Teller introduksjonsprogrammet med i fireårskravet?

Introduksjonsprogram og fireårskravet

Fireårskravet i utlendingsloven § 40 a sier at referansepersonen må ha «arbeidet eller tatt utdanning i Norge i fire år» før en ny ektefelle eller samboer med barn kan få tillatelse. Kravet gjelder blant annet for flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag.

Loven nevner ikke introduksjonsprogrammet. Det gjør utlendingsforskriften § 9-1, som sier hva som regnes som arbeid eller utdanning. Listen omfatter

• inntektsgivende arbeid,
• grunnskole, videregående opplæring, universitet og høyskole,
• introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven,
• kvalifiseringsprogram etter sosialtjenesteloven og kvalifiseringstiltak med tilsvarende innhold,
• omsorg for barn i 46 uker etter fødsel eller adopsjon, når du har opptjent rett til foreldrepenger.

Perioder med sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon regnes som arbeid, etter den stillingsbrøken ytelsen tilsvarer.

Spørsmålet ble diskutert da regelen ble vedtatt i 2009. Regjeringen ville regne introduksjonsprogrammet som fulltidsarbeid. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i komiteen skrev at fireårskravet ellers i realiteten ville bli et seksårskrav for mange, mens Fremskrittspartiet var imot (Innst. O. nr. 54 (2008–2009)). Regjeringens linje er den som gjelder i dag.

Hvorfor programmet regnes som fulltid

Integreringsloven sier at introduksjonsprogrammet skal være helårig og på fulltid. Programmet er altså lagt opp som en full arbeidsuke, med norskopplæring, samfunnskunnskap og opplæring som skal føre til arbeid eller utdanning.

Det gjør at du ikke trenger å kombinere programmet med deltidsjobb for å få fulltid. Én måned i programmet teller som én måned med fulltidsaktivitet.

Hvem som får introduksjonsprogram

Introduksjonsprogrammet er ikke for alle innvandrere. Etter integreringsloven har innvandrere mellom 18 og 55 år rett og plikt til å delta når de har en av disse tillatelsene og er bosatt i en kommune etter avtale med integreringsmyndighetene:

• tillatelse som flyktning etter utlendingsloven § 28,
• tillatelse som overføringsflyktning,
• kollektiv beskyttelse,
• visse tillatelser på humanitært grunnlag etter søknad om beskyttelse,
• tillatelse som familiemedlem til en av disse, når referansepersonen har bodd i kommunen i mindre enn fem år.

Den som jobber minst 30 timer i uken, eller har tilbud om en slik jobb, har ikke plikt til å delta. Kommunen kan også tilby programmet til noen andre grupper.

Gruppene overlapper i stor grad med dem som er omfattet av fireårskravet. Mange som må oppfylle fireårskravet, har derfor gått eller går i introduksjonsprogram.

Hvor lenge programmet varer, og hva som mangler

Introduksjonsprogrammet er ikke laget for å vare i fire år. Etter integreringsloven slik den lyder i dag, varer programmet i inntil tolv måneder for deltakere som har utdanning på videregående nivå eller høyere. For deltakere uten slik utdanning varer det lenger, avhengig av sluttmålet:

• inntil to år for program som skal kvalifisere for arbeid,
• inntil tre år, med mulig forlengelse på ett år, når målet er deler av videregående opplæring,
• inntil fire år, med mulig forlengelse på ett år, når målet er fullført videregående opplæring,
• inntil fem år når målet er fag- og yrkesopplæring.

De fleste vil altså ha ett eller to år fra programmet og må finne resten i jobb eller studier etterpå. UDI gir selv eksempelet med to år i introduksjonsprogram og deretter to år i fulltidsjobb.

Det som ikke teller på samme måte

Forskriften nevner også opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven. Det gjelder norskopplæringen kommunen gir utenfor introduksjonsprogrammet, og opplæringen asylsøkere har plikt til å delta i mens de bor i mottak (integreringsloven § 5). Slik opplæring er sjelden på fulltid. Aktivitetene må til sammen utgjøre heltid, så norskopplæring alene gir som regel ikke hele måneder. Den må kombineres med for eksempel en deltidsjobb. Norskkurs du tar på egen hånd, utenfor ordningene i integreringsloven, står ikke i forskriften.

Avslutter kommunen programmet ditt, eller stanser det, slutter tellingen fra den dagen. Tiden etter det må dekkes med noe annet.

Du må ha deltatt i programmet i Norge. Kurs eller utdanning i et annet land teller ikke, selv om det ligner.

Dokumentasjon fra kommunen

Det er referansepersonen som må vise at fireårskravet er oppfylt. For perioden i introduksjonsprogrammet bør du be kommunen om en bekreftelse på når du startet og sluttet, og at programmet var på fulltid. Har du hatt permisjon eller lengre fravær, kan det stå i bekreftelsen.

Tiden etterpå dokumenteres med arbeidsavtaler, karakterutskrifter eller vedtak fra NAV. Et kalenderår kan også telle som heltid hvis arbeidsinntekten var minst 3,2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Den regelen står i utlendingsforskriften § 9-1 fjerde ledd og gjelder fra 1. september 2026.

Kort oppsummert

• Introduksjonsprogram teller i fireårskravet som fulltidsaktivitet.
• Programmet varer som regel ett eller to år, så resten må dekkes med jobb, utdanning eller andre aktiviteter som teller.
• Opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven teller også, men er sjelden på fulltid og må som regel kombineres med noe annet.
• Be kommunen om en bekreftelse på start, slutt og omfang av programmet.