På denne siden
På denne siden
Bolig og leie

Kan et styremedlem være med og avgjøre en klage mot seg selv?

5 min lesetid|burettslagslova · eierseksjonsloven
Kort svarNEI

Nei. Et styremedlem er inhabilt og kan ikke delta når en klage mot seg selv skal avgjøres. Både borettslagsloven § 8-14 og eierseksjonsloven § 59 sier at et styremedlem ikke skal delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der medlemmet eller en nærstående har en tydelig personlig eller økonomisk særinteresse. Medlemmet kan verken være med i drøftelsen eller stemme. Resten av styret avgjør klagen.

Bygger på§ 8-14burettslagslova§ 59eierseksjonsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Når er et styremedlem inhabilt i en klage mot seg selv?

Et styremedlem er inhabilt (har ikke lov til å delta) når saken gjelder medlemmet selv eller en nærstående på en måte som gir en tydelig personlig eller økonomisk særinteresse. En klage som peker ut styremedlemmet som problemet, er det klareste eksempelet. Klager naboen på at du har satt opp et skur uten tillatelse, og du sitter i styret, skal du ikke være med og avgjøre om klagen fører til noe.

Tenk på det som at ingen skal være dommer i egen sak. Resten av styret skal kunne vurdere klagen uten at medlemmet som er omtalt, påvirker drøftelsen eller stemmer over utfallet.

Hva loven sier i borettslag og sameie

Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkene

I borettslag står regelen i borettslagsloven § 8-14. Et styremedlem må ikke være med i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som medlemmet selv eller en nærstående har en «klar personleg eller økonomisk særinteresse» i. Det samme gjelder forretningsføreren.

I sameier står den tilsvarende regelen i eierseksjonsloven § 59. Der heter det at et styremedlem ikke kan delta i behandlingen eller avgjørelsen av et spørsmål som medlemmet selv eller en nærstående har en «fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse» i.

Ordene er litt forskjellige, men innholdet er det samme: interessen må være tydelig, og den må være personlig eller økonomisk. Loven krever ikke at noen tror medlemmet vil favorisere seg selv. Det er nok at saken gjelder medlemmet selv på en måte som gir en tydelig særinteresse.

Hva «delta» betyr

Lovteksten bruker formuleringen «behandlingen eller avgjørelsen». Forbudet rammer altså to ting. Medlemmet skal ikke være med på drøftelsen, og medlemmet skal ikke stemme. Det er derfor ikke nok at medlemmet avstår fra å stemme hvis medlemmet har vært med på å diskutere saken.

Loven sier ikke noe om hva som skjer hvis styret vil høre medlemmets forklaring. Det er rimelig at medlemmet får svare på klagen skriftlig, eller gi opplysninger og så forlate møtet mens resten av styret drøfter og avgjør.

Hvem som er «nærstående», avgjøres av situasjonen. Ektefelle, samboer og barn er det mest nærliggende, men lovteksten gir ikke en fullstendig liste.

Kan resten av styret fatte vedtak alene?

Ja, så lenge styret fortsatt er vedtaksført. I borettslag er styret vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede, og vedtak kan gjøres med mer enn halvparten av stemmene som er gitt (§ 8-6). I sameier gjelder de samme hovedreglene etter § 56. Loven sier ikke uttrykkelig om et inhabilt medlem teller med når man skal avgjøre om styret er vedtaksført, så et lite styre bør tenke gjennom dette før møtet.

Er styret så lite at for få medlemmer står igjen, kan det være nødvendig å kalle inn et varamedlem. Generalforsamlingen kan velge varamedlemmer til styret, og varamedlemmet kan da tre inn.

Eksempel

klagen mot styrelederen

Henrik er styreleder i et borettslag med tre styremedlemmer: han selv, Camilla og Reza. Naboen Linnea klager skriftlig på at Henrik har malt balkongrekkverket i en annen farge enn resten av blokka, uten å spørre styret. Linnea krever at han maler det om.

Henrik er direkte omtalt i klagen og har en personlig interesse i utfallet, så han er inhabil. Camilla tar over som møteleder. Henrik leverer en kort skriftlig forklaring i forkant og er ikke til stede når saken behandles. Camilla og Reza drøfter klagen og er enige om at endringen krever styrets samtykke, som Henrik ikke har hentet inn. De vedtar å gi ham en frist på to uker til å søke eller male om.

I protokollen står det at Henrik var inhabil og ikke deltok. To av tre medlemmer stemte for, og vedtaket er gjort av mer enn halvparten av stemmene som ble gitt.

Når klagen ender på generalforsamlingen

Noen ganger blir klagen løftet til generalforsamlingen eller årsmøtet. Også der finnes det habilitetsregler. Ingen kan stemme over avtale med seg selv eller nærstående, eller om ansvar for seg selv eller nærstående overfor laget (borettslagsloven § 7-10). I sameier finnes en tilsvarende regel i eierseksjonsloven § 48, som blant annet gjelder søksmål mot en selv og eget ansvar overfor sameiet.

I borettslag har loven en egen regel for saker mellom laget og styret eller enkelte styremedlemmer: generalforsamlingen skal da velge en eller flere personer til å representere laget i saken. Gjør den ikke det, kan meldinger til laget i saken gis til hvilken som helst av andelseierne (§ 8-16 femte ledd).

Hva hvis medlemmet deltok likevel?

Loven sier ikke uttrykkelig hva som skjer med et vedtak der et inhabilt medlem har deltatt. Spørsmålet kan komme opp hvis noen går til sak for å få vedtaket satt til side. Da kan det telle med om medlemmet faktisk deltok i drøftelsen, om vedkommende stemte, og om utfallet ville blitt et annet uten medlemmet. Det beste for styret er å unngå situasjonen helt.

Mer om hvem som er inhabil i andre typer saker finner du i hva er habilitet og inhabilitet i styret.

Kort oppsummert

  • Et styremedlem er inhabilt når en klage mot seg selv skal avgjøres, fordi saken gir medlemmet en tydelig personlig interesse.
  • Regelen står i borettslagsloven § 8-14 og eierseksjonsloven § 59 og gjelder både drøftelsen og avstemningen.
  • Resten av styret kan avgjøre klagen hvis det fortsatt er vedtaksført, og et varamedlem kan tre inn ved behov.
  • Protokollen bør vise at styremedlemmet var inhabilt og ikke deltok.
  • Havner saken på generalforsamlingen eller årsmøtet, gjelder egne regler om hvem som kan stemme.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak