Forening, stiftelse eller samvirke – hva forplikter hver form?

Tre venner, én idé, og spørsmålet om hvilken ramme den skal ha

Reparasjonsverkstedet skulle låne ut verktøy, arrangere reparasjonskvelder og kanskje etter hvert ansette en verkstedleder på deltid. Ingen av de seks hadde tenkt gjennom hva slags juridisk skall dette skulle ha, før banken spurte om organisasjonsnummer og Johannes innså at «bare oss som møtes i garasjen» ikke er et rettssubjekt banken kan forholde seg til. Valget mellom forening, stiftelse og samvirke handler i bunn og grunn om tre spørsmål: Hvem eier verdiene som bygges opp? Hvem bestemmer over driften? Og hva skjer med overskudd og eiendeler den dagen virksomheten eventuelt avvikles? Svarene er forskjellige for alle tre formene, og valget får konsekvenser lenge etter stiftelsesmøtet. Uenigheten mellom de seks sto ikke om selve ideen, men om hvor mye kontroll hver av dem skulle ha over verktøyet og pengene etter hvert som flere kom til. Noen ønsket at hvem som helst i nabolaget skulle kunne bli medlem og stemme på likefot, andre ville helst holde kretsen liten og forutsigbar.

Forening: billigst å starte, tyngst å holde ryddig

En forening krever ingen minstekapital og ingen formell registreringsprosess utover det som følger av egne vedtekter, og det er derfor foreningsformen er den klart vanligste for lag, klubber og fellesskap som reparasjonsverkstedet. Medlemmene velger styret på årsmøtet, og medlemmene kan i teorien endre alt, inkludert formålet, med det flertallet vedtektene krever. Fleksibiliteten har en pris: fordi Norge ikke har en egen lov om foreninger, bygger reglene på ulovfestet rett og det vedtektene faktisk sier. Skrives vedtektene sløvt, arver foreningen uklarheten. Det er også foreningsformen som gir minst beskyttelse mot at et sterkt styre eller en dominerende stifter styrer utenom det de øvrige egentlig har sagt ja til. Å registrere foreningen i Frivillighetsregisteret koster ingenting utover eget arbeid, og registreringen gir i tillegg tilgang til enkelte offentlige støtteordninger som ellers er stengt for uregistrerte fellesskap. Prisen for denne enkelheten er at foreningen i stor grad må finne ut av egne regler selv, gjennom vedtektene, i stedet for å lene seg på en ferdig lovtekst slik et aksjeselskap kan.

Stiftelse: pengene binder seg selv, ingen kan ta dem tilbake

Skal formålet være å forvalte en kapital til et bestemt formål, for eksempel et fond, et legat eller en samling som skal bevares, er stiftelsen den formen som faktisk gjør det umulig å endre kursen senere uten videre. En stiftelse har ingen eiere og ingen medlemmer. Stifteren gir fra seg pengene for godt når stiftelsen er opprettet, og styret som deretter forvalter formuen, står ikke til ansvar overfor stifteren, men overfor formålet og tilsynsmyndigheten. Det gjør stiftelsen tungvinn for noe som skal drives aktivt og endres underveis, men trygg for noe som skal bestå uendret i tiår. Stiftelser er dessuten underlagt et eget offentlig tilsyn, Lotteri- og stiftelsestilsynet, som følger med på at kapitalen forvaltes forsvarlig og at formålet faktisk etterleves år etter år. Den kontrollen finnes ikke på samme måte for en forening eller et samvirke, og er en av grunnene til at stiftelsesformen oppleves tyngre å administrere i det daglige.

Samvirke: når formålet er å tjene medlemmene, ikke eierne

Et samvirkeforetak stiftes av flere personer eller virksomheter i fellesskap, med formål om å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen måte. For reparasjonsverkstedet kunne dette bety at naboene selv var medlemmene, betalte en andel inn og fikk lavere pris på verkstedtjenester enn ikke-medlemmer, uten at noen av dem eide en «andel» de kunne selge videre med gevinst. Overskudd i et samvirke fordeles typisk etter hvor mye medlemmet har brukt tjenestene, ikke etter hvor mye kapital medlemmet skjøt inn. Det gjør samvirke til en naturlig form for innkjøpslag, forbruksforeninger og fellesanlegg der bruken, ikke eierskapet, er poenget. Formen passer også godt der formålet er felles innkjøp, som når flere små virksomheter går sammen om volumrabatter hos en leverandør ingen av dem ville fått alene. Det som binder medlemmene sammen, er da ikke lenger et sosialt fellesskap slik som i en forening, men en felles økonomisk interesse i å bruke den samme tjenesten billigere enn de ville fått hver for seg.

Aksjeselskap som fjerde alternativ, når virksomheten skal tjene penger

Hvis reparasjonsverkstedet i stedet skulle drives med sikte på overskudd som kunne deles ut til eierne, hører det egentlig ikke hjemme i noen av de tre formene over. Et aksjeselskap forutsetter minst 30 000 kroner i aksjekapital innbetalt før stiftelsen registreres, og gir eierne rett til utbytte proporsjonalt med eierandel. Forskjellen fra samvirke er presis: i et AS følger avkastningen kapitalen du skjøt inn, i et samvirke følger den bruken du gjør av fellesskapet. Mange fellesskap som starter som forening, ender opp med å stifte et AS ved siden av den dagen aktiviteten skal drives kommersielt, mens foreningen fortsetter som den ideelle delen. Å registrere selve aksjeselskapet hos Brønnøysundregistrene koster i tillegg 6 825 kroner digitalt, på toppen av aksjekapitalen, en kostnad verken en forening eller et samvirke har i samme størrelsesorden ved oppstart.

Ansvar, kontroll og hva som faktisk avgjør valget

Det siste spørsmålet er hvem som svarer hvis noe går galt. I en forening og et samvirke er utgangspunktet at foretaket selv svarer for sin gjeld, ikke det enkelte medlemmet, men et styre som har handlet uforsvarlig eller utenfor sin fullmakt, kan likevel bli personlig ansvarlig, se mer om styreansvar i forening. I en stiftelse er ansvaret enda strammere regulert, fordi styret ikke svarer overfor eiere som kan gripe inn og korrigere kursen, bare overfor formålet og tilsynet, noe den som vurderer å opprette en stiftelse bør vite før noe overføres. Styreansvarsforsikring er verdt å vurdere uansett hvilken av de tre formene et fellesskap ender med, siden et styremedlem i praksis kan bli sittende med et personlig erstatningskrav lenge etter at selve konflikten er glemt av alle andre. Prisen på en slik forsikring er ofte lav sammenlignet med hva en tapt sak kan koste et enkelt styremedlem å bære alene. Det som bør veie tyngst i valget, er ikke hva som er enklest å starte, men hva som skal skje med verdiene og kontrollen den dagen noen er uenige, noen vil ut, eller virksomheten skal avvikles. Reparasjonsverkstedet endte med forening, nettopp fordi seks naboer ville kunne endre kursen sammen etter hvert som behovet endret seg, noe verken en stiftelse eller et samvirke gir samme rom for i det små.

Kort oppsummert

• En forening har ingen minstekapital og styres av medlemmene selv gjennom årsmøtet.
• En stiftelse har ingen eiere, og formålet kan ikke endres av stifteren i ettertid uten omdanning.
• Et samvirkeforetak fordeler overskudd etter medlemmenes bruk av virksomheten, ikke etter innskutt kapital.
• Et aksjeselskap krever minst 30 000 kroner i aksjekapital og passer når overskuddet skal følge eierandelen.
• Velg formen ut fra hva som skal skje med verdiene og kontrollen den dagen noen vil ut eller virksomheten avvikles.