Teller ubetalte delbetalinger med i gjeldsgraden ved boliglånsøknad?

Hvordan beregnes gjeldsgraden banken bruker ved en boliglånssøknad?

Banken som vurderer en boliglånssøknad, skal etter utlånsforskriften vurdere søkerens betjeningsevne, herunder om samlet gjeld står i et forsvarlig forhold til inntekten. Utlånsforskriften kapittel 4, som gjelder forbrukslån, inneholder et krav om at samlet gjeld normalt ikke skal overstige fem ganger brutto årsinntekt dersom lånet skal innvilges innenfor forskriftens hovedregel. Det konkrete paragrafnummeret for selve gjeldsgradbestemmelsen er ikke bekreftet i denne gjennomgangen, men at kravet står i kapittel 4 om forbrukslån, er klart ut fra forskriftens struktur. Kredittvurderingsplikten som ligger forut for dette — selve plikten til å vurdere søkerens økonomi før lån innvilges — følger av utlånsforskriften § 5 i kapittel 2, som gjelder generelt for alle låntyper banken vurderer, ikke bare forbrukslån isolert.

Beregningen av gjeldsgrad tar utgangspunkt i søkerens totale gjeld, sammenholdt med brutto årsinntekt. Dette omfatter i utgangspunktet alle former for kreditt søkeren har løpende forpliktelser til, uavhengig av om kreditten kalles boliglån, forbrukslån, kredittkort eller delbetaling. I tillegg til selve gjeldsgraden vurderer banken en stresstest av betjeningsevnen, der forbrukerens økonomi testes mot en renteøkning på tre prosentpoeng, med en rente på minst syv prosent lagt til grunn i beregningen. Er den samlede gjelden allerede høy fordi flere kreditter løper parallelt, slår en slik stresstest hardere ut enn dersom søkeren kun har boliglånet å forholde seg til.

Regnes delbetalingsgjeld som en del av "samlet gjeld" i denne sammenhengen?

Delbetalingsavtaler er kredittavtaler etter finansavtaleloven kapittel 5, og vil normalt inngå i det bildet banken legger til grunn når samlet gjeld skal beregnes ved en boliglånssøknad. Dette gjelder særlig for delbetalinger som fortsatt løper, altså der forbrukeren har utestående terminer igjen å betale på søknadstidspunktet. En enkelt delbetaling på noen hundre kroner har liten praktisk betydning alene, men prinsippet er det samme som for annen forbruksgjeld: den teller med i beregningsgrunnlaget, ikke bare boliglånet og eventuelle større forbrukslån.

Hvor presist banken fanger opp små, løpende delbetalinger i sin egen beregning, kan variere mellom banker og avhenge av hvilke kilder banken bruker for å kartlegge søkerens gjeld. Søkeren bør derfor ikke gå ut fra at små delbetalinger er usynlige for banken bare fordi beløpene er lave sammenlignet med selve boliglånet som søkes. Det gjelder også delbetalinger som i utgangspunktet er rentefrie i en periode — klassifiseringen som kreditt, og dermed relevansen for gjeldsgraden, avhenger ikke av om det påløper rente akkurat nå.

Hvorfor kan mange små delbetalinger samtidig svekke søknaden mer enn ett stort lån?

Flere samtidige delbetalinger hos ulike tilbydere kan i sum utgjøre en betydelig månedlig forpliktelse, selv om hver enkelt avtale isolert sett virker ubetydelig. Dette skiller seg fra ett stort forbrukslån på tilsvarende totalbeløp, ved at forpliktelsene er spredt på flere kredittytere, med hver sin forfallsstruktur og hver sine vilkår. For banken som vurderer betjeningsevnen, kan dette gjøre bildet mer komplisert å kartlegge fullstendig, men det endrer ikke det underliggende prinsippet: summen av forpliktelser skal med i vurderingen av søkerens gjeldsgrad, uavhengig av hvor mange enkeltavtaler den fordeler seg på.

En søker med fem samtidige delbetalinger på 1000 til 2000 kroner hver kan dermed ha en løpende kredittbelastning som tilsvarer ett mellomstort forbrukslån, uten at søkeren nødvendigvis har tenkt på det på den måten selv før banken summerer opp tallene. Fordi hver delbetaling gjerne har sin egen forfallsdato og sitt eget fakturagebyr, kan den samlede månedlige belastningen også bli vanskeligere for forbrukeren selv å holde full oversikt over enn ved ett samlet lån med én fast terminbetaling.

Hvor får banken oversikt over dine løpende delbetalinger?

Banken innhenter normalt opplysninger om søkerens gjeld gjennom gjeldsopplysninger som utleveres til kredittytere ved søknad om usikret kreditt, regulert i gjeldsinformasjonsloven kapittel 3. Denne ordningen samler opplysninger om forbrukerens usikrede kreditt fra ulike kredittytere, og gir banken et samlet bilde utover det søkeren selv oppgir i søknaden. I tillegg ber banken normalt søkeren selv oppgi løpende forpliktelser, inkludert delbetalinger, i søknadsskjemaet.

Er det avvik mellom hva søkeren har oppgitt og hva som fremkommer av innhentede gjeldsopplysninger, kan dette forsinke behandlingen av søknaden, eller påvirke bankens vurdering av søkerens generelle økonomiske oversikt og troverdighet i søknadsprosessen. Gjeldsopplysningsordningen omfatter i hovedsak usikret kreditt, altså kreditt uten pant i for eksempel bolig eller bil, en kategori delbetaling og BNPL-gjeld typisk faller innenfor.

Hva bør du gjøre med delbetalinger før du søker boliglån?

Planlegger du å søke boliglån i nær fremtid, bør du skaffe deg oversikt over alle løpende delbetalinger, ikke bare de større lånene. Vurder å nedbetale eller innfri mindre delbetalinger før søknaden sendes, dersom økonomien tillater det, siden dette reduserer den samlede gjelden banken legger til grunn. Unngå også å inngå nye delbetalingsavtaler i perioden rett før en boliglånssøknad, siden dette kan endre gjeldsgraden banken beregner underveis i søknadsprosessen, og i verste fall svekke lånetilbudet du ellers ville fått. Ta gjerne med en enkel oversikt over alle løpende delbetalinger, med beløp og gjenstående terminer, når du møter til rådgivningssamtale hos banken, slik at søknaden blir behandlet på riktig grunnlag fra start.

Kort oppsummert

• Utlånsforskriften stiller krav til gjeldsgrad ved forbrukslån, og kredittvurderingsplikten gjelder generelt for alle låntyper.
• Ubetalte delbetalinger regnes normalt med i samlet gjeld når banken vurderer en boliglånssøknad.
• Flere små delbetalinger samtidig kan i sum tilsvare ett mellomstort forbrukslån i gjeldsgraden.
• Banken henter gjeldsopplysninger dels fra gjeldsinformasjonsordningen, dels fra søkerens egne opplysninger.
• Vurder å innfri mindre delbetalinger før en boliglånssøknad sendes.