På denne siden
På denne siden
Arbeid og oppsigelse

Synet mitt blir dårligere, kan jeg kreve hjelpemidler på jobben?

4 min lesetid|likestillings-og-diskrimineringsloven · folketrygdloven
Kort svarJA

Ja, når synet blir dårligere og det gir deg en funksjonsnedsettelse, kan du kreve egnet individuell tilrettelegging på jobben, og hjelpemidler kan være en del av den. Retten står i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Arbeidsgiver kan bare avslå hvis tiltaket er en uforholdsmessig byrde. Folketrygdloven § 10-7 åpner for at NAV kan gi stønad til hjelpemidler, blant annet lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte.

Bygger på§ 22likestillings-og-diskrimineringsloven§ 10-5§ 10-7folketrygdloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Når synsproblemer gir rett til tilrettelegging

Dårligere syn er ikke det samme som å ha en funksjonsnedsettelse i lovens forstand. De fleste trenger briller en dag, og det er ikke noe arbeidsgiver må ordne. Det som utløser retten i likestillings- og diskrimineringsloven § 22, er at synet er så redusert at det gir en funksjonsnedsettelse som hindrer deg i å gjøre jobben på lik linje med andre.

Det er ikke satt noen grense i synsprosent i lovteksten. Lovens begrep handler om hva tilstanden betyr for deg i arbeidet. Har du øyesykdom som forverres over tid, er det klokt å ta opp saken tidlig, før det oppstår feil eller sykefravær.

Du har rett til egnet individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver, slik at du kan beholde jobben og utføre den. Hjelpemidler er en naturlig del av dette, ved siden av endringer i oppgavene og hvordan arbeidsplassen er innredd.

Hva du kan be om

Det som er egnet, avhenger av yrket og av hva slags synsnedsettelse du har. Eksempler:

  • større skjerm, forstørrelsesprogram eller skjermleser på datamaskinen
  • bedre belysning, eller arbeidsstasjon uten blending
  • dokumenter i stor skrift eller i et format som kan leses digitalt
  • leselist (punktskrift på skjerm) eller talesyntese
  • lese- eller sekretærhjelp til oppgaver der alt annet ikke går
  • hjelp til å komme seg til og fra arbeidsplassen eller å orientere seg på nye steder

Hjelpemidler kan også gjelde programvare i selskapets egne systemer. Dersom intranett eller faglige verktøy ikke kan brukes med skjermleser, er det nettopp et tilretteleggingsspørsmål.

Hva NAV kan bidra med

Folketrygdloven § 10-5 gir stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet for et medlem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått evnen til å utføre inntektsgivende arbeid varig nedsatt, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig innskrenket. Stønaden gis i forbindelse med tiltak som er nødvendige og hensiktsmessige for at du skal kunne skaffe deg eller beholde høvelig arbeid.

Etter § 10-7 kan stønaden gis som utlån av, tilskott til eller lån til hjelpemidler. Blant det som nevnes i lovteksten, er lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Om du får noe, og hva, avgjør NAV etter en vurdering av din situasjon. Du bør derfor ikke regne med at NAV tar hele regningen uten å ha spurt.

For arbeidsgiver har det betydning, fordi vurderingen av uforholdsmessig byrde ser på hva tiltaket koster. Lovteksten sier ikke uttrykkelig hvordan støtte skal regnes, men er det slik at NAV betaler eller dekker deler av hjelpemiddelet, blir arbeidsgivers egen utgift mindre, og det taler for at tiltaket er rimelig å gjennomføre.

Når arbeidsgiver kan avslå

Retten gjelder bare tilrettelegging som ikke er en uforholdsmessig byrde. Loven angir tre vurderingstemaer: effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse, kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Et stort selskap som nekter å installere skjermleser fordi det er kostbart, har et dårlig utgangspunkt. En liten enkeltpersonvirksomhet som skal kjøpe flere utstyrsenheter til en samlet pris langt over årsomsetningen, kan ha et annet. Arbeidsgiver må uansett se på alternativer og kan ikke bare svare nei uten begrunnelse.

Eksempel

Henrik i regnskapsavdelingen

Henrik er 52 år og jobber som regnskapsfører. En øyesykdom gjør at synet de siste to årene har falt kraftig. Han leser ikke lenger tall på standard skjerm uten stor risiko for feil, og han har begynt å bruke mye tid på å dobbeltsjekke.

Han tar kontakt med fastlegen, som skriver en kort uttalelse om synsnedsettelsen. Så skriver han til personalsjef og ber om en 32 tommers skjerm, forstørrelsesprogram og andre rutiner for rapporter, slik at han får dem som digitale filer og ikke på papir. Personalsjefen mener 14 000 kroner til utstyr er mye. Henrik viser at kostnaden er liten sammenliknet med lønnen han ellers ville fått for å bruke dobbelt så lang tid. De blir enige om skjerm og program nå, mens spørsmålet om støtte fra NAV avklares parallelt.

Arbeidsgiver trenger altså ikke vente på NAV for å komme i gang. En avklaring om hvem som til slutt betaler, kan skje underveis.

Hvis du ikke får gehør

Brudd på retten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering etter § 12 (les mer om avslag på tilrettelegging). Saken kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda, og diskrimineringsloven § 37 flytter bevisbyrden til arbeidsgiver når det er grunn til å tro at diskriminering har skjedd. I arbeidsforhold kan nemnda også tilkjenne oppreisning.

Kort oppsummert

  • Er synet så redusert at det gir en funksjonsnedsettelse, kan du kreve hjelpemidler på jobben som en del av tilretteleggingen etter § 22.
  • Aktuelle tiltak er forstørrelse, skjermleser, belysning og tilpassede dokumenter.
  • NAV kan etter folketrygdloven §§ 10-5 og 10-7 gi stønad til hjelpemidler, men avgjør selv i hver sak.
  • Arbeidsgiver kan avslå bare når tiltaket er en uforholdsmessig byrde.
  • Som synshemmet bør du ta opp behovet for hjelpemidler på jobben skriftlig og tidlig.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak