Er en telefonselger som fakturerer uten skriftlig aksept lovlig?
Nei, det er ikke lovlig. Angrerettloven § 10 fastsetter at forbrukeren ikke er bundet av en avtale inngått ved uanmodet telefonsalg før avtalen er akseptert skriftlig på varig medium, for eksempel via e-post eller SMS med lenke til vilkårene. Fakturerer selgeren deg uten at du har gitt en slik skriftlig aksept, foreligger det ingen bindende avtale å kreve betaling etter.
En vanlig misforståelse er at et muntlig «ja» i telefonen er nok til at avtalen er inngått og selgeren kan starte fakturering. Ved telefonsalg som du ikke selv har bedt om, gjelder en strengere regel enn ved de fleste andre kjøp, nettopp fordi telefonsalg historisk har vært en salgsform med mye press og misforståelser.
Kravet til skriftlighet er ikke en formalitet uten innhold – det gir deg en reell betenkningstid mellom selve samtalen og det tidspunktet du binder deg, slik at du slipper å ta en beslutning i det som ofte er et presset øyeblikk i telefonen.
Loven krever skriftlig aksept ved telefonsalg
Angrerettloven § 10 slår fast at ved uanmodet telefonsalg er forbrukeren ikke bundet av avtalen før den er akseptert skriftlig på varig medium. Uanmodet telefonsalg vil si at det er selgeren som ringer deg, ikke omvendt. Regelen gjelder uavhengig av hvor overbevisende samtalen var, og uavhengig av om du sa «ja» flere ganger i løpet av samtalen. Det avgjørende er om det i etterkant foreligger en skriftlig bekreftelse fra din side. Bestemmelsen står i lovens kapittel om avtaler inngått ved uanmodet telefonsalg, og er en av de strengeste forbrukervernreglene i norsk avtalerett nettopp fordi telefonsalg skjer uten at forbrukeren har bedt om kontakten. Er du selv den som ringer opp selskapet, for eksempel fordi du svarer på en annonse og selv tar kontakt for å bestille, gjelder ikke denne strengeste regelen på samme måte – da er det andre bestemmelser om fjernsalg som er mest relevante for avtaleinngåelsen.
Hva «varig medium» faktisk betyr
Varig medium er et begrep loven bruker om informasjon du kan lagre og hente frem igjen uendret, som e-post, SMS eller et brev. Et telefonopptak av selve salgssamtalen oppfyller ikke kravet, siden opptaket i seg selv ikke er en aksept fra deg på et medium du kontrollerer. Det som kreves, er at du etter samtalen selv bekrefter avtalen skriftlig, for eksempel ved å svare ja på en SMS med lenke til vilkårene, eller ved å signere et dokument tilsendt på e-post. En app-basert bekreftelse eller et elektronisk skjema du selv fyller ut og sender inn, oppfyller også kravet, så lenge du kan hente frem det du bekreftet i etterkant. BankID-signering av en avtale sendt på e-post er et eksempel på en løsning som klart oppfyller kravet, fordi den både er sporbar og entydig knyttet til deg som person.
Muntlig ja på telefon er ikke en bindende avtale
Sier du ja under selve telefonsamtalen, er det fortsatt bare et foreløpig tilsagn. Selgeren skal deretter sende deg avtalevilkårene skriftlig, og du må aktivt bekrefte dem på nytt, skriftlig, før avtalen er bindende. Gjør ikke selgeren dette, eller fakturerer selskapet deg basert på det muntlige ja-et alene, har ingen gyldig avtale kommet i stand, og fakturaen mangler rettslig grunnlag. Dette gjelder selv om selgeren under samtalen sier noe i retning av at «da er avtalen i boks» – slike formuleringer endrer ikke lovens krav om en etterfølgende, skriftlig bekreftelse fra deg. Blir du senere fakturert basert utelukkende på et internt notat om at «kunden aksepterte muntlig», er det ikke tilstrekkelig etter loven, uansett hvor sikker selgeren var på at du forsto og ønsket avtalen.
Slik oppstår fakturaer uten gyldig grunnlag
Useriøse telefonselgere hopper ofte over trinnet med skriftlig bekreftelse, i håp om at forbrukeren betaler uten å stille spørsmål. Andre sender riktignok en SMS eller e-post i etterkant, men uten at du noen gang svarte eller bekreftet noe – og en slik ubesvart melding er ikke det samme som en aksept fra din side. Det er nettopp denne mangelen på et konkret, sporbart ja fra deg som gjør kravet ugyldig. I noen tilfeller sender selgeren en bekreftelse med en frist for å reservere seg, formulert slik at taushet fra deg tolkes som aksept – heller ikke det oppfyller lovens krav, siden loven forutsetter en aktiv, skriftlig bekreftelse fra deg, ikke fravær av protest.
Dette bør du gjøre når fakturaen kommer likevel
Be selskapet om å dokumentere den skriftlige aksepten, ikke bare telefonsamtalen. Kan de ikke vise til en e-post, SMS eller signatur der du bekrefter avtalen etter samtalen, bestrider du fakturaen skriftlig med henvisning til angrerettloven § 10. Ta vare på eventuelle SMS-er eller e-poster du har mottatt fra selgeren, slik at du kan vise at ingen bekreftelse noen gang ble sendt fra deg. Går saken videre til inkasso, gjentar du den samme innsigelsen overfor inkassobyrået, og ber om at pågangen stanses inntil selskapet kan dokumentere at avtalevilkåret om skriftlig aksept faktisk er oppfylt. Har du i mellomtiden mottatt varen eller begynt å bruke tjenesten fordi selskapet startet leveransen uten at du visste at avtalen egentlig var ugyldig, endrer det som hovedregel ikke konklusjonen – du kan fortsatt bestride betalingsplikten, men bør da avklare praktisk hvordan varen eller tjenesten skal håndteres videre.
Kort oppsummert
Uten skriftlig aksept på varig medium etter et uanmodet telefonsalg er du ikke bundet, jf. angrerettloven § 10. Fakturerer selskapet deg likevel, bestrider du kravet og krever dokumentasjon på den skriftlige bekreftelsen som loven forutsetter.