Mistenker at testamentet er forfalsket – hva gjør jeg?
Sikre originalen først, sammenlign underskriften med annet Nikolai vet stemoren skrev, og snakk med tingretten om testamentet ble levert til oppbevaring mens faren levde. Nikolai mistenker at testamentet som dukket opp tre uker etter farens død, med en underskrift som ser annerledes ut enn det han husker, ikke er ekte, og at stemoren står bak det. Et forfalsket testament kan bestrides sivilt, samtidig som forholdet kan politianmeldes hvis du mistenker et straffbart forhold, og disse to sporene kan gå parallelt uten at det ene stenger for det andre.
Boet bør ikke fordeles etter et testament det er reist reell tvil om, før tvilen er avklart en eller annen vei. Nikolai bør derfor si tydelig fra til de andre arvingene og eventuelt til bobestyreren om at han bestrider testamentets ekthet, slik at ingen eiendeler forsvinner ut av boet mens spørsmålet er uavklart. Er du usikker på reglene for om testamentet må leveres til tingretten i utgangspunktet, er det verdt å sjekke før du legger planen videre.
Hvorfor originalen betyr alt
Et forfalsket dokument finnes sjelden i original hos noen andre enn den som har laget forfalskningen. Mange som oppretter testament, leverer originalen til oppbevaring hos tingretten mens de lever, nettopp for å unngå tvil senere om hvilken versjon som er den ekte og siste. Nikolai bør derfor undersøke om faren gjorde dette, siden en original i tingrettens arkiv vil avsløre umiddelbart om dokumentet stemoren har lagt fram, faktisk er det samme.
Finnes ingen slik oppbevart original, blir spørsmålet fort et rent bevisspørsmål mellom den underskriften stemoren viser fram, og alt annet familien har av kjent håndskrift fra faren. Testamenter kan også bestrides av andre grunner enn forfalskning, men her er det selve ektheten som er kjernen i tvisten.
Skriftgransking og vitner
En skriftgranskingsekspert kan sammenligne underskriften på det omstridte testamentet med andre dokumenter faren beviselig signerte, som bankpapirer, brev eller tidligere testament. En slik gransking gir sjelden hundre prosent sikkerhet, men kan si noe om sannsynligheten for at underskriften er ekte eller kopiert.
De to vitnene som testamentet oppgir, bør avhøres om hvordan signeringen faktisk foregikk, hvor den skjedde, og om de husker faren signere der og da. Kan ingen av dem gjøre rede for et konkret møte med underskrift, svekker det testamentets troverdighet betraktelig, uansett hva skriftgranskingen ender med å vise. Kjenner Nikolai ikke vitnene fra før, er det verdt å undersøke hvem de faktisk er, og om de har noen tilknytning til stemoren som gjør at deres forklaring bør vurderes med et kritisk blikk.
Er begge vitnene ukjente for resten av familien, eller vanskelig å spore opp i det hele tatt, er det i seg selv et moment som styrker mistanken, selv om det ikke beviser noe alene.
Sivil sak og politianmeldelse i parallell
Nikolai kan bestride testamentets gyldighet i en sivil sak for tingretten, med krav om at det kjennes ugyldig fordi det ikke er ekte. Samtidig, dersom han mistenker et straffbart forhold som dokumentfalsk, kan han anmelde saken til politiet uavhengig av den sivile prosessen. De to sporene griper ikke inn i hverandre. Politiets etterforskning kan gi bevis som også er nyttige i den sivile saken, men den sivile bestridelsen av testamentet er ikke avhengig av at politiet starter etterforskning eller tar ut tiltale.
Det jeg skriver her, er generell veiledning om fremgangsmåten ved mistanke om forfalskning og ikke en vurdering av underskriften eller dokumentene i akkurat din sak, og fordi håndskriftprøver, originaldokumenter og vitners hukommelse svekkes for hvert år som går, bør du få en advokat med erfaring fra dokumentgranskning og arveoppgjør til å se på saken din snarest, gjerne samtidig som du vurderer en politianmeldelse dersom du mistenker et straffbart forhold.
Hva Nikolai bør gjøre denne uken
Før noe annet skjer, bør Nikolai skaffe seg en kopi av det omstridte testamentet og legge det ved siden av alt annet han har av farens håndskrift, som gamle kort, brev eller signerte papirer fra banken. Deretter bør han skrive ned egen versjon av hva som skjedde de siste ukene før faren døde, mens minnene fortsatt er ferske: hvem hadde tilgang til faren, hvem snakket om testament, og om noen nevnte planer om å endre det tidligere.
Han bør også kartlegge hvem som kan ha vært vitner eller kjente til at et testament skulle skrives, uten å konfrontere stemoren direkte ennå. En tidlig konfrontasjon kan gi henne tid til å forberede en forklaring eller fjerne bevis, mens en stille kartlegging gir Nikolai et bedre utgangspunkt når han til slutt legger fram mistanken, enten overfor familien, en advokat eller politiet. Er mistanken knyttet til smykker eller kontanter som også er forsvunnet fra boet, bør begge sporene kartlegges samtidig.
Hva som skjer med arven mens saken pågår
Så lenge ekthet er en reell og begrunnet tvist, bør fordelingen av boet stanses, eller i det minste begrenses til det ingen er uenige om. Er boet under offentlig skifte, kan bobestyreren holde tilbake de omtvistede eiendelene til spørsmålet er avklart. Er det et privat skifte som allerede er i gang, bør Nikolai be de andre arvingene skriftlig om å vente med å dele ut mer, og varsle om at han vurderer rettslige skritt dersom de ikke gjør det.
Kort oppsummert
- Mistanke om et forfalsket testament bør møtes med å sikre originalen og undersøke om det er levert til oppbevaring hos tingretten.
- Skriftgransking av underskriften og avhør av testamentsvitnene er de sentrale bevisene i denne typen sak.
- En sivil bestridelse av testamentets gyldighet og en politianmeldelse for dokumentfalsk kan gå parallelt.
- Fordelingen av boet bør stanses eller begrenses mens ektheten er en reell, begrunnet tvist.
- Jo lenger tid som går, desto svakere blir håndskriftprøver, originaldokumenter og vitners hukommelse.