Adoptivforeldre har som hovedregel samme rett som andre foreldre

Svaret er ja: adoptivforeldre har som hovedregel rett til foreldrepenger på samme grunnlag som foreldre som får barn ved fødsel, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt — opptjeningsvilkåret om inntekt i minst 6 av de siste 10 månedene, og medlemskap i folketrygden. Reglene om mødrekvote, fedre-/medmorkvote og fellesperiode gjelder i det store og hele på tilsvarende måte som ved fødsel, riktignok tilpasset at det her ikke er noen fødsel å ta utgangspunkt i.

Når starter perioden ved adopsjon?

Ved fødsel regnes perioden fra fødselstidspunktet, med tre uker reservert mor før selve fødselen. Ved adopsjon fungerer det annerledes: foreldrepengeperioden starter ved omsorgsovertakelsen — altså det tidspunktet foreldrene faktisk overtar den daglige omsorgen for barnet, enten det skjer i Norge eller i utlandet. For Håkon og Lena betyr dette at klokken begynner å tikke fra dagen de fysisk henter gutten og starter reisen hjem, ikke fra en tidligere dato knyttet til selve adopsjonsvedtaket eller søknadsprosessen.

Samme periodestruktur, men uten «før fødsel»-ukene

Fordi det ikke finnes noen fødsel å telle uker før, faller naturlig nok de tre ukene som ved fødsel er reservert mor før fødselen, bort ved adopsjon. Ellers følger periodestrukturen stort sett samme mønster som ved fødsel: en kvote forbeholdt den ene forelderen, en kvote forbeholdt den andre, og en fellesperiode foreldrene kan fordele fritt mellom seg, med de samme aktivitetskravene som gjelder ved ordinær fødsel dersom den ene forelderen skal ta ut fellesperioden.

Aldersgrense for barnet

Et vilkår som er spesielt for adopsjon, er en aldersgrense for barnet. Som hovedregel har adoptivforeldre ikke rett til foreldrepenger dersom barnet som adopteres har fylt 15 år eller er eldre på adopsjonstidspunktet. Bakgrunnen er at foreldrepengeordningen er ment å dekke den første, mest krevende omstillingsperioden med et yngre barn, og ikke er tilpasset adopsjon av eldre ungdommer som i utgangspunktet klarer seg mer selvstendig i hverdagen. Adopterer du et barn som allerede er tenåring, men under 15 år, gjelder foreldrepengeordningen som normalt; er barnet 15 år eller eldre, faller retten til foreldrepenger som hovedregel bort.

Stebarnsadopsjon og adopsjon av ektefelles barn

Adopterer du din ektefelles eller samboers barn — såkalt stebarnsadopsjon — gjelder egne, noe snevrere regler for retten til foreldrepenger, siden barnet ofte allerede har bodd sammen med den adopterende forelderen over tid, og situasjonen dermed skiller seg fra en «ny» omsorgsovertakelse slik som ved førstegangsadopsjon av et barn familien ikke har hatt omsorg for tidligere. Er du i denne situasjonen, bør du avklare konkret med NAV hvilke regler som gjelder for nettopp din sak.

Praktisk eksempel: internasjonal adopsjon med reisetid

Fordi internasjonale adopsjoner ofte innebærer at foreldrene må reise til et annet land og oppholde seg der i en periode før de kan reise hjem med barnet, kan det oppstå spørsmål om nøyaktig når omsorgsovertakelsen regnes å ha funnet sted. For Håkon og Lena vil dette typisk være tidspunktet de formelt overtar omsorgen for gutten i adopsjonslandet, ikke tidspunktet de lander tilbake i Norge. Er dere usikre på nøyaktig dato i deres sak, er det NAV som til syvende og sist fastsetter start på foreldrepengeperioden basert på dokumentasjonen dere sender inn fra adopsjonsmyndighetene.

Hva med engangsstønad ved adopsjon?

På samme måte som ved fødsel, gjelder engangsstønad som et alternativ dersom adoptivforeldrene ikke oppfyller opptjeningsvilkåret for foreldrepenger. Har verken Håkon eller Lena hatt tilstrekkelig inntekt i opptjeningstiden, kan de ha rett til engangsstønad i stedet — på samme prinsipielle grunnlag som beskrevet i vår egen artikkel om engangsstønad ved fødsel.

Adopsjon skiller seg fra fosterhjem

Et skille det er verdt å være klar over, er at foreldrepengeordningen ved adopsjon gjelder ved selve adopsjonen — altså der foreldrene juridisk overtar foreldreansvaret permanent — og ikke automatisk ved et fosterhjemsopphold. Er du fosterforelder uten at det foreligger en adopsjon, gjelder som hovedregel andre ordninger enn foreldrepenger, blant annet knyttet til barnevernets egne støtteordninger for fosterhjem. Går et fosterhjemsforhold senere over til en formell adopsjon, er det tidspunktet for selve adopsjonen og omsorgsovertakelsen i adopsjonsøyemed som er avgjørende for retten til foreldrepenger, ikke hvor lenge barnet eventuelt har bodd hos familien som fosterbarn i forkant.

Reisetid og forberedelser før omsorgsovertakelsen

Ved internasjonale adopsjoner går det ofte med betydelig tid til reiser, møter med lokale myndigheter og tilvenning før selve omsorgsovertakelsen er et faktum. Denne forberedelsestiden gir i seg selv ikke rett til foreldrepenger, siden retten som nevnt først inntrer fra omsorgsovertakelsen. Noen arbeidsgivere gir likevel egne permisjonsordninger eller mulighet til å bruke ferie i forberedelsesfasen — dette er imidlertid noe som eventuelt avtales med arbeidsgiveren, ikke en rettighet som følger av folketrygdloven.

Kort oppsummert

Adoptivforeldre har som hovedregel samme rett til foreldrepenger som foreldre som får barn ved fødsel, forutsatt at opptjeningsvilkåret og medlemskap i folketrygden er oppfylt. Perioden starter ved omsorgsovertakelsen i stedet for ved fødsel, og periodestrukturen med kvoter og fellesperiode følger stort sett samme mønster, bare uten de tre ukene som ved fødsel er reservert mor på forhånd. Adopteres et barn som har fylt 15 år, faller retten til foreldrepenger som hovedregel bort.