Kan en stebarnsadopsjon oppheves hvis vi skilles senere?
Nei, en stebarnsadopsjon kan ikke oppheves fordi forholdet tar slutt. Når Bufetat har gitt adopsjonsbevilling og vedtaket er endelig, er stebarnet rettslig sett barnet til den som adopterte. Samlivsbruddet endrer ikke det. Adoptivforelderen har samme plikter og rettigheter overfor barnet som en forelder som er biologisk far eller mor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor en adopsjon ikke kan angres ved skilsmisse
Formålet med adopsjonsloven er at barnet skal få en trygg oppvekst gjennom varige, rettslige bånd som tilsvarer forholdet mellom barn og foreldre. Ordet varige er sentralt. Loven har ingen regel som lar en adoptivforelder trekke seg ut fordi samlivet med barnets mor eller far tar slutt.
Bufdir, som er fagmyndighet for adopsjon, skriver at en gjennomført stebarnsadopsjon er endelig og ikke kan oppheves. Vedtaket virker dessuten for og mot alle (§ 28). Det skal legges til grunn i alle forhold der adopsjonen har betydning, for eksempel ved arveoppgjør.
Det er også derfor Bufetat er så grundig før bevilling gis. Den som søker, må ha oppfostret barnet i minst fem år og ønske å oppfostre det videre (§ 13). Kravet om tid og vilje er laget for å sikre at adopsjonen bygger på et ekte forhold til barnet, og ikke på et parforhold som kan vare eller ikke.
Hva adoptivforelderen er etter bruddet
Et adoptivbarn og barnets etterkommere får samme rettslige stilling som om barnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn (§ 24). Det betyr at adoptivforelderen etter en skilsmisse eller et samboerbrudd er forelder på lik linje med den andre.
I praksis gjelder dette:
- Barnet har rett til omsorg og underhold fra adoptivforelderen, også når de to voksne bor hver for seg.
- Adoptivforelderen kan bli pålagt å betale barnebidrag, slik andre foreldre kan.
- Spørsmål om hvor barnet skal bo og hvor mye samvær det skal ha, løses etter vanlige regler for foreldre som slutter å bo sammen.
- Barnet arver adoptivforelderen som et egenfødt barn, og adoptivforelderen arver barnet.
Foreldreansvaret følger de vanlige reglene. Er foreldrene gift, har de det sammen. Ved separasjon eller skilsmisse kan de avtale at de beholder det sammen eller at én har det alene, og inntil noe er avtalt eller avgjort, har de det sammen (barnelova § 34).
Ida, Marius og Sindre
Ida har en sønn, Sindre, som var tre år da hun traff Marius. De giftet seg, og da Sindre var åtte, hadde Marius oppfostret ham i fem år. Biologisk far var ikke i bildet og samtykket ikke til noe, men Ida hadde foreldreansvar alene og samtykket til adopsjonen. Bufetat innvilget søknaden, og Marius ble Sindre sin far i lovens forstand.
To år senere flytter Ida og Marius fra hverandre. Marius spør om han kan «avslutte» adopsjonen, siden det nå er ham og Ida det gjelder, ikke Sindre. Svaret er nei. Sindre er fortsatt Marius sin sønn, og Marius er fortsatt Sindre sin far.
Hva det betyr i kroner og dager, avgjøres på vanlig måte. Hvis Sindre skal bo fast hos Ida og ha samvær hver annen helg hos Marius, kan Marius få bidragsplikt etter inntekten sin. Dør Marius uten testament, arver Sindre som alle andre barn. Er Sindre 15 år og vil bo hos Marius halve tiden, blir det en sak om delt bosted som vurderes ut fra hva som er best for Sindre.
Er det noen unntak?
Det finnes ikke et unntak for samlivsbrudd. Men det kan lønne seg å skille mellom to begreper.
Oppheving betyr at adopsjonen bortfaller og at de rettslige båndene mellom barn og adoptivforelder forsvinner. Det er det som ikke skjer ved skilsmisse.
Omgjøring betyr at selve vedtaket blir overprøvd, for eksempel fordi saken bygde på feil. Adopsjonsloven har en frist for dette: et adopsjonsvedtak kan ikke omgjøres senere enn ti år etter vedtakstidspunktet (§ 40). Fristen handler om vedtakets gyldighet. Et samlivsbrudd som kommer senere, er ikke en grunn til omgjøring.
Et adoptert barn kan bare adopteres på ny hvis sterke grunner taler for det (§ 15), og da skal det særlig legges vekt på hvilken familiesituasjon barnet ellers vil få. Det er en egen sak med egen vurdering, og den brukes ikke for å rydde opp etter et brudd mellom voksne.
Slik tenker du som stefar eller stemor før du søker
Fordi adopsjonen er endelig, bør paret snakke om hva som skjer hvis forholdet tar slutt, før søknaden sendes. Bufetat vurderer også om forholdet til barnet er varig. Å se for seg et brudd er ikke illojalt. Det er det mest ærlige man kan gjøre før et skritt som ikke kan reverseres.
Noen spørsmål som er nyttige å ha svar på:
- Vil jeg ha rollen som forelder også om Ida og jeg ikke lenger bor sammen?
- Er jeg forberedt på å betale bidrag til barnet i mange år?
- Hva vil barnet selv? Barn over 12 år må samtykke til adopsjonen, og et yngre barn skal få uttale seg.
Er svaret på disse tvilsomt, kan en annen ordning være bedre. Du kan være en viktig voksen i barnets liv uten å være juridisk forelder, selv om den rollen gir langt færre rettigheter. Se vilkår og saksgang ved stebarnsadopsjon for hva Bufetat legger vekt på.
Kort oppsummert
- En stebarnsadopsjon kan ikke oppheves fordi dere skilles; Bufdir beskriver adopsjonen som endelig.
- Adoptivbarnet har samme rettslige stilling som et egenfødt barn (§ 24), også overfor den som adopterte.
- Bidrag, samvær og bosted løses etter de vanlige reglene for foreldre som bor hver for seg.
- Barnet arver adoptivforelderen, og adoptivforelderen arver barnet.
- Et vedtak kan omgjøres i inntil ti år (§ 40), men et samlivsbrudd er ikke en grunn til å oppheve adopsjonen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.