Kan statsborgerskapet tilbakekalles mange år senere?
Ja, tilbakekall av statsborgerskap kan skje lenge etter at du ble norsk, fordi loven ikke har noen foreldelsesfrist. Tiden som har gått, er likevel et moment når UDI vurderer om tilbakekall er et uforholdsmessig inngrep. All botid teller med, også tiden etter at du fikk forhåndsvarsel, og lang saksbehandlingstid skal også trekkes inn. Forslag om en fast frist på ti år har ikke fått flertall på Stortinget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tilbakekall statsborgerskap lenge etter: ingen foreldelsesfrist i loven
En foreldelsesfrist er en tidsgrense som gjør at et krav eller en sak ikke lenger kan forfølges. Mange kjenner det fra strafferetten og fra gjeld. Regelen om tilbakekall i statsborgerloven § 26 har ingen slik grense. Vilkårene er at du mot bedre vitende ga uriktige opplysninger eller holdt tilbake forhold av vesentlig betydning for vedtaket, og at tilbakekall ikke er uforholdsmessig. Ingenting i loven sier at saken faller bort etter et visst antall år.
UDI kan derfor åpne sak om tilbakekall av statsborgerskap lenge etter vedtaket. Det skjer i praksis når nye opplysninger dukker opp, for eksempel ved tips, ved at et annet land deler opplysninger, eller ved at ansiktsgjenkjenning avslører at samme person har vært registrert under to identiteter.
Stortinget har sagt nei til en fast frist
Spørsmålet om foreldelsesfrist har vært oppe flere ganger. Ifølge arbeids- og inkluderingsministerens brev til Stortinget 19. februar 2026 stemte Stortinget mot en foreldelsesfrist i statsborgerskapssaker i april 2022. Lovgiveren valgte i 2019 å lovfeste en forholdsmessighetsvurdering i stedet, nettopp for å ta hensyn til tid og tilknytning uten å stenge for reaksjon i alvorlige saker som blir oppdaget sent.
I 2026 ble det igjen fremmet forslag, i Dokument 8:102 S (2025–2026), blant annet om en foreldelsesfrist på ti år for tilbakekall av oppholdstillatelse og statsborgerskap. Komiteens flertall rådet Stortinget til ikke å vedta forslaget, se Innst. 209 S (2025–2026). Det gjelder altså fortsatt ingen tidsgrense. Skulle en frist bli innført senere, vil det være opp til lovgiveren om den også skal gjelde saker som allerede er i gang.
Hvordan tiden teller i vurderingen
Paragraf 26 fjerde ledd sier at statsborgerskap ikke kan tilbakekalles hvis det, sett opp mot forholdets alvor og din tilknytning til Norge, er et uforholdsmessig inngrep overfor deg eller nærmeste familie. Ifølge forarbeidene, slik de er gjengitt i ministerens brev, skal det blant annet legges vekt på:
- hvor lang tid som har gått siden statsborgerskapet ble innvilget
- botid, men slik at lang botid alene ikke er nok til å hindre tilbakekall
- graden av integrering
- hvor vesentlige de uriktige opplysningene var
- om du aktivt har brukt flere identiteter eller begått alvorlig kriminalitet
Departementet ga i januar 2026 UDI en revidert instruks om tolkningen av § 26. Ifølge ministerens brev skal UDI regne med all oppholdstid, også når oppholdsgrunnlaget bygget på uriktige opplysninger. Botid du opparbeider etter forhåndsvarselet, skal også telle. Arbeid, norskkunnskaper og utdanning kan tyde på sterk tilknytning.
Tiden virker altså til din fordel, men den er ikke alene utslagsgivende. Ved aktiv bruk av flere identiteter skal det i utgangspunktet svært mye til før tilbakekall er uforholdsmessig, også når det har gått mange år. Høyesterett har i HR-2025-261-A sagt at forholdsmessigheten likevel alltid skal vurderes.
Når saken blir liggende hos UDI
Det er ikke bare tiden før saken ble åpnet som teller. Instruksen fra 2026 sier at saksbehandlingstiden er et moment i forholdsmessighetsvurderingen. Etter forvaltningsloven § 11 a skal forvaltningen avgjøre saker uten ugrunnet opphold, og du skal få et foreløpig svar hvis saken ikke kan besvares innen en måned. Justisministeren har skrevet at tilbakekallssaker etter utlendingsloven i praksis normalt blir henlagt hvis kravet til behandlingstid er brutt.
UDI prioriterer ikke alle saker likt. I tildelingsbrevet for 2026 er UDI bedt om å rette innsatsen mot alvorlig kriminalitet, grovt uriktige opplysninger som feil nasjonalitet, aktiv bruk av flere identiteter, systematisk misbruk og saker med uriktig asylgrunnlag der det ikke er grunnlag for ny tillatelse. En gammel feil som ikke hører til disse gruppene, er det mindre sannsynlig at blir forfulgt.
Kamal, 22 år etter asylsøknaden
Kamal søkte asyl i 2004 og oppga en annen nasjonalitet enn sin egen. Han fikk opphold, ble norsk i 2012 og har siden jobbet som bussjåfør i Drammen. Han er gift og har tre barn som er født her. I 2026 får han forhåndsvarsel fordi UDI har fått opplysninger fra et annet land.
At det har gått 22 år siden asylsøknaden og 14 år siden statsborgerskapet, stopper ikke saken. Uriktig nasjonalitet regnes som grovt uriktig, og det var av vesentlig betydning for asylsaken. Men UDI må vurdere botiden på 22 år, arbeidet, norskkunnskapene og hva tilbakekall vil bety for kona og barna. UDI må også vurdere om Kamal kan få ny oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning. En ny tillatelse gjør tilbakekallet mindre inngripende, men botiden mot permanent opphold begynner da å løpe på nytt. Har Kamal ikke brukt flere identiteter her i landet, og tar saken lang tid, styrker det argumentene hans.
Kort oppsummert
- Tilbakekall av statsborgerskap lenge etter vedtaket er mulig, fordi loven ikke har noen foreldelsesfrist.
- Tiden som har gått, botid og integrering er moment i vurderingen av om tilbakekall er uforholdsmessig.
- All botid teller, også tid etter forhåndsvarselet, og lang saksbehandlingstid skal tas med.
- Ved aktiv bruk av flere identiteter skal det svært mye til før tilbakekall anses uforholdsmessig.
- Forslag om ti års foreldelsesfrist har ikke fått flertall på Stortinget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.