Stiftelsen vil endre formålet – hva krever omdanning?
Omdanning stiftelse er søket som endte med at Giorgio, styreleder i en lokal kulturstiftelse stiftet for tretti år siden, skjønte at formålet familien opprinnelig satte, å drifte et bestemt kulturhus, ikke lenger var mulig etter at bygget ble solgt til kommunen. En stiftelse kan ikke bare vedta å endre formålet slik et vanlig styre kan endre en forretningsplan, fordi stiftelsen per definisjon ikke har noen eiere som kan instruere styret. Endring av formålet krever omdanning, en egen prosess der Stiftelsestilsynet må godkjenne både at vilkårene er oppfylt og selve det nye formålet. Uten den godkjenningen er stiftelsen i praksis låst til et formål som ikke lenger kan oppfylles.
Hvorfor en stiftelse ikke bare kan vedta seg til et nytt formål
Forskjellen på en stiftelse og et selskap er at stiftelsen ikke har noen eiere. Det finnes ingen generalforsamling som kan instruere styret til å endre kurs, og ingen aksjonærer som kan stemme gjennom et nytt formål på et årsmøte. Formålet som ble skrevet inn i stiftelsesdokumentet da stiftelsen ble opprettet, står fast helt til noen med myndighet til det, i praksis Stiftelsestilsynet, godkjenner en endring. Det gjør stiftelsesformen svært motstandsdyktig mot endring i det opprinnelige formålet, men også vanskelig å tilpasse når virkeligheten endrer seg rundt den, slik Giorgios kulturstiftelse opplevde da selve bygget formålet var knyttet til, forsvant ut av stiftelsens rekkevidde. For Giorgio, som selv kom inn i styret lenge etter at stiftelsen ble opprettet, virket det først underlig at ingen bare kunne bestemme seg for noe nytt og fornuftig med pengene som sto igjen. Poenget med hele stiftelsesformen er nettopp at den skal være mer stabil enn et styrevedtak, selv om det i denne konkrete saken føltes tungvint. Nettopp den stabiliteten er grunnen til at mange velger bort stiftelsesformen når de egentlig er ute etter fleksibilitet, og heller lander på en forening eller et aksjeselskap der eierne selv kan justere kursen underveis.
Vilkårene Stiftelsestilsynet ser etter før de godkjenner en omdanning
Stiftelsestilsynet, det samme tilsynet som fører kontroll med kravene til grunnkapital når en stiftelse opprettes, krever i praksis at styret dokumenterer at det opprinnelige formålet enten er umulig å oppfylle, er blitt urimelig tyngende å forfølge, eller er foreldet i den forstand at ingen lenger har behov det dekker. For Giorgios stiftelse var svaret enkelt å dokumentere: kulturhuset var solgt, og midlene sto ubrukt på en konto uten noe formål å gå til. Vanskeligere blir det når formålet fortsatt kan oppfylles, bare mindre effektivt eller i mindre skala enn før, for da må styret argumentere godt for hvorfor akkurat omdanning, og ikke en justering innenfor det eksisterende formålet, er riktig vei å gå. Søknaden til Stiftelsestilsynet bør derfor alltid følges av et konkret forslag til nytt formål, ikke bare en beskrivelse av hvorfor det gamle ikke lenger fungerer, siden tilsynet skal ta stilling til begge deler i samme vedtak.
Stifterens rolle når stiftelsen for lengst har levd sitt eget liv
Mange stiftere tror de fortsatt har siste ord i egen stiftelse, lenge etter at de sluttet i styret. Det stemmer sjelden. Stifteren kan ha uttrykt ønsker i stiftelsesdokumentet om hva som skal skje dersom formålet blir umulig, og slike ønsker tillegges vekt i omdanningsprosessen, men stifteren har ingen rett til å overprøve styret eller Stiftelsestilsynet i etterkant. I Giorgios sak var opprinnelig stifter død for lenge siden, og familien som fortsatt fulgte med, måtte akseptere at avgjørelsen lå hos styret og tilsynet, ikke hos dem som slekt. Det er verdt å sette seg inn i forskjellene mellom forening, stiftelse og samvirke før man i det hele tatt velger stiftelsesformen, nettopp fordi bindingen til det opprinnelige formålet er så mye sterkere enn i en forening der medlemmene selv kan endre kursen på et årsmøte.
Hva som skjer med kapitalen hvis formålet ikke lar seg redde i det hele tatt
Lar det seg ikke gjøre å finne et nytt, beslektet formål kapitalen kan videreføres til, er neste skritt normalt at Stiftelsestilsynet godkjenner at midlene overføres til en annen stiftelse eller organisasjon med et formål så nært det opprinnelige som mulig. Pengene kan ikke bare tilbakeføres til stifterens familie eller deles ut fritt, fordi det ville undergravd hele poenget med å binde kapitalen til et allmennyttig formål i utgangspunktet. Giorgios stiftelse endte etter en lengre prosess med et justert formål: å gi kulturstipend til unge i kommunen, i stedet for å drifte et bygg som ikke lenger fantes. Kapitalen, som opprinnelig lå godt over minstekravet stiftelsesloven stiller til alminnelige stiftelser, sto dermed urørt gjennom hele prosessen og kunne brukes til det nye formålet så snart godkjenningen forelå. Hele prosessen tok over ett år fra søknad til vedtak, en varighet Giorgio i ettertid mener styret burde forberedt medlemmene og lokalmiljøet på tidligere, i stedet for å vente med informasjonen til godkjenningen fra Stiftelsestilsynet endelig forelå. Kommunikasjonen underveis, mente han, var vel så krevende som selve den juridiske prosessen.
Kort oppsummert
- En stiftelse kan ikke selv vedta et nytt formål, fordi den ikke har eiere som kan instruere styret slik et selskap har.
- Omdanning krever at Stiftelsestilsynet godkjenner både at vilkårene er oppfylt og selve det nye formålet.
- Stifteren kan ha uttrykt ønsker i stiftelsesdokumentet, men har ingen rett til å overprøve styret eller tilsynet i etterkant.
- Kapital fra en stiftelse som ikke lenger kan oppfylle formålet, skal videreføres til et formål så nært det opprinnelige som mulig, aldri tilbakeføres fritt.