Kan jeg få tilbake norsk statsborgerskap jeg mistet før 2020?
Ja, mistet du norsk statsborgerskap før 2020 fordi du ble borger av et annet land, kan du få tilbake norsk statsborgerskap ved melding til UDI. Du trenger ikke bo i Norge, og det er ikke noe botidskrav. Identiteten din må være klarlagt, og du kan ikke ha fått ubetinget fengselsstraff eller være siktet for noe som kan gi det. Var du norsk fra fødselen, må du også sannsynliggjøre at du har vært i Norge i til sammen seks måneder før du fylte 22 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som kan få tilbake norsk statsborgerskap ved melding
Retten står i statsborgerloven § 22 a, som kom inn i loven 1. januar 2020 samtidig som dobbelt statsborgerskap ble tillatt. Den gjelder to grupper:
- Du mistet det norske statsborgerskapet fordi du ble borger av et annet land før 1. januar 2020.
- Du ble norsk etter søknad, men mistet det norske statsborgerskapet fordi du ikke dokumenterte løsning fra det gamle innen fristen. Da har du fått et vedtak fra UDI om tapet.
En melding er enklere enn en søknad. Oppfyller du vilkårene, har du rett til å bli norsk. UDI skal ikke gjøre noen skjønnsmessig vurdering av om du fortjener det. Unntaket er at retten faller bort hvis grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot det.
Hvor du bor i dag, spiller ingen rolle. Mange som bruker § 22 a, har bodd i utlandet i flere tiår.
Hvem som ikke kan bruke meldingen
Retten gjelder ikke alle som en gang var norske. UDI peker særlig på tre grupper:
- Du mistet statsborgerskapet etter § 24 fordi du ikke hadde bodd lenge nok i Norge før du fylte 22 år.
- Du fikk betinget tilsagn om norsk statsborgerskap før 2020, men ble aldri norsk. Da må du søke på vanlig måte.
- Du er dømt eller siktet for straffbare forhold som utelukker deg (se under).
Har du selv bedt om å bli løst fra det norske statsborgerskapet, er det heller ikke et tap «ved erverv av et annet statsborgerskap», og § 22 a passer ikke.
Seks måneder i Norge før 22 år
Var du norsk fra fødselen, må du sannsynliggjøre at du har hatt opphold i Norge i til sammen seks måneder før du fylte 22 år (§ 22 a fjerde ledd). Det trenger ikke være sammenhengende. UDI skriver at oppholdet kan være fordelt på flere kortere besøk eller ferier.
Kravet gjelder ikke deg som opprinnelig ble norsk etter søknad. Da har du allerede bodd i Norge i flere år.
Sannsynliggjøre betyr at det må være mer sannsynlig enn ikke at du har vært her så lenge. Du må selv legge frem dokumentasjon som viser det.
Straff, politiattest og identitet
Du må ha klarlagt identitet, og som hovedregel betyr det at du legger frem pass.
Du må også legge ved en uttømmende og utvidet politiattest hvis du er over 15 år. Den bestiller du selv hos politiet og velger formålet «Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap».
Retten faller bort hvis du etter at du mistet statsborgerskapet, har fått ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon, eller hvis du er siktet eller tiltalt for noe som kan gi slik straff. Det samme gjelder dom for alvorlige forbrytelser i straffeloven kapitlene 16, 17 og 18 med strafferamme på seks år eller mer, som terror og forbrytelser mot statens sikkerhet. Ifølge UDI gjelder det også straff og siktelser i andre land.
Folkeregisteret må være oppdatert først
Før du sender meldingen, må tapet av norsk statsborgerskap være riktig registrert i Folkeregisteret, som føres etter folkeregisterloven.
Er det ikke registrert, skriver du til Folkeregisteret hos Skatteetaten og legger ved dokumentasjon på når og hvordan du ble borger av det andre landet. Er du usikker på hva som står registrert, kan du spørre Folkeregisteret. UDI krever at registreringen er riktig før meldingen leveres.
Torild i utlandet
Torild vokste opp i Bergen og flyttet til utlandet da hun var 26. I 2008 søkte hun og fikk statsborgerskap i landet der hun bor, og etter reglene som gjaldt da, mistet hun det norske.
Torild har bodd i Norge i mer enn 20 år før hun fylte 22, så seksmånederskravet er oppfylt med god margin. Hun har pass fra landet hun bor i, og politiattesten hennes er ren. Folkeregisteret har allerede registrert tapet.
Hun fyller ut meldingen i UDIs søknadsportal og betaler gebyret. Etter statsborgerforskriften § 15-2 er gebyret for melding om gjenerverv 3 200 kroner. Hun leverer dokumentene ved den norske ambassaden, som statsborgerloven § 27 åpner for. Når UDI godtar meldingen, er Torild norsk igjen og kan søke norsk pass etter passloven. Statsborgerskapet hun har i dag, beholder hun hvis landet hennes tillater det.
Sønnen hennes, Elias, er 15 år og født i utlandet etter at Torild mistet det norske. Han ble derfor ikke norsk ved fødselen. Barn kan få statsborgerskap sammen med en forelder etter § 17, men da må barnet bo i Norge og ha bodd her de siste to årene. Så lenge familien bor i utlandet, blir ikke Elias norsk på denne måten.
Hvis du ikke fyller vilkårene for melding
Mistet du statsborgerskapet ved 22 år etter § 24, eller faller du utenfor av andre grunner, finnes det andre veier:
- Tidligere norske borgere kan søke statsborgerskap etter § 15. Da gjelder ikke de vanlige kravene til botid og permanent opphold, men du må ha bodd i Norge de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Norskkravet og de andre vilkårene i § 7 gjelder fortsatt.
- Har du siden bare vært borger av et annet nordisk land, kan du få det norske tilbake ved melding etter § 21 når du har bosatt deg i Norge.
Kort oppsummert
- Du kan få tilbake norsk statsborgerskap ved melding hvis du mistet det fordi du ble borger av et annet land før 2020.
- Det er ikke krav om å bo i Norge, men identiteten må være klarlagt og du kan ikke ha alvorlige straffereaksjoner.
- Var du norsk fra fødselen, må du ha vært i Norge i til sammen seks måneder før fylte 22 år.
- Tapet må være registrert i Folkeregisteret før du sender meldingen.
- Mistet du statsborgerskapet etter 22-årsregelen, må du i stedet søke etter § 15.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.