Testament fremkalt ved svik: hva som skal til

Svik og vanlig misforståelse er to ulike ting

Det hender at arvelateren tar feil uten at noen har lurt henne. Hun tror kanskje at et barn er blitt rikt, eller at en hytte har gått tapt. Slike feil er regulert i § 59: Var testator uvitende om eller hadde en uriktig oppfatning av forhold som veide tungt for testamentet, eller har forholdene endret seg etter at testamentet ble skrevet, skal testamentet gjelde slik testator ville ment med riktig kunnskap, når det kan klarlegges. Det er en tolkningsregel, og den gjelder ikke hvis testator senere ble kjent med det riktige og kunne ha endret testamentet.

Forskjellen er hvem som står bak feilen. Ved svik har noen skapt eller utnyttet den uriktige oppfatningen. Da er det ikke bare tolkning som står på spill. Selve disposisjonen kan falle.

Hva som skal til for å få medhold

For å få testamentet satt til side på grunn av svik, må tre ting henge sammen.

• Det ble gitt uriktige opplysninger, eller viktige forhold ble holdt skjult.
• Den som gjorde det, visste at det var galt, eller bevisst brukte feilen.
• Opplysningene var årsaken til at testamentet fikk det innholdet det fikk.

Det siste kravet gir ofte mest strid. Selv om noen har fortalt en løgn, er det ikke sikkert at testamentet bygger på den. Hadde arvelateren skrevet det samme uansett, får svikten ingen betydning. Du må kunne vise at testamentet hadde sett annerledes ut uten den uriktige opplysningen.

Slik samler du bevis

Svik ligger sjelden åpent. Det som kan bære saken, er som regel dokumenter og vitner.

• Meldinger, e-poster og brev mellom den mistenkte og arvelateren.
• Originale bankdokumenter, kvitteringer eller kontrakter som motbeviser det arvelateren ble fortalt.
• Forklaringer fra venner, naboer, hjemmehjelp og helsepersonell som hørte hva arvelateren sa om grunnen til testamentet.
• Utkast til tidligere testamenter, som viser hva arvelateren ville før hun ble påvirket.

Vitnene som var til stede ved underskriften, kan også bidra. Påtegningen deres veier tungt, men den dekker bare det de selv kunne se (se arveloven § 43). At arvelateren virket klar i hodet da hun skrev under, utelukker ikke at hun var blitt lurt i forkant.

Er det fare for at bevis forsvinner, for eksempel meldinger som slettes eller dokumenter som flyttes, kan en arving be retten om bevissikring før en sak er reist, jf. tvisteloven § 28-2. Om fristene, se fristen for å bestride et testament.

Hva svik kan se ut som i praksis

Svik kan ta mange former. Noen har gitt arvelateren falske opplysninger om slektninger, for eksempel at et barn har stjålet penger eller skjult sykdom. Noen har gitt feil bilde av økonomien, slik at hun tror hun må skrive om testamentet for å sikre seg selv. Andre har holdt tilbake opplysninger hun burde fått, for eksempel at en ektefelle hun ville gi arv til, allerede hadde forlatt henne.

Felles for dem er at arvelateren ikke selv fikk vite sannheten, og at feilen ble skapt eller utnyttet av en bestemt person som hadde nytte av resultatet.

Hva som skjer med testamentet

Paragraf 45 sier at en testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis den er fremkalt ved svik. Det er altså disposisjonen som faller, ikke nødvendigvis hele testamentet. Har arvelateren gitt Kjetil huset på grunn av løgnen, men gitt en annen en bestemt sum, kan den siste delen stå. Hvor mye som faller, avhenger av hva som henger sammen. Det som er ugyldig, behandles som om det ikke var skrevet, og arven går da etter eldre testament eller lovens regler.

Kort oppsummert

• Et testament fremkalt ved svik er ugyldig etter arveloven § 45.
• Svik betyr at noen har gitt arvelateren uriktige opplysninger eller skjult viktige forhold for å påvirke testamentet.
• Du må bevise de uriktige opplysningene, at den andre visste det, og at de var årsaken til testamentet.
• Arvelaterens egen misforståelse uten at noen har lurt henne, behandles etter § 59 som et tolkningsspørsmål.
• Meldinger, bankdokumenter og vitner er de viktigste bevisene.