Får jeg tilleggsskatt for en åpenbar regnefeil i skattemeldingen?

Hva er en åpenbar regne- eller skrivefeil?

Loven bruker ordet «åpenbare», og det er det som avgjør. En feil er åpenbar når den er til å se, uten at noen må gjette hva du mente. Typiske tilfeller er et siffer som er tastet feil, et komma på feil plass, to tall som er byttet om, eller en sum som ikke stemmer med postene du har lagt sammen.

Et godt tegn er at andre tall i skattemeldingen eller vedleggene dine viser hva som er riktig. Står det 18 500 kroner i fradrag, men kvitteringene du selv har oppgitt summerer seg til 1 850, kan ingen være i tvil om hva som skjedde.

Det er verre hvis du har ført opp et beløp som er mulig. Et tall som ser ut som en vanlig utgift, men som egentlig er for høyt, er ikke åpenbart feil, selv om du kan huske at du tastet feil. Da må du forklare og dokumentere, og Skatteetaten bestemmer om de godtar det.

Loven sier ikke hva som skal til for å bevise at feilen var en skrivefeil. I praksis hjelper det å kunne vise til dokumenter som ble laget før feilen ble oppdaget.

Feil som ikke er regne- eller skrivefeil

Misforståelser om regler faller utenfor. Hvis du trodde du hadde rett til et fradrag du ikke hadde, er ikke det en skrivefeil, selv om tallet står riktig i regnearket ditt. Det samme gjelder om du glemte en inntekt. Å utelate noe er en annen type feil enn å skrive noe galt.

Slike feil kan likevel gi grunnlag for å slippe tilleggsskatt på andre måter. Var forholdet unnskyldelig, ilegges det ikke (§ 14-3). Retter du selv før Skatteetaten har tatt opp saken, gjelder unntaket for frivillig retting. Blir tilleggsskatten under 1 000 kroner for det enkelte forholdet, fastsettes den heller ikke.

Slik går du frem hvis du oppdager en slik feil

Oppdager du feilen selv, kan du levere en endringsmelding. Fristen er tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen (§ 9-4). Retter du før Skatteetaten har tatt opp saken, har du i tillegg unntaket for frivillig retting som en ekstra sikkerhet.

Får du varsel om tilleggsskatt, bruker du fristen til å uttale deg. Den er minst tre uker. Forklar hva som skjedde, vis hvilket beløp som skulle stått, og legg ved dokumentene som beviser det. Vedtaket kan påklages, og det iverksettes ikke før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

Hvorfor tallene bør kunne etterprøves

Skatteetaten kan ikke se hva du mente da du tastet. De ser bare resultatet. Derfor er det de dokumentene som ble laget før feilen ble oppdaget, som gjør at saken står seg: kvitteringer, årsoppgaver, e-poster og kontoutskrifter.

Har du lagt ved vedlegg i skattemeldingen, er de særlig nyttige, siden de viser hva du hadde i hånden da du leverte. Stemmer ikke tallet i rubrikken med vedlegget, ser det ut som en skrivefeil. Finnes det ingen dokumenter som viser det riktige beløpet, må du forklare på annen måte hvordan du kom fram til tallet og hvorfor det ble feil.

Husk også at tilleggsskatt bare gjelder feil som kan gi en fordel. En regnefeil som gjør at du betaler for mye, gir ingen tilleggsskatt og kan rettes uten noen sanksjon.

Kort oppsummert

• Tilleggsskatt fastsettes ikke når feilen skyldes en åpenbar regne- eller skrivefeil (skatteforvaltningsloven § 14-4).
• Feilen må være til å se. Vedlegg og andre tall i meldingen som viser det riktige beløpet, hjelper mye.
• En regnefeil gir ikke fritak fra skatten. Fradrag eller inntekt blir rettet.
• Misforståelser og glemte inntekter er ikke regnefeil, men kan slippe tilleggsskatt av andre grunner.
• Retter du selv i tide, har du flere sikkerhetsnett.