På denne siden
På denne siden
Grunnlov og rettigheter

Slik søker tidligere nordmenn om å bli norske igjen

5 min lesetid
Kort svar

Mistet du norsk statsborgerskap fordi du ble borger av et annet land før 2020, kan du som hovedregel melde deg tilbake etter statsborgerloven § 22 a uten krav om å bo i Norge. Var du norsk fra fødselen, må du likevel ha vært i Norge til sammen seks måneder før du fylte 22 år. Andre tidligere nordmenn må søke etter § 15 og ha oppholdt seg i Norge de siste to årene med tillatelser av minst ett års varighet. Uansett vei må identiteten være klarlagt, og visse straffbare forhold stenger for melding.

Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

To veier tilbake for tidligere nordmenn

Hvordan en tidligere norsk borger søker tilbake, avhenger av hvorfor statsborgerskapet ble tapt. Statsborgerloven har to hovedveier:

  • Melding etter § 22 a. Den gjelder deg som har tapt norsk statsborgerskap ved å bli borger av et annet land, eller ved at du ikke løste deg fra et annet statsborgerskap innen fristen UDI satte. Du har rett til å bli norsk når vilkårene er oppfylt, og du trenger ikke bo i Norge.
  • Søknad etter § 15. Den gjelder andre tidligere nordmenn, for eksempel den som mistet statsborgerskapet ved 22 år etter § 24, eller som selv søkte om løsning. Her må du bo i Norge.

Har du tapt det norske og deretter bare vært borger av et annet nordisk land, finnes det i tillegg en egen meldingsregel i § 21 når du har bosatt deg i Norge.

Ble du lovet norsk statsborgerskap på vilkår om å løse deg fra det gamle, men fikk avslag fordi du ikke gjorde det, var du aldri norsk. Da må du søke statsborgerskap på vanlig måte.

Slik melder du deg tilbake etter § 22 a

  1. Sjekk Folkeregisteret, som føres etter folkeregisterloven. Har du tapt det norske ved å bli borger av et annet land, må det være registrert i Folkeregisteret før du sender meldingen. Står du fortsatt som norsk, skriver du til Folkeregisteret med dokumentasjon på når og hvordan du fikk det andre statsborgerskapet.
  2. Bestill politiattest hvis du er 15 år eller eldre. Du bestiller den selv på politiet.no og velger formålet «Melding om gjenerverv av norsk statsborgerskap». Loven krever uttømmende og utvidet politiattest.
  3. Ha legitimasjon klar. Identiteten din må være klarlagt, og det krever som regel pass.
  4. Fyll ut meldingsskjemaet på UDIs nettside og last opp dokumentene.
  5. Betal gebyret. Beløpet står på UDIs gebyrside.

Meldingen kan også leveres hos politiet eller på en norsk utenriksstasjon etter § 27.

Kravet om seks måneder i Norge før 22 år

Var du norsk fra fødselen, må du sannsynliggjøre at du har vært i Norge til sammen seks måneder før du fylte 22 år. UDI skriver at tiden kan være fordelt på flere kortere besøk og ferier. Du trenger altså ikke ha bodd her, men du må kunne vise at du har vært her.

Kravet gjelder ikke hvis du opprinnelig ble norsk etter søknad. Da har du allerede bodd i Norge en periode før du fikk statsborgerskapet.

Gamle pass med stempler, skolebevis, brev, billetter og bilder kan alle være med på å sannsynliggjøre oppholdene.

Straffbare forhold som stenger for melding

Etter § 22 a andre ledd har du ikke rett til å bli norsk ved melding hvis du etter tapet er ilagt ubetinget fengselsstraff, forvaring eller en strafferettslig særreaksjon. Det samme gjelder hvis du er siktet eller tiltalt for noe som kan føre til slike reaksjoner. Domfellelse for visse alvorlige forbrytelser i straffeloven kapittel 16, 17 og 18, som terror og folkemord, stenger også.

Etter lovteksten er det ubetinget fengsel, forvaring og særreaksjoner som stenger, så en bot alene gjør det ikke. Er du stengt ute og bor i Norge, skriver UDI at du må søke i stedet, med de kravene som da gjelder.

Melding kan også avslås hvis grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn taler mot.

Slik søker du etter § 15

For deg som ikke kan melde, gjelder § 15. Du slipper kravene om permanent oppholdstillatelse og åtte års botid, men UDI stiller disse kravene:

  • Du må bo i Norge og ha til hensikt å bli boende både når du søker og når søknaden avgjøres.
  • Har du fylt to år, må du ha oppholdt deg i Norge sammenhengende de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet. Du kan ikke ha vært i utlandet mer enn to måneder i noe kalenderår.
  • Identiteten må være klarlagt.
  • Er du mellom 18 og 67 år, må du ha bestått muntlig norskprøve på nivå B1 og statsborgerprøven, eller ha fritak.
  • Er du 15 år eller eldre, må du ha politiattest som ikke er eldre enn tre måneder når du møter hos politiet.

Barn under 12 år med en norsk forelder har lempeligere regler i § 15 andre ledd. Barn under 18 år betaler ikke gebyr.

Eksempel

Signe og sønnen Oskar

Signe Myhre ble født i Bergen i 1964 og flyttet til Skottland som 25-åring. I 1998 ble hun britisk statsborger og mistet det norske. Nå er hun pensjonist og vil bli norsk igjen, men fortsatt bo i Edinburgh.

Folkeregisteret har allerede registrert det britiske statsborgerskapet hennes. Hun bestiller politiattest, fyller ut skjemaet og betaler gebyret. Hun vokste opp i Norge, så seksmånederskravet er oppfylt med god margin. Hun får tilbake det norske statsborgerskapet uten å flytte.

Sønnen Oskar ble født i Skottland i 1992. Faren er britisk, og Oskar fikk både britisk og norsk statsborgerskap ved fødselen. Han hadde bare vært på korte ferier i Norge og mistet det norske statsborgerskapet da han fylte 22 år, etter § 24. Han kan ikke bruke meldingsordningen. Flytter han til Norge, kan han søke etter § 15 når han har bodd her i to år med oppholdstillatelse.

Kort oppsummert

  • Tidligere nordmenn som tapte statsborgerskapet ved å bli borger av et annet land, kan melde seg tilbake etter § 22 a uten å bo i Norge.
  • Var du norsk fra fødselen, må du ha vært i Norge til sammen seks måneder før fylte 22 år.
  • Ubetinget fengsel, forvaring eller verserende alvorlige straffesaker stenger for melding.
  • Andre tidligere nordmenn må søke etter § 15 og ha bodd i Norge de siste to årene med tillatelser.
  • Tapet må være registrert i Folkeregisteret før du melder.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak