Er et testament skrevet på dødsleiet på sykehuset gyldig?
Ja, et testament skrevet på dødsleiet på sykehuset er gyldig hvis formkravene i arveloven § 42 er fulgt og arvelateren forsto hva hun gjorde. Situasjonen gir likevel grunn til å se nøye på vitner, testasjonsevne og press. Hindrer sykdom eller nød en vanlig opprettelse, kan et nødtestament brukes (§ 46), men det faller bort etter tre måneder hvis hindringen opphører.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Dødsleie er ikke et unntak fra reglene
Et testament skrevet på sykehuset er gyldig på samme vilkår som alle andre testamenter. At arvelateren lå syk, endrer ikke kravene, men det gjør at to ting blir mer aktuelle: om formen er fulgt under vanskelige forhold, og om hun var i stand til å forstå og velge fritt.
Loven har dessuten en særregel for situasjoner der sykdom eller en nødsituasjon hindrer en person i å følge de vanlige kravene. Det kalles nødtestament, og regelen gir et lite rom for et testament som ellers ikke ville vært gyldig.
Vanlige formkrav på sykehuset
Det vanlige er at testamentet er skriftlig, at testator underskriver, og at to vitner bevitner underskriften. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, og de må skrive under mens testator er til stede. De må være over 18 år og habile (arveloven § 42).
På et sykehus er det lett å velge feil vitner. Sykepleieren på vakt kan være et godt vitne, så lenge hun ikke selv får noe i testamentet. En disposisjon til fordel for et av vitnene er ugyldig, og det samme gjelder personer som står vitnet nær, som ektefelle, barn og søsken (§ 44). Ofte er det de pårørende som står rundt sengen, og noen ganger blir ett av dem vitne uten å tenke over at det ødelegger gaven til dem selv eller deres nærmeste. Bruk helst vitner som ikke har noe å vinne.
Vitnene bør også skrive en påtegning om at formkravene er fulgt, at testator handlet av fri vilje og var ved sans og samling. Påtegningen regnes som bevis nok med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile (§ 43).
Når nødtestament kan brukes
Hvis farlig sykdom eller et annet nødstilfelle hindrer testator i å følge § 42, kan hun opprette testament muntlig for to vitner som er til stede samtidig. Vitnene bør straks skrive ned testamentet og notere hva som hindret et vanlig testament. Er det umulig å få vitner, kan hun skrive et dokument og underskrive alene (§ 46).
Dette gjelder bare når hindringen er reell. Det er ikke nok at det var upraktisk å få tak i vitner. Og et nødtestament varer ikke evig: tre måneder etter at det ble opprettet, mister det gyldighet hvis testator i hele perioden har kunnet følge de vanlige reglene. Overlever hun og blir frisk nok, må hun skrive et ordinært testament hvis hun vil beholde bestemmelsene. Mer om dette står i Hva er nødtestament?.
Forstod hun hva hun gjorde
Selv med riktig form kan testamentet angripes hvis testator ikke hadde testasjonsevne, altså evnen til å forstå hva det vil si å opprette et testament. På dødsleiet kan forvirring, smertestillende medisiner og utmattelse gjøre dette uklart. Det er ikke dødsleiet i seg selv som teller, men tilstanden den dagen. Mange er helt klare til siste stund.
Notatene i sykehusjournalen fra det aktuelle døgnet er ofte det viktigste beviset. Står det at hun var våken, orientert og snakket med pårørende, taler det for gyldighet. Står det at hun var forvirret eller sterkt sederende, taler det imot. Hvordan journaler brukes i slike saker, er forklart i Demens og testasjonsevne: legejournal som bevis.
Press og utnyttelse ved sykesengen
Den tredje risikoen er at noen utnytter situasjonen. En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, og loven nevner uttrykkelig misbruk av testators svakhetstilstand (§ 45). En alvorlig syk person i en sykehusseng er i en sårbar situasjon. Hvis den som fikk gaven, tok initiativ til testamentet, hentet vitnene og sto ved sengen mens hun skrev under, vil retten se nøye på det.
Dette betyr ikke at alle sykehustestamenter er mistenkelige. Mange skriver testament nettopp fordi de blir innlagt og vil ha orden på tingene. Et testament som følger tidligere uttalte ønsker, og der hun fikk snakke med noen uten interesse i saken, står sterkt.
Bjørg og de to døtrene
Bjørg (79) ble innlagt med akutt hjertesvikt. Dagen etter fortalte hun datteren Linda at hun ville endre testamentet slik at Linda fikk huset på 4 000 000 kr, mens søsteren Hege fikk 500 000 kr. Linda skrev opp testamentet på et ark. Bjørg skrev under, og to sykepleiere skrev under som vitner. Bjørg døde tre dager senere.
Formen ser riktig ut. Testamentet er skriftlig, det er underskrevet, og to vitner uten eierinteresse har vært til stede. Hege kan ikke angripe formen. Hun kan i stedet peke på at Bjørg fikk sterke smertestillende, og at Linda hadde skrevet testamentet og tatt initiativet.
Hege har uansett krav på pliktdelsarv. To tredeler av 4 500 000 kr (huset og de andre midlene) er 3 000 000 kr, altså 1 500 000 kr til hvert barn. Det er lavere enn taket på 15 grunnbeløp. Testamentet ga henne bare 500 000 kr, så hun har krav på 1 000 000 kr mer uten å angripe testamentet. Å få det satt til side ville gitt henne 2 250 000 kr.
Kort oppsummert
- Et testament skrevet på dødsleiet på sykehuset er gyldig hvis de vanlige formkravene i § 42 er fulgt.
- Sykehuspersonell kan være vitner, men ikke hvis de selv eller deres nærmeste arver (§ 44).
- Nødtestament etter § 46 gjelder bare når sykdom eller nød reelt hindrer vanlig opprettelse, og det faller bort etter tre måneder hvis hindringen opphører.
- Sykehusjournalen fra dagen er ofte det viktigste beviset på testasjonsevne.
- Press og utnyttelse av svakhetstilstand kan gjøre testamentet ugyldig (§ 45), og fristen for å varsle tingretten er seks måneder (§ 65).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.