Når kan et testament settes til side? Ugyldighetsgrunnene forklart

Grunnregelen: testamentet gjelder til noen får det satt til side

Utgangspunktet i arveloven er at arvelateren selv bestemmer hvem som skal arve, så langt loven gir rom for det (§ 40). Et ordinært testament må derfor tas på ordet. For at det skal settes til side, må det finnes en ugyldighetsgrunn, og noen må ta det opp. Det er ikke nok at arvingene synes at fordelingen er urimelig eller skuffende.

Loven har tre grupper av ugyldighetsgrunner. De ligger i §§ 41 til 46 og følger rekkefølgen under.

Formfeil: når reglene for opprettelsen ikke er fulgt

Et testament skal være skriftlig, og testator skal underskrive det. To vitner skal bevitne underskriften, enten ved at testator skriver under mens vitnene er til stede, eller ved at hun vedkjenner seg underskriften overfor dem. Vitnene må vite at dokumentet er et testament, og de må skrive under mens testator er til stede. De skal være fylt 18 år og være habile (§ 42).

Er disse kravene ikke fulgt, er testamentet ugyldig. Det står uttrykkelig i § 42 tredje ledd, og det gjelder hele testamentet. Dato er ikke et ugyldighetskrav: testamentet bør dateres, men loven sier ikke at det blir ugyldig uten dato.

To formfeil går igjen i praksis:

• Et håndskrevet testament uten vitner. Det er ikke et gyldig testament, selv om alle i familien vet at det er ektefølt.
• Et vitne som selv arver, eller som er nær slekt av en som arver. En disposisjon til fordel for et testamentsvitne er ugyldig, og det samme gjelder disposisjoner til hans eller hennes ektefelle, samboer, barn, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og søsken (§ 44). Det er altså bare den delen av testamentet som gagner vitnet eller de nærstående som faller bort, ikke resten.

Vitnene kan skrive en påtegning på testamentet om at formkravene er fulgt, at testator handlet av fri vilje og var ved sans og samling. Påtegningen regnes som bevis nok, med mindre særlige forhold gir grunn til å tvile (§ 43). Mangler den, er ikke testamentet ugyldig av den grunn, men det blir vanskeligere å dokumentere hva som skjedde.

Manglende testasjonsevne: når testator ikke forsto hva hun gjorde

For å opprette et testament må testator ha testasjonsevne. Den første betingelsen er alder: den som har fylt 18 år, kan opprette testament, og et testament fra en yngre person gjelder bare hvis Kongen har stadfestet det (§ 41). Loven bygger også på at testator må være i stand til å forstå hva det vil si å opprette et testament, og § 41 danner grunnlaget for den vurderingen.

Her er det vurderingen på det tidspunktet testamentet ble opprettet som teller. Diagnoser som demens eller depresjon er ikke nok i seg selv. Dommeren ser på om testator på den aktuelle dagen forsto at hun disponerte over formuen sin, hvem hun hadde som nærmeste familie og hva testamentet ville bety for dem. Legejournaler, notater fra hjemmesykepleien og vitnenes forklaringer er det som vanligvis betyr noe.

Tvang, svik og utilbørlig påvirkning

Den tredje gruppen gjelder en testator som forsto hva hun gjorde, men som ble presset eller lurt. En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning. Loven nevner som eksempler misbruk av testators svakhetstilstand, avhengige stilling eller manglende dømmekraft (§ 45).

Vanlig overtalelse er ikke nok. At et barn ber mor om å huske på seg, eller at en nabo som hjelper henne i hverdagen får en gave, er ikke utilbørlig. Det må ha vært press, ensidig kontroll, løgn eller utnyttelse som fikk testator til å gjøre noe hun ellers ikke ville gjort. Hvordan press bevises, er forklart i Testament og press: hvordan bevise tvang?.

Ugyldigheten kan også ramme bare deler av testamentet. Har en testator gitt en gave til hjemmehjelpen under press, men samtidig bestemt at barna skal dele resten likt, er det gaven som faller bort.

Nødtestament og andre unntak fra formkravene

Er testator rammet av farlig sykdom eller et annet nødstilfelle som hindrer henne i å følge § 42, kan hun opprette testament muntlig for to vitner som er til stede samtidig. Er det umulig å få vitner, kan hun skrive et dokument og underskrive det alene (§ 46). Et slikt nødtestament mister gyldighet hvis testator i tre måneder senere ikke har vært hindret i å følge de vanlige reglene. Hvis hun lever lenger, og kunne ha skrevet et vanlig testament, må hun gjøre det.

Hvem kan angripe testamentet, og hvem bærer bevisene

Det er arvingene, altså de som ville fått mer uten testamentet, som har interesse i å angripe det. Loven har ingen egen regel om hvem som må bevise hva. Utgangspunktet i praksis er at testamentet gjelder, og at den som vil ha det satt til side, må gjøre det sannsynlig at en ugyldighetsgrunn foreligger. Vitnenes påtegning etter § 43 teller her mye for dem som forsvarer testamentet. Vanlige bevis er legejournaler og vitneforklaringer om testators tilstand den dagen. Hvordan slike bevis brukes ved demens, står i Demens og testasjonsevne: legejournal som bevis.

Frist og fremgangsmåte for å få testamentet satt til side

Den som vil hevde at en testamentarisk disposisjon er ugyldig, må passe på fristen. Minst én av arvingene må skriftlig varsle tingretten innen seks måneder etter at vedkommende fikk vite at testator var død, hva disposisjonen gikk ut på og hvorfor den kunne være ugyldig (§ 65). Påstanden kan også gjøres gjeldende hvis alle testamentsarvingene har fått skriftlig varsel innen fristen.

Fristen løper fra det tidspunktet du fikk de opplysningene, ikke fra begravelsen. Likevel er det lurt å handle raskt, siden bevisene blir dårligere med tiden. Vitner glemmer, og journaler kan bli slettet.

Hva skjer når testamentet er satt til side

Hvis hele testamentet er ugyldig, gjelder et eventuelt tidligere gyldig testament, og ellers de vanlige arvereglene. Et ugyldig testament kan nemlig ikke tilbakekalle noe, fordi tilbakekall og endring krever at reglene i §§ 41 til 46 er fulgt (§ 48). Rammer ugyldigheten bare én disposisjon, står resten ved lag.

Kort oppsummert

• Et testament kan settes til side som ugyldig ved formfeil, manglende testasjonsevne eller tvang, svik og utilbørlig påvirkning (§§ 41 til 46).
• Formfeil rammer hele testamentet. Vitnehabilitet og press kan i stedet bare ramme én disposisjon.
• Diagnose alene er ikke nok. Det som teller, er om testator forsto hva hun gjorde da hun skrev under.
• Varsel til tingretten må sendes innen seks måneder etter at du fikk vite om dødsfallet og innholdet (§ 65).
• Pliktdelsarven til barna står uansett, så gevinsten ved å angripe testamentet gjelder den frie delen av arven.