Teknisk svikt, infeksjon og særlig stor skade: de tre unntaksreglene
Pasientskadeloven gir ikke bare erstatning når behandlingen har sviktet. Den har også unntaksregler for teknisk svikt ved utstyr, for smitte og infeksjon og for skader som er særlig store eller særlig uventede. De to første krever ikke at noen har gjort feil. Den tredje brukes sjelden og bare når skaden går ut over en risiko pasienten må akseptere. Alle tre krever et tap på minst 10 000 kroner, eller en varig og betydelig skade som gir menerstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen og unntaksreglene
Pasientskadeloven § 2 lister opp flere grunnlag for erstatning. Bokstav a er hovedregelen: svikt ved ytelsen av helsehjelp. De fleste sakene hos NPE (Norsk pasientskadeerstatning) handler om den.
Men loven har flere regler som gir erstatning uten at behandlingen har sviktet:
- bokstav b: teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr
- bokstav c: smitte eller infeksjon, når det ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom
- tredje ledd: skade som er særlig stor eller særlig uventet
I tillegg kommer bokstav d om vaksinasjon og bokstav e om ansvar etter alminnelige erstatningsregler. De er ikke tema her.
Det er nyttig å kjenne unntaksreglene i en pasientskadesak, fordi mange tror de må bevise en feil. Ved teknisk svikt og infeksjon er det ikke nødvendig.
Teknisk svikt: når utstyret ikke virker
Teknisk svikt gir erstatning når et apparat, et instrument eller annet utstyr som brukes i behandlingen, ikke virker som det skal. Det kan være en pumpe som doserer feil, en monitor som ikke varsler eller et instrument som brekker.
Regelen er objektiv. Det spiller ingen rolle at sykehuset har vedlikeholdt utstyret godt. Spørsmålet er om utstyret sviktet, og om svikten førte til skaden.
Grensen går mot feil bruk. Stiller sykepleieren inn pumpen feil, er det svikt i behandlingen etter bokstav a, ikke teknisk svikt. Utstyret virket, men ble brukt galt.
Smitte og infeksjon: når pasientens tilstand spiller inn
Infeksjoner etter operasjoner og innleggelser er vanlige. Loven tar utgangspunkt i at en infeksjon skal kunne gi erstatning, også når hygienen var god. Men det gjelder bare når infeksjonen ikke «i hovedsak» skyldes pasientens tilstand eller sykdom.
NPE ser på hvor stor risikoen for infeksjon var for deg. Har du diabetes, overvekt, nedsatt immunforsvar eller røyker du, øker risikoen. Ble du operert i et område der det er mye bakterier, som tarmen, er risikoen også høyere. Er risikoen din svært høy, vil infeksjonen ofte regnes som et utslag av tilstanden.
Det er også et spørsmål om hvor alvorlig infeksjonen ble. En overfladisk sårinfeksjon som går over med antibiotika, gir sjelden et tap over 10 000 kroner. En dyp infeksjon i en protese som må skiftes ut, kan gi store tap.
Særlig stor eller særlig uventet skade
Tredje ledd er en sikkerhetsventil for de sjeldne sakene der alt er gjort riktig, men utfallet er urimelig hardt. Det kan unntaksvis gis erstatning når skaden er særlig stor eller særlig uventet og ikke kan anses som utslag av en risiko pasienten må akseptere.
Det legges vekt på hvor alvorlig sykdommen var, hvor nødvendig behandlingen var og hvor sjelden komplikasjonen er. Det skal også legges vekt på om du fikk tilstrekkelig informasjon på forhånd. Ordet unntaksvis i loven betyr at terskelen er høy.
Oddvar og den infiserte kneprotesen
Oddvar (66) får ny kneprotese. Han er frisk ellers, røyker ikke og har normal vekt. Operasjonen går etter planen. Etter tre uker blir kneet hovent og varmt. Det viser seg å være en dyp infeksjon i protesen. Han må opereres to ganger til, og protesen skiftes.
NPE finner ingen svikt i hygienen eller behandlingen. Bokstav a gir derfor ikke grunnlag. Men Oddvar hadde ingen særlige risikofaktorer. Infeksjonen skyldes ikke i hovedsak tilstanden hans. Da gir bokstav c grunnlag for erstatning.
Oddvar er pensjonist og har ikke tapt inntekt. Men han har betalt for hjelp i hus og hage, ekstra reiser og fysioterapi i ett år, til sammen 27 000 kroner. Det er over grensen i pasientskadeloven § 4. Har han fått en varig skade i kneet som gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet, kan han også få menerstatning.
Hvordan du bruker reglene i søknaden
Pasientskadeloven § 3 har en bevisregel. Kan årsaken til en skade ikke bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning under behandlingen, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt. Regelen kan hjelpe i saker der utstyret er kastet eller det er uklart hva som skjedde på operasjonsstuen.
Du trenger ikke velge grunnlag selv når du søker. NPE skal vurdere alle grunnlagene i § 2 på eget initiativ. Men det hjelper å beskrive det som kan peke mot en unntaksregel. Mistenker du at et apparat sviktet, skriv det, og be sykehuset om avviksmeldingen. Fikk du en infeksjon, skriv når symptomene kom, og hvilke prøver som ble tatt. Har du fått en skade som ingen hadde nevnt for deg på forhånd, skriv hva du ble informert om. Slike opplysninger gjør det lettere for NPE å se saken fra flere sider. Legg også ved en oversikt over tapet, siden alle grunnlagene krever et tap på minst 10 000 kroner eller en varig og betydelig skade.
Kort oppsummert
- Unntaksreglene i pasientskadeloven gir erstatning ved teknisk svikt, infeksjon og særlig stor eller uventet skade.
- Teknisk svikt og infeksjon krever ikke at noen har gjort feil.
- Infeksjon gir ikke erstatning når den i hovedsak skyldes pasientens egen tilstand.
- Særlig stor eller uventet skade gir erstatning bare unntaksvis, og du må ha et tap på minst 10 000 kroner eller en varig og betydelig skade.
Saker om pasientskade: eksempelsaker fra NPE og vedtak fra Pasientskadenemnda, i klarspråk.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.