Supplerende stønad og alderspensjon: forskjellen forklart

To ytelser med ulike lover

Alderspensjon fra folketrygden er regulert i folketrygdloven kapittel 20. Supplerende stønad har sin egen lov, lov om supplerande stønad ved kort butid. Den gjelder personer som er bosatt i Norge og enten har fylt 67 år eller er uføre flyktninger. Denne artikkelen handler om dem som er over 67.

Forskjellen er først og fremst hva ytelsen bygger på. Alderspensjonen bygger på det du har opptjent: inntekt gjennom yrkeslivet og trygdetid i Norge. Supplerende stønad bygger på behov. Den gis fordi pensjonen din ellers ville ligget under et bestemt nivå.

Alderspensjon: du får det du har opptjent

Alderspensjonen din består av flere deler. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid, blir garantipensjonen lavere i forhold til hvor mange år du har, og du må ha minst fem år for å få den. Kom du til Norge sent, kan pensjonen derfor bli liten.

Alderspensjonen blir ikke redusert av formuen din. Den avhenger heller ikke av om du trenger pengene. Du får den du har opptjent, fordi du har bodd og arbeidet i Norge (se garantipensjon og minstepensjon).

Supplerende stønad: forskjellen opp til et nivå

Full supplerende stønad skal svare til garantipensjonsnivået (§ 5). Nav oppgir at stønaden er ment å sikre en inntekt som svarer til folketrygdens garantipensjon. Fra 1. mai 2026 er nivået 21 149 kroner i måneden før skatt, med høy sats for enslige og for dem som har en ektefelle under 67. Det er 19 564 kroner med ordinær sats hvis du har en ektefelle over 67 eller deler bolig med andre voksne.

Stønaden beregnes som differansen mellom dette nivået og den samlede inntekten din (§ 7). Alle inntekter regnes med: arbeidsinntekt, pensjon fra Norge og utlandet, andre ytelser til livsopphold og kapitalinntekter. Inntektene dine og ektefellens er med.

Stønaden reduseres altså krone for krone mot inntekten. En ekstra tusenlapp i pensjon fra hjemlandet gir tusen kroner mindre i stønad. Tjener du like mye som nivået, eller mer, får du ingen stønad.

Vilkår som bare gjelder stønaden

Stønaden har vilkår som alderspensjonen ikke har.

For det første må du ha fått vedtak om alderspensjon, og du må fullt ut bruke retten din til pensjon fra folketrygden og fra andre norske eller utenlandske ordninger. Har du krav på pensjon fra et annet land, må du altså søke om den.

For det andre gjelder en formuesgrense. Har du eller ektefellen formue over en halv G (68 275 kroner fra 1. mai 2026), gis det avslag. Egen bolig regnes ikke med.

For det tredje gis stønaden for 12 måneder om gangen. Du må søke om forlengelse, og da vurderes inntekt og formue på nytt. Alderspensjonen løper derimot uten ny søknad.

Til slutt er stønaden knyttet til at du er bosatt i Norge og begrenser hvor lenge du kan være i utlandet. Alderspensjonen har egne regler for det.

Hva som skjer når pensjonen endrer seg

Fordi stønaden følger garantipensjonsnivået og grunnbeløpet, reguleres den hvert år fra 1. mai. Når alderspensjonen din går opp, går stønaden ned tilsvarende, så lenge summen ligger under nivået. Stønaden faller helt bort hvis inntektsgrunnlaget kommer opp i full stønad eller mer.

Vedtak om stønaden kan ankes til Trygderetten. Fristen er seks uker etter folketrygdloven § 21-12.

Kort oppsummert

• Alderspensjon er det du har opptjent gjennom inntekt og trygdetid, og den avhenger ikke av formuen din.
• Supplerende stønad fyller opp til garantipensjonsnivå, 21 149 kroner i måneden for en enslig fra 1. mai 2026.
• Stønaden reduseres krone for krone mot alle inntekter, og formue over en halv G gir avslag.
• Du må ha fått vedtak om alderspensjon og bruke retten til pensjon fra andre land, og stønaden søkes om på nytt hvert år.