpe deg med å levere meldingen (§ 5-3 og § 8-15), men plikten til å gi riktige opplysninger følger fortsatt deg.

Tilleggsskatt etter § 14-3 ilegges «skattepliktig» som gir uriktig eller ufullstendig opplysning eller unnlater å gi en opplysning han har plikt til å gi. Loven har ingen egen regel om hva som gjelder når en regnskapsfører eller rådgiver har gjort feilen. Vedtaket rettes mot den skattepliktige.

I praksis legges det til grunn at du står ansvarlig for feil fra dem du har engasjert til å hjelpe deg. Du må derfor regne med at tilleggsskatt er den vanlige følgen, og at du må påberope unnskyldelig forhold for å slippe.

Når feilen kan være unnskyldelig

Tilleggsskatt ilegges ikke «når skattepliktiges eller trekkpliktiges forhold må anses unnskyldelig» (§ 14-3 annet ledd). Loven sier ikke hva som er unnskyldelig. Det avgjøres i hver sak.

Hvor mye du selv har bidratt, har betydning. Hva har du gitt regnskapsføreren av opplysninger? Var de riktige og fullstendige? Fikk du en kopi av skattemeldingen før den ble levert, og var det noe du burde ha oppdaget? Har du gitt regnskapsføreren uriktige tall, eller holdt tilbake kvitteringer, vil forholdet vanskelig kunne kalles unnskyldelig. Har du levert alt som skulle til, og feilen er helt og holdent regnskapsførerens, er det større grunn til å anføre at forholdet er unnskyldelig. Det er likevel ikke gitt at du når fram.

Riktige og fullstendige opplysninger som er forhåndsutfylt i skattemeldingen, gir ikke tilleggsskatt (§ 14-4 a). Det hjelper deg ikke når feilen ligger i noe regnskapsføreren selv har lagt til.

Erstatning fra regnskapsføreren

Skattemyndighetene ilegger tilleggsskatt til deg, ikke til regnskapsføreren. Mellom deg og regnskapsføreren gjelder de vanlige reglene om erstatning ved feil i en tjeneste. Skyldes feilen at regnskapsføreren ikke har gjort jobben forsvarlig, kan du ha et krav om å få dekket tapet, og tilleggsskatten kan være en del av det. Om kravet fører fram, avhenger av hva som er avtalt og hva regnskapsføreren faktisk har gjort feil.

Dette kravet er adskilt fra saken hos skattemyndighetene. Du må forholde deg til varselet fra Skatteetaten uansett hva som skjer med erstatningskravet.

Slik møter du varselet om tilleggsskatt

Før tilleggsskatt ilegges, skal du få et varsel, og fristen for å uttale deg er minst tre uker (§ 14-8). Svar innen fristen. Legg ved dokumentasjon på hva du leverte til regnskapsføreren og når, og beskriv hva du ikke kunne ha oppdaget selv. Er vedtaket fattet, er klagefristen seks uker.

Frivillig retting

Oppdager du selv at regnskapsføreren har gjort en feil, kan du rette den før skattemyndighetene har satt i gang kontroll. Etter § 14-4 d fastsettes ikke tilleggsskatt når du frivillig retter eller utfyller opplysninger slik at riktig skatt kan fastsettes, så lenge rettingen ikke er framkalt av kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller av opplysninger skattemyndighetene har fått fra andre. Se også spørsmålet om frivillig retting for å unngå tilleggsskatt.

Er det skjerpet tilleggsskatt eller en anmeldelse etter straffeloven §§ 378–380, er fristen for å ta saken opp ti år (§ 12-6). Den vanlige fristen er fem år.

Kort oppsummert

• Tilleggsskatt feil regnskapsfører: tilleggsskatten rettes mot deg som skattepliktig, og feil fra regnskapsføreren regnes normalt som din egen.
• Tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet må anses unnskyldelig (§ 14-3 annet ledd).
• Hva du selv har gitt regnskapsføreren, og hva du har signert, har betydning for den vurderingen.
• Du kan ha et erstatningskrav mot regnskapsføreren etter vanlige regler, men skattemyndighetene forholder seg til deg.
• Frivillig retting før kontroll gir ingen tilleggsskatt (§ 14-4 d).