Telefonsalg er forbudt før klokken 09 og etter klokken 21
Telefonsalg er forbudt før klokken 09 og etter klokken 21 på hverdager, samt i hele helgen og på helligdager, jf. markedsføringsloven § 14. Forbudet gjelder selgerens oppringning, ikke selve avtalen som inngås. Bryter selgeren tidsregelen, kan du klage til Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med loven og kan pålegge selskaper å stanse praksisen.
Markedsføringsloven § 14 setter klare tidsrammer for telefonsalg: selgere har ikke lov til å ringe deg i salgsøyemed før klokken 09.00 eller etter klokken 21.00 på hverdager, og forbudet gjelder hele lørdager, søndager og helligdager. Regelen retter seg mot selve oppringningen — den sier ingenting om hvorvidt en avtale som inngås innenfor lovlig tid, er bindende. Blir du oppringt utenfor disse tidsrammene, er det et selvstendig lovbrudd fra selgerens side, uavhengig av om du takker ja eller nei til tilbudet. Loven forbyr i tillegg at selgeren skjuler telefonnummeret sitt når de ringer deg i denne hensikt.
Hvem forbudet gjelder for
Tidsforbudet gjelder alle former for uanmodet telefonsalg til forbrukere, uavhengig av bransje — strøm, forsikring, abonnementstjenester og andre varer og tjenester omfattes likt. Det spiller ingen rolle om selgeren ringer fra et norsk eller utenlandsk callsenter; det er tidspunktet for oppringningen til deg som norsk forbruker som er avgjørende. Selgere som er usikre på klokkeslettet fordi de ringer fra en annen tidssone, fritas ikke fra kravet — ansvaret for å overholde tidsrammene ligger hos selskapet som står bak salget, ikke hos deg som blir oppringt. Forbudet skiller heller ikke mellom store og små selskaper — et lokalt håndverkerfirma som ringer for å tilby en tjeneste, må forholde seg til de samme klokkeslettene som et stort landsdekkende telefonsalgsselskap.
Hva som skjer om selgeren bryter regelen
Et brudd på § 14 gjør ikke automatisk en inngått avtale ugyldig — det er et eget spørsmål om avtalen for øvrig er bindende, blant annet etter kravet til skriftlig aksept i angrerettloven § 10. Det tidsforbudet gir deg, er en rett til å klage på selve praksisen. Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføringsloven og kan gripe inn mot selskaper som systematisk ringer utenfor lovlig tid, med pålegg om å stanse praksisen og i ytterste konsekvens overtredelsesgebyr fra Markedsrådet. Et enkeltstående brudd fører sjelden til noen umiddelbar reaksjon overfor selskapet, men bidrar til det samlede bildet tilsynet bygger opp om en aktørs praksis over tid. Har flere forbrukere klaget på samme selskap for lignende oppringninger, styrker det grunnlaget for at tilsynet faktisk åpner sak, sammenlignet med om det bare er én enkelt klage å forholde seg til.
Slik dokumenterer du et brudd
Noter dato, klokkeslett og hvilket nummer som ringte, samt hvilket selskap eller produkt samtalen gjaldt. Har du mottatt flere oppringninger utenfor lovlig tid fra samme selskap, er dette sterkere dokumentasjon enn en enkeltstående hendelse, og gjør det lettere for Forbrukertilsynet å følge opp saken. Skjermbilder av anropslogg med tidspunkt er god dokumentasjon å ta vare på i etterkant. Har telefonen din en funksjon for å ta opp anropslister automatisk, kan det være lurt å sjekke om oppringningen faktisk er registrert der, i tilfelle du trenger å vise til det senere. Fikk du med deg hva selgeren het eller hvilket selskap de representerte, er også dette verdt å skrive ned med en gang — slike detaljer er lette å glemme etter noen dager, men kan være avgjørende for at en klage lar seg følge opp.
Forskjellen fra reservasjonsregisteret
Tidsforbudet i § 14 er ikke det samme som reservasjonsregisteret etter § 12. Reservasjonsregisteret handler om hvem som i det hele tatt har lov til å ringe deg, mens tidsforbudet handler om når de som har lov til å ringe, kan gjøre det. Du kan altså oppleve at et selskap du er kunde hos — og som derfor lovlig kan ringe deg til tross for en generell reservasjon — likevel bryter loven hvis de ringer deg klokken sju om morgenen. De to reglene bør derfor vurderes hver for seg når du skal avgjøre om en oppringning var lovlig eller ikke. Er du usikker på om et selskap faktisk har et kundeforhold som gir dem rett til å kontakte deg, kan du spørre dem direkte om grunnlaget for oppringningen, og be dem redegjøre for hvilket unntak de mener å falle inn under.
Hva forbudet ikke sier noe om — og hvordan du melder saken videre
Tidsrammen i § 14 regulerer ikke om avtalen som eventuelt inngås, blir bindende. Selv om samtalen skjer innenfor lovlig tid, gjelder fortsatt kravet i angrerettloven § 10 om at du selv må akseptere avtalen skriftlig på et varig medium før den er gyldig. De to reglene løser altså forskjellige problemer: én handler om når selgeren har lov til å kontakte deg, den andre om hva som skal til for at kontakten faktisk resulterer i en avtale. Blander du disse to spørsmålene sammen, risikerer du enten å tro at en lovlig oppringning automatisk gir en gyldig avtale, eller motsatt, at en ulovlig oppringning automatisk gjør en avtale ugyldig — ingen av delene stemmer. Ønsker du å klage på selve oppringningen, kan du gå inn på Forbrukertilsynets nettsider og sende inn en beskrivelse av hendelsen sammen med dokumentasjonen din. Tilsynet behandler ikke enkeltsaker om penger, men bruker klagene til å avdekke mønstre og følge opp selskaper som bryter loven gjentatte ganger. Gjelder saken i tillegg et krav du mener er urettmessig fremsatt, bør du håndtere dette som et eget spørsmål overfor selskapet, uavhengig av om du også melder fra om tidspunktet for oppringningen.
Kort oppsummert
Telefonsalg er forbudt før klokken 09 og etter klokken 21 på hverdager, og forbudt hele døgnet i helger og på helligdager, jf. markedsføringsloven § 14. Brudd på tidsregelen kan meldes til Forbrukertilsynet, men gjør ikke i seg selv en avtale ugyldig — det avgjøres av andre regler, som kravet til skriftlig aksept.