Kan stemor sitte i uskifte når særkullsbarnet er under 18 år?

To samtykker i stedet for ett

Et særkullsbarn er et barn av den avdøde som ikke er barn av den lengstlevende. For voksne særkullsbarn kreves samtykke fra barnet selv. Etter arveloven § 15 er det et eget krav når særkullsbarnet er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området.

Da kreves samtykke fra både vergen og statsforvalteren. Det er ikke nok at bare ett av dem sier ja.

Grunnen er at et barn under 18 år ikke kan avtale noe om sine penger. Etter vergemålsloven § 9 kan en mindreårig ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler. Et ja fra et barn på 14 år er derfor uten betydning. Stemor trenger de voksnes samtykke, og i tillegg en offentlig kontroll av at avtalen er god for barnet.

Hvis samtykke ikke blir gitt, får ikke stemor sitte i uskifte med dette barnets arv.

Hvem er vergen

Vergen for en mindreårig er den som har foreldreansvaret, jf. vergemålsloven § 16. Døde faren, og moren fortsatt har foreldreansvar, er det hun som er verge.

Hvis ingen lenger har foreldreansvaret, skal statsforvalteren oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette kan skje hvis begge foreldrene er døde.

En verge kan ikke handle hvis hun har en interesse som strider mot barnets. Stemor er normalt ikke verge for stebarnet, siden hun ikke har foreldreansvar. Er vergen for barnet i tillegg arving eller har egen interesse i uskiftet, kan det oppnevnes en setteverge. Når tingretten får meldingen om uskifte, skal den sende opplysninger til statsforvalteren, som skal vurdere om det trengs setteverge etter § 96.

Hva statsforvalteren ser på

Loven sier ikke hvilke hensyn statsforvalteren skal veie, men tanken bak samtykkekravet er at barnets arv skal beskyttes. En ordning som setter barnets penger i fare, eller som binder dem i mange år uten klar fordel, bør derfor ikke godkjennes.

Etter § 15 andre ledd kan det settes vilkår for samtykket. Hva arvingene kan si når gjenlevende i uskifte senere vil selge boligen, er et eget spørsmål. Loven sier ikke hvilke vilkår det kan dreie seg om, så det må vurderes i hver sak.

Vergen bør derfor vurdere saken nøye. Barnet har dessuten en egen utvei når det blir myndig, som beskrevet lenger ned.

Barnet kan kreve skifte som myndig

Selv om vergen og statsforvalteren har samtykket, er ikke barnet bundet for alltid. Etter § 28 tredje ledd kan en livsarving som har fått samtykke gitt av vergen og statsforvalteren, kreve skifte for seg selv når han eller hun blir myndig. Emma kan altså ved 18-årsdagen si at hun vil ha sin arv utbetalt.

Frem til da kan vergen, med samtykke fra statsforvalteren, kreve skifte på barnets vegne. Det gjelder blant annet hvis stemor bruker av uskifteformuen på en klanderverdig måte, jf. § 28 andre ledd.

Praktisk betyr dette at stemors trygghet i uskiftet aldri er total så lenge det finnes yngre særkullsbarn. De kan kreve sitt senest ved myndighetsalder, og stemor må derfor ha en plan for hvordan arven kan utbetales.

Uskifte med noen av barna, men ikke med særkullsbarnet

Får ikke stemor samtykke for et mindreårig særkullsbarn, behøver ikke uskiftet bli helt umulig. Loven sier at selv om noen arvinger kan kreve arv, mister ikke lengstlevende retten til uskifte med de andre arvingene, jf. § 16.

Det betyr at hun kan sitte i uskifte med felles barn og eventuelt med voksne særkullsbarn som sier ja, mens det mindreårige barnets arv skiftes ut og utbetales. Utbetalingen til et mindreårig barn går ikke til barnet selv, men blir normalt forvaltet av vergen. Er beløpet stort, kan statsforvalteren føre tilsyn med forvaltningen.

I praksis må stemor da ha likviditet nok til å gjøre opp for barnets del. Er det meste bundet i boligen, kan det bety at hun må ta opp lån eller selge. Det er noe hun bør regne ut før hun ber om samtykke.

Uenighet mellom stemor og vergen

Noen ganger er vergen, typisk barnets mor, uenig med stemor eller på kant med henne. Da kan vergen si nei uten å begrunne det mye. Samtykke er et krav som loven setter, ikke noe stemor har rett til.

Vergen skal samtidig ivareta barnets interesser, ikke sine egne. Hvis vergen sier nei fordi hun vil gjøre livet vanskelig for stemor, men det faktisk ville vært bra for barnet å la formuen ligge i boligen, er det vergens ansvar. Saken kommer uansett til statsforvalteren, som må gi sitt samtykke for at uskiftet skal kunne etableres.

Kort oppsummert

• Stemor kan sitte i uskifte når særkullsbarnet er under 18 år, men bare med samtykke fra både vergen og statsforvalteren.
• Vergen er normalt den som har foreldreansvar. Er det ingen, oppnevner statsforvalteren verge.
• Samtykket kan gis på vilkår.
• Uskifte mindreårig særkullsbarn samtykke: får stemor ikke samtykke, kan hun ikke sitte i uskifte med barnets arv.
• Barnet kan kreve skifte for seg selv når det blir myndig.