Kan man få strafferabatt for nedsatt evne til å forstå hva man gjorde?

Skillet mellom utilregnelig og nedsatt evne

Det første spørsmålet er om du var utilregnelig. Straffeloven § 20 sier at den som var utilregnelig på handlingstidspunktet på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, sterk bevissthetsforstyrrelse eller høygradig psykisk utviklingshemming, ikke kan straffes. Da blir det ingen straff, men retten kan i noen tilfeller bruke en annen reaksjon, som overføring til tvungent psykisk helsevern.

Ligger tilstanden under den terskelen, er du tilregnelig og kan dømmes. Det betyr ikke at tilstanden ikke teller. Den går inn i straffutmålingen, og det er der strafferabatten kommer inn. Det er tilstanden på handlingstidspunktet som er relevant. En diagnose i seg selv er ikke nok. Det som teller er hvordan tilstanden påvirket evnen til å forstå situasjonen og kontrollere egne handlinger da lovbruddet ble begått.

Strafferabatt for psykisk lidelse etter § 78

Straffeloven § 78 lister opp omstendigheter retten «især» skal ta i betraktning i formildende retning. En av dem er at lovbryteren på handlingstidspunktet hadde redusert virkelighetsforståelse på grunn av avvikende sinnstilstand, lettere psykisk utviklingshemming, bevissthetsforstyrrelse eller en sterk sinnsbevegelse.

Dette er en regel om straffutmåling og ikke om skyld. Du blir fortsatt dømt for det du gjorde. Men straffen settes lavere enn om du hadde hatt full forståelse av situasjonen. Hvor mye lavere, avhenger av hvor sterkt tilstanden preget handlingen, hvor alvorlig lovbruddet var og hva som ellers taler for og mot deg.

Andre momenter i samme bestemmelse kan virke i samme retning. Det gjelder blant annet at lovbryteren selv blir hardt rammet av lovbruddet eller at straffereaksjonen blir en sterk belastning på grunn av sykdom eller andre omstendigheter, og at det er gode utsikter til rehabilitering.

Når retten kan gå under minstestraffen

Er svekkelsen kraftigere, gir straffeloven § 80 retten mer rom. Straffen kan settes under minstestraffen i straffebudet eller til en mildere straffart, hvis lovbryteren på handlingstidspunktet hadde en betydelig svekket virkelighetsforståelse på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand, psykisk utviklingshemming eller bevissthetsforstyrrelse, men ikke var utilregnelig etter § 20 annet ledd.

Ordene «kan» og «betydelig» er viktige. Retten har ikke plikt til å gå under minstestraffen, og terskelen er høyere enn i § 78. En mildere straffart kan for eksempel være samfunnsstraff i stedet for fengsel. Hva som blir resultatet, er opp til rettens skjønn i den konkrete saken.

Utviklingshemming og lettere lidelser

Loven skiller etter hvor alvorlig tilstanden er. Høygradig psykisk utviklingshemming kan gjøre en person utilregnelig etter § 20. En lettere utviklingshemming nevnes i § 78 som grunnlag for en rabatt. I § 80 brukes uttrykket psykisk utviklingshemming uten gradering, men også der kreves det at virkelighetsforståelsen var betydelig svekket og at personen ikke var utilregnelig.

For lidelser som depresjon, angst eller personlighetsforstyrrelser finnes ingen egen liste. Retten spør om tilstanden på handlingstidspunktet gjorde at virkelighetsforståelsen var redusert eller betydelig svekket. Er svaret nei, kan tilstanden fortsatt få betydning på andre måter, for eksempel når straffen vil ramme deg hardt på grunn av sykdom, eller når utsiktene til rehabilitering er gode.

Hva som må dokumenteres

Retten vil trenge noe å bygge på. I saker der tilregnelighet eller nedsatt virkelighetsforståelse er et tema, kan retten oppnevne sakkyndige til en rettspsykiatrisk undersøkelse. Erklæringen sier noe om diagnose, og om tilstanden på handlingstidspunktet. Medisinske journaler og tidligere utredninger kan også inngå.

Selvforskyldt rus stiller saken annerledes. Etter § 20 fjerde ledd fritas du ikke for straff på grunn av en forbigående tilstand du selv har brakt deg i ved rus, med mindre særlige grunner tilsier det. Etter § 80 er selvforskyldt rus bare en grunn til å gå under minstestraffen når det foreligger særdeles formildende omstendigheter.

Selma og dommen på 60 dager

Selma er 41 år og har en bipolar lidelse. Under en manisk episode truer hun en nabo og knuser vinduet i bilen hans. Aktor tar ut tiltale og legger ned påstand om fengsel i 90 dager. De sakkyndige konkluderer med at hun var syk og at virkelighetsforståelsen var betydelig svekket, men at tilstanden ikke var så sterk at hun var utilregnelig.

Retten dømmer henne, men legger vekt på tilstanden i straffutmålingen. Den kommer til 60 dager og gjør dommen betinget med en prøvetid på to år. I dommen står det at straffen ellers ville vært høyere. Selma må i tillegg erstatte skaden på bilen.

Kort oppsummert

• En psykisk lidelse som ikke gjør deg utilregnelig, kan likevel gi strafferabatt.
• Straffeloven § 78 gjør redusert virkelighetsforståelse til en formildende omstendighet ved straffutmålingen.
• Ved betydelig svekket virkelighetsforståelse kan retten etter § 80 gå under minstestraffen eller velge en mildere straffart.
• Loven gir ingen fast prosent. Rabatten avgjøres av retten ut fra tilstanden på handlingstidspunktet og sakens alvor.
• Selvforskyldt rus gir ikke samme rabatt. Den gir bare grunnlag for å gå under minstestraffen når det foreligger særdeles formildende omstendigheter.