Dobbelt statsborgerskap i Norge: hva som gjelder
Siden 1. januar 2020 har det vært lov å ha dobbelt statsborgerskap i Norge. Den som blir norsk, trenger ikke lenger å løse seg fra det gamle statsborgerskapet, og en nordmann som blir borger av et annet land, beholder det norske. Det andre landets regler kan likevel føre til at du mister statsborgerskapet der. Nordmenn som mistet det norske statsborgerskapet før 2020 fordi de ble borgere av et annet land, kan få det tilbake ved melding til UDI.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva endringen i 2020 betydde for dobbelt statsborgerskap i Norge
Før 2020 bygde norsk lov på at en person som hovedregel bare skulle ha ett statsborgerskap. Det hadde to sider. En utlending som ville bli norsk, måtte normalt dokumentere at hun var løst fra det gamle statsborgerskapet. Og en nordmann som søkte og fikk statsborgerskap i et annet land, mistet det norske automatisk.
Begge reglene ble opphevet ved en endring i statsborgerloven som trådte i kraft 1. januar 2020. Paragrafen om tap ved erverv av annet statsborgerskap (§ 23) er opphevet. Samtidig kom et nytt kapittel 4 A om gjenerverv, altså å få tilbake statsborgerskap man har mistet.
Endringen gjelder fremover. Den gir ikke automatisk tilbake norsk statsborgerskap til dem som mistet det før 2020, og den endrer ikke andre lands regler.
Barn kunne også før 2020 få flere statsborgerskap ved fødselen. Et barn med en norsk og en utenlandsk forelder kunne være borger av begge land. Det var det å bli statsborger av et nytt land senere i livet som førte til tap.
Når du blir norsk og har et annet statsborgerskap fra før
Søker du norsk statsborgerskap i dag, stiller Norge ingen krav om at du gir fra deg det du har. Du trenger heller ikke gi beskjed til norske myndigheter om at du ønsker å beholde det gamle.
Det betyr ikke at du alltid får beholde det. Spørsmålet om du fortsatt er borger av hjemlandet, avgjøres av hjemlandets lov. Noen land lar statsborgerskapet falle bort når borgeren frivillig blir statsborger et annet sted. Andre krever at du søker om tillatelse på forhånd. UDI svarer bare på spørsmål om norske regler. Hva som gjelder i det andre landet, må du sjekke hos det landets myndigheter eller ambassade.
Har du fått et betinget tilsagn om norsk statsborgerskap før 2020, men aldri blitt norsk fordi du ikke løste deg fra det gamle, må du søke på nytt. Tilsagnet ble ikke gjort om til statsborgerskap da reglene endret seg.
Når du er norsk og blir borger av et annet land
En nordmann som i dag søker statsborgerskap i landet hun bor i, beholder det norske. Det gjelder uansett hvilket land det er, så lenge det andre landet selv tillater at borgerne har flere statsborgerskap.
Men statsborgerloven har fortsatt regler som kan føre til tap av det norske statsborgerskapet:
- Tap ved fravær (§ 24): Den som ble norsk ved fødselen, men ikke har bodd i Norge i til sammen to år, eller i til sammen sju år i Norge og andre nordiske land, mister det norske statsborgerskapet ved fylte 22 år. Du kan søke om å beholde det før du fyller 22, og tapet inntrer ikke hvis du da blir statsløs.
- Tap etter søknad (§ 25): Du kan be om å bli løst fra det norske statsborgerskapet. Bor du i utlandet og har et annet statsborgerskap, har du rett til det. Bor du i Norge, får du det bare hvis det ville vært urimelig å nekte.
- Tilbakekall (§ 26): Statsborgerskap som er gitt på grunnlag av uriktige opplysninger gitt mot bedre vitende, kan kalles tilbake.
22-årsregelen rammer særlig barn av nordmenn som vokser opp i utlandet. Den gjelder uavhengig av dobbelt statsborgerskap, men i praksis er det nesten alltid personer med et annet statsborgerskap som berøres, fordi tapet ikke skjer hvis personen blir statsløs.
Rettigheter og plikter med to statsborgerskap
Overfor norske myndigheter er du norsk på lik linje med alle andre norske borgere. Du har rett til å bo og arbeide i Norge uten oppholdstillatelse, og rett til norsk pass etter passloven. Det andre statsborgerskapet gir deg ingen svakere stilling i Norge.
Du kan ha to pass, ett fra hvert land. Hvilket pass du skal bruke ved grensen, avhenger av reglene i landet du reiser inn i.
Du har i utgangspunktet krav på konsulær hjelp fra begge land. Når du oppholder deg i det andre landet du er borger av, kan det likevel være vanskelig for norske myndigheter å hjelpe deg, fordi det landet ser på deg som sin egen borger.
Som norsk statsborger har du som hovedregel verneplikt etter forsvarsloven. Hvordan plikten slår ut når du også er borger av et annet land, kan variere med hvilket land det er.
Kan Norge ta fra deg statsborgerskapet når du har to?
Ja, i noen sjeldne tilfeller. To regler gjelder bare for dem som har et annet statsborgerskap i tillegg til det norske, fordi Norge ikke vil gjøre noen statsløse.
Etter § 26 a kan en domstol frata deg det norske statsborgerskapet hvis du straffes for alvorlige forbrytelser mot Norges vitale interesser, nærmere bestemt etter straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 med strafferamme på seks år eller mer. Det gjelder blant annet terrorhandlinger og forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet. Handlinger begått før fylte 18 år gir ikke grunnlag for tap.
Etter § 26 b kan departementet fatte vedtak om tap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, når personen har vist en fremferd som tilsier at hun eller han sterkt vil skade slike interesser.
Begge reglene har et krav om forholdsmessighet. Tapet kan ikke skje hvis det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor personen eller nærmeste familie, og i saker som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Ingvild, Rafael og Selma
Ingvild er født og oppvokst i Tromsø. Mannen hennes, Rafael, kom til Norge i 2016 og ble norsk statsborger i 2025. Før han søkte, kontaktet han ambassaden til hjemlandet sitt og fikk bekreftet at han kunne beholde det statsborgerskapet. Han har nå to pass.
Datteren Selma ble født i Oslo i 2021. Hun ble norsk ved fødselen fordi moren er norsk (statsborgerloven § 4). Rafael registrerte henne også ved ambassaden, og etter reglene i hans hjemland er hun borger der også. Selma har dermed to statsborgerskap uten at noen har søkt om det for hennes del.
Ingvilds bror Martin flyttet til utlandet i 2004 og ble borger av landet han bor i, i 2015. Etter reglene som gjaldt da, mistet han det norske statsborgerskapet. Han bodde i Norge hele oppveksten, så han oppfyller kravet om seks måneders opphold før fylte 22 år. Han kan derfor melde til UDI at han vil ha det norske statsborgerskapet tilbake.
Hvis du mistet det norske statsborgerskapet før 2020
Statsborgerloven § 22 a gir den som mistet norsk statsborgerskap ved å bli borger av et annet land, eller fordi hun ikke løste seg fra et annet statsborgerskap i tide, rett til å bli norsk igjen ved melding. Du trenger ikke bo i Norge. Vilkårene er blant annet klarlagt identitet, at du ikke har fått ubetinget fengselsstraff eller er siktet for noe som kan gi det, og at du som var norsk fra fødselen, har vært i Norge i til sammen seks måneder før fylte 22 år.
Retten gjelder ikke den som mistet statsborgerskapet fordi hun bodde for kort tid i Norge før 22 år. Før du sender melding, må tapet være riktig registrert i Folkeregisteret.
Kort oppsummert
- Dobbelt statsborgerskap i Norge har vært tillatt siden 1. januar 2020.
- Du må ikke løse deg fra det gamle statsborgerskapet for å bli norsk, men hjemlandets regler kan føre til tap der.
- En nordmann som blir borger av et annet land, beholder det norske, men 22-årsregelen i § 24 gjelder fortsatt.
- Med to statsborgerskap har du de samme rettighetene og pliktene i Norge som andre norske borgere.
- Mistet du det norske statsborgerskapet før 2020, kan du som regel få det tilbake ved melding til UDI.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.