Jonas la merke til begrepet «medisinsk rådgiver» i et brev fra NPE, og lurte umiddelbart på om dette var samme person som skulle vurdere om legen hans hadde gjort en feil under en mageoperasjon. Han fikk etter hvert vite at rollen var både enklere og litt annerledes enn han hadde forestilt seg — en viktig, men ofte litt usynlig, del av apparatet bak enhver pasientskadesak.
En intern, generalistorientert funksjon
NPEs medisinske rådgivere er leger som er fast ansatt i selve organisasjonen, ikke innleid til enkeltsaker. De representerer flere ulike medisinske fagfelt samlet sett, og fungerer som en løpende medisinsk støttefunksjon for saksbehandlerne i mange saker samtidig. Der en saksbehandler har juridisk kompetanse, men ikke nødvendigvis medisinsk bakgrunn, bidrar den medisinske rådgiveren med å oversette og forklare medisinsk fagspråk, vurdere hva som fremstår som medisinsk relevant i journalen, og gi en første innstilling på om noe i behandlingsforløpet fremstår som avvikende fra normal praksis.
Ikke nødvendigvis den samme som gjør sakkyndigvurderingen
Det er en vanlig misforståelse at den medisinske rådgiveren og den eksterne sakkyndige er én og samme funksjon. Det er de ikke. Den medisinske rådgiveren er en del av NPEs eget interne apparat, og bidrar gjennom hele saksbehandlingen på et mer generelt nivå. Den eksterne sakkyndige derimot engasjeres spesifikt for enkelte, ofte mer kompliserte, saker, og er en uavhengig spesialist innenfor akkurat det fagfeltet saken gjelder — uten noen ansettelsesrelasjon til NPE. Vi har en egen artikkel som går grundigere inn på nettopp sakkyndigvurderingen som fenomen.
Hvorfor har NPE denne funksjonen i det hele tatt?
Pasientskadesaker dreier seg nesten alltid om et samspill mellom juss og medisin. Et vedtak skal både vurdere om vilkårene i loven er oppfylt, og forstå hva som faktisk skjedde rent medisinsk — og disse to tingene krever ulik fagkompetanse. Ved å ha medisinsk kompetanse fast integrert i organisasjonen, kan NPE håndtere det store flertallet av henvendelser og forespørsler om medisinsk avklaring internt og relativt raskt, i stedet for å måtte innhente en ekstern spesialistvurdering i absolutt hver eneste sak — noe som ville gjort hele systemet langt tregere.
Når trengs det mer enn den interne rådgiveren?
I saker som er medisinsk kompliserte, der det er sterk uenighet om hva som er normal praksis, eller der spørsmålet krever svært spisset spesialistkunnskap innenfor et smalt fagfelt, vil NPE typisk gå videre og innhente en vurdering fra en ekstern sakkyndig i tillegg til den interne vurderingen. Den interne medisinske rådgiveren har altså også en funksjon som en slags første siling — en vurdering av om saken kan avklares internt, eller om den bør sendes videre til ekstern spesialistvurdering.
Betyr dette at den medisinske rådgiveren tar avgjørelsen i saken min?
Nei. Selve vedtaket fattes formelt av saksbehandleren, som anvender loven på det faktiske og medisinske grunnlaget som er opparbeidet — inkludert innspill fra den medisinske rådgiveren og eventuelt en ekstern sakkyndig. Den medisinske rådgiverens rolle er å bidra med fagkunnskap inn i beslutningsgrunnlaget, ikke å fatte vedtaket selv. Dette er en viktig kvalitetssikringsmekanisme: den sikrer at avgjørelser som i bunn og grunn handler om medisinske spørsmål, faktisk er forankret i medisinsk kompetanse — samtidig som ansvaret for den endelige, juridiske avgjørelsen ligger tydelig plassert hos saksbehandleren.
Kan jeg få vite hva den medisinske rådgiveren har konkludert med?
Ja, som en del av retten til innsyn i egen sak kan du normalt få vite hvilke medisinske vurderinger som er gjort, og du får som regel også anledning til å kommentere disse før et endelig vedtak fattes. Er du uenig i noe som fremkommer, finnes det en fremgangsmåte for å komme med tilleggsopplysninger — dette er tema for en egen artikkel.
Er den medisinske rådgiveren det samme som en fastlege eller behandlende lege?
Nei, og dette skillet er verdt å ha klart for seg. Den medisinske rådgiveren har aldri behandlet deg, kjenner deg ikke som pasient, og har ingen behandlingsrelasjon til deg overhodet. Rollen er utelukkende å bidra med generell medisinsk fagkunnskap inn i saksbehandlingen hos NPE, basert på dokumentene som allerede foreligger i saken. Det er en administrativ og faglig støttefunksjon, ikke en klinisk rolle — noe som også er grunnen til at du normalt ikke møter denne personen fysisk, og heller ikke skal forvente behandling eller medisinske råd fra vedkommende.
Jonas endte til slutt opp med en sak der den interne medisinske rådgiveren konkluderte med at ingenting tydet på svikt i selve operasjonsteknikken, men at oppfølgingen etterpå fremsto som mangelfull nok til at NPE valgte å innhente en ekstern sakkyndigvurdering for å se nærmere på nettopp det. For ham ble denne todelte strukturen — først intern vurdering, så ekstern spesialist der det trengtes — en påminnelse om at systemet faktisk er bygget for å fange opp de nyansene som betyr noe.