Er det straffbart å samle inn penger til en sak som ikke finnes?
Ja, en falsk innsamling, der folk lures til å gi penger til en oppdiktet sak, kan straffes som bedrageri etter straffeloven § 371. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Er det mange givere, store beløp eller et systematisk opplegg, kan det bli grovt bedrageri med fengsel inntil seks år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Falske innsamlinger dukker jevnlig opp på sosiale medier og spleisplattformer: en syk slektning som ikke finnes, en brann som aldri har skjedd, en nødhjelpsinnsamling uten mottaker. Noen får inn store beløp før det blir oppdaget. Lovens utgangspunkt er enkelt, men hva som er straffbart i det enkelte tilfellet, avhenger av hva den som samlet inn visste og ville.
Hva bedrageri er
Straffeloven § 371 beskriver bedrageri. Den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning (en økonomisk fordel man ikke har krav på) fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved rettsstridig forleder noen til å gjøre noe som volder tap eller fare for tap, straffes med bot eller fengsel inntil to år.
Anvendt på en falsk innsamling betyr det at den som starter innsamlingen, får folk til å tro at saken er ekte. Giverne overfører penger fordi de tror på historien, og taper dem fordi historien er falsk. At giverne betalte frivillig, endrer ikke på det. Bedrageri forutsetter nettopp at offeret selv gjør noe på grunn av villfarelsen.
Når det blir grovt bedrageri
Grovt bedrageri etter § 372 straffes med fengsel inntil seks år. Retten skal særlig legge vekt på om det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade, om det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, om det har et systematisk eller organisert preg, om lovbryteren har foregitt eller misbrukt stilling, verv eller oppdrag, og om allmennheten eller en større krets av personer er forledet.
En falsk innsamling på sosiale medier som når tusenvis av mennesker, kan derfor fort få den grove varianten, særlig hvis pengene er brukt til egen vinning over tid eller beløpet er stort.
Hva om saken finnes, men er overdrevet?
Mellomtilfellene er vanskeligere. Noen innsamlinger bygger på en sann hendelse, men beløpet er skrudd opp, eller deler av historien er pyntet på. Å framstille en sak som verre enn den er for å få inn mer penger, kan også være å utnytte en villfarelse. Hvor grensen går, avhenger av hvor mye som er uriktig, hva giverne var forespeilet og hva pengene faktisk blir brukt til.
Den som selv blir lurt, begår ikke bedrageri. Tror du i god tro på en historie og oppretter en innsamling på grunnlag av den, mangler du forsettet. Grovt uaktsomt bedrageri kan straffes etter § 374 med bot eller fengsel inntil to år, men det krever at du har vært grovt uaktsom, det vil si at du burde forstått at noe var galt og likevel gikk videre.
Forsøk og andre straffebud
Straffeloven § 16 sier at forsøk kan straffes når lovbruddet kan gi fengsel i ett år eller mer. Bedrageri er et slikt lovbrudd. Selv om ingen rakk å gi penger, kan den som la ut en falsk innsamling og forsøkte å få inn penger, bli straffet for forsøk. Det gjelder bare når det er kommet så langt at handlingen leder direkte mot å få pengene.
I tillegg kan andre regler komme inn. Bruker noen pengene fra en ekte innsamling til egne formål, kan det være underslag etter straffeloven § 324. Gjelder det en forening, se kasserer som har tatt penger. Giverne kan kreve pengene tilbake gjennom et sivilt krav.
Kenneth og den falske brannen
Kenneth, 41 år, oppretter en spleis for «en familie som mistet alt i en husbrann» i en by han oppgir. Han legger ut bilder han har funnet på nettet og skriver at han er en venn av familien. Spleisen får inn 87 000 kroner fra 340 givere i løpet av tre uker. Kenneth overfører pengene til sin egen konto og bruker dem på reiser.
Familien finnes ikke, og brannen har aldri skjedd. Kenneth har skapt en villfarelse hos 340 mennesker for å få en gevinst han ikke har krav på. Det er bedrageri etter § 371. Siden saken gjelder en større krets av givere og har pågått over flere uker, vil påtalemyndigheten kunne vurdere grovt bedrageri etter § 372.
Hadde Kenneth i stedet fått beskjed om en reell brann fra en kollega, opprettet spleisen i god tro og levert pengene videre, hadde han ikke vært straffbar, selv om kollegaen hadde pyntet på historien.
Hva du kan gjøre hvis du har gitt penger
Har du gitt penger til en innsamling du mistenker er falsk, kan du melde fra til spleisplattformen, som kan stenge innsamlingen og stanse utbetalingen. Du kan også anmelde forholdet til politiet. Anmeldelsen er ikke betinget av at du kan bevise alt. Politiet vurderer om det er grunnlag for etterforskning. Gjelder det beløp du vil ha tilbake, må kravet i siste instans løses sivilt eller som del av straffesaken.
Kort oppsummert
- Å samle inn penger til en sak som ikke finnes, kan være bedrageri etter straffeloven § 371, med bot eller fengsel inntil to år.
- Er det mange givere, store beløp eller et systematisk opplegg, kan det bli grovt bedrageri (§ 372), med fengsel inntil seks år.
- En falsk innsamling kan også gjelde forsøk (§ 16) og grovt uaktsomt bedrageri (§ 374).
- Den som selv ble lurt og samlet inn i god tro, er ikke straffbar etter bedrageribestemmelsen.
- Mistenker du en falsk innsamling, kan du melde til plattformen og anmelde til politiet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.