Er det straffbart å føre for mange timer på timelisten?

Når en timeliste blir et straffespørsmål

En timeliste er en opplysning til arbeidsgiveren om hvor mye du har jobbet. Arbeidsgiveren bruker den til å regne ut lønn. Er opplysningene feil, kan det gi arbeidsgiveren et økonomisk tap, og da kommer bedrageribestemmelsen inn.

Etter straffeloven § 371 straffes den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og derved rettsstridig forleder noen til å gjøre eller unnlate noe som volder tap eller fare for tap. Det samme gjelder den som bruker uriktig eller ufullstendig opplysning og derved volder tap eller fare for tap for noen. Straffen er bot eller fengsel inntil to år.

Å skrive inn åtte timer for en dag du var borte, og la arbeidsgiveren utbetale lønn for dem, passer inn. Du gir en uriktig opplysning, arbeidsgiveren betaler lønn han ikke skulle ha betalt, og du får en vinning du ikke har krav på.

Forsett er det som teller, ikke feilen alene

Det er ikke feilen som er straffbar, men at du visste hva du gjorde. Forsett er beskrevet i § 22: hensikt, bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker beskrivelsen i loven, eller at du holder det for mulig og velger å gjøre det likevel. Bedrageri krever derfor mer enn en uaktsom slurvefeil.

Noen eksempler på hvordan det kan skille seg:

• Du glemte å trekke fra en halvtimes lunsj noen dager. Dette er vanligvis en rutinefeil, uten forsett om å skaffe deg noe du ikke har krav på.
• Du skrev timer for en kollega som lot som han var på jobb. Her kan det foreligge forsett, og kollegaen kan også være medvirker.
• Du fører systematisk 7,5 time for dager der du var på jobb i fem, og vet det. Dette er det klassiske eksemplet på bedrageri.

Oppdager du en feil du har gjort, er det best å rette den selv. Det taler til din fordel at du sier fra.

Fra lite avvik til grovt bedrageri

Mindre bedrageri er regulert i § 373: bedrageri straffes med bot når straffskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det. Grovt bedrageri etter § 372 gir fengsel inntil seks år. Loven nevner blant annet at det er begått ved flere anledninger eller over lengre tid, at gjerningspersonen har foregitt eller misbrukt stilling, eller at det har hatt til følge en betydelig økonomisk skade.

For en timeliste betyr det at et par ekstra timer én gang vurderes annerledes enn et system der du har ført falske timer over flere år og fått flere hundre tusen kroner for mye.

Sander og den ekstra timen

Sander (41) er lagerarbeider på timelønn, 285 kroner timen, og fører timene selv i et skjema. Over fire måneder legger han til én time hver dag han jobber, uten at han har vært der. Det blir 86 dager og 86 timer, altså 24 510 kroner for mye i brutto lønn.

Avviket oppdages da leder sammenligner timelisten med adgangskortet. Sander forklarer at han trodde ekstra tid til å skifte klær og gå til bilen kunne regnes med. Arbeidsgiveren spør om det er avtalt, og Sander må innrømme at det ikke er det.

Om dette er bedrageri, avhenger av om han hadde forsett om en uberettiget vinning. Hadde han et reelt, men uriktig syn på hva som kunne regnes som arbeidstid, kan forsettet svekkes. At han ikke sa fra og la til nøyaktig én time hver dag, kan på den andre siden tale for at han visste det. Retten vurderer begge deler.

Hva arbeidsgiveren kan gjøre

Arbeidsgiveren har flere reaksjoner, og de utelukker ikke hverandre.

Hun kan som regel kreve tilbake lønn som er utbetalt uten at arbeid er utført.

Hun kan gi deg en skriftlig advarsel, si deg opp eller avskjedige deg. Oppsigelse krever at den er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7. Avskjed krever grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold, jf. § 15-14. Gjentatt og bevisst fusk med timelisten kan oppfylle kravet til avskjed, mens en enkeltstående feil normalt ikke gjør det. Mer finner du i Når kan jeg bli avskjediget?.

Hun kan også anmelde saken. Beviskravet i straffesaken er strengere enn i arbeidsrettssaken, så en avskjed betyr ikke at det blir straffedom, og omvendt. Det er forklart i Politianmeldt og avskjediget samtidig: to saker, to beviskrav.

Hvis du er blitt konfrontert med timelisten

Som siktet har du rett til forsvarer i avhør hos politiet. I samtaler med arbeidsgiveren kan du be om tid til å gå gjennom tallene før du svarer. Sjekk dokumentasjonen: adgangskort, kalender, e-post og meldinger kan vise hva du faktisk jobbet.

Hva som skjer etter en anmeldelse, står i «Anmeldt til politiet – veien fra anmeldelse til saken avgjøres».

Kort oppsummert

• Å føre timer du ikke har jobbet, for å få lønn, kan være bedrageri etter § 371, med bot eller fengsel inntil to år.
• Det kreves forsett om en uberettiget vinning. Rene feil og glemsomhet er normalt ikke straffbare.
• Små beløp kan bli mindre bedrageri (bot), og systematisk fusk over tid kan bli grovt bedrageri (inntil seks år).
• Arbeidsgiveren kan kreve lønn tilbake, gi advarsel, si opp eller avskjedige, og straffesaken går i et eget spor.
• En feil på timelisten er bare straffbar hvis den ble ført bevisst.