Spleis og innsamling til en som trenger hjelp: dette er lov
En privat innsamling til en person som trenger hjelp krever ingen tillatelse. Pengene må brukes slik giverne ble forespeilet, og de som samler inn, må være ærlige om formålet. Misbruk kan straffes som bedrageri eller underslag, og gir i verste fall fengsel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Venner, naboer og kolleger starter ofte en spleis når noen får en dårlig nyhet: sykdom, brann, en dyr behandling eller en ulykke. Det er lov, og det trengs ingen søknad. Likevel er det regler å passe på for den som samler inn, både om hva pengene skal brukes til og om hva som kan være straffbart.
Trengs det tillatelse for en privat innsamling?
Nei. Loven krever ikke tillatelse for at privatpersoner samler inn penger til en annen person, verken på en spleisplattform, via Vipps eller med en bøsse. Det gjelder også om innsamlingen er stor. Plattformene har egne vilkår for hvem som kan opprette en innsamling og hvordan pengene betales ut, og de må du følge.
Ordet innsamling gjelder penger gitt som gave. Gir du noe tilbake mot betaling, for eksempel lodd eller en trekning om en premie, er det et pengespill, og da gjelder pengespilloven. Et enkelt lotteri blant venner kan være tillatt uten søknad, men bare innenfor grensene i § 22. Vil du ha trekning i tillegg til spleisen, er det lurt å lese om konkurranser og lotteri først.
Hva giverne har krav på
Den som gir penger, gjør det ut fra det han eller hun får høre. Skriver du at pengene skal gå til behandling for Dagny, er det til behandling for Dagny pengene skal gå. Loven har ingen detaljerte regler om dette for private innsamlinger, men grunnprinsippet er klart: Pengene er gitt til et bestemt formål, og den som tar dem imot, kan ikke bruke dem til noe annet uten at giverne har samtykket.
Derfor bør den som starter spleisen, være tydelig på tre ting: hvem pengene er til, hva de skal brukes til, og hvem som har kontroll på kontoen. Er du ikke mottaker selv, er det best at pengene betales direkte til den som trenger hjelpen, eller til den som skal ha regningen, for eksempel et sykehus eller en håndverker. Hold orden på hva som kommer inn og går ut, slik at du kan vise det om noen spør.
Når misbruk er straffbart
To straffebud er mest aktuelle.
Bedrageri etter straffeloven § 371 handler om å lure noen. Den som med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning fremkaller, styrker eller utnytter en villfarelse og dermed forleder noen til å gjøre noe som volder tap, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år. Å få folk til å gi penger til en sak som ikke finnes, eller som er framstilt langt verre enn den er, kan være bedrageri. Om det gjelder en større krets av givere, kan det være grovt bedrageri etter § 372, med fengsel inntil seks år.
Underslag etter straffeloven § 324 gjelder den som med forsett om uberettiget vinning bruker penger som er betrodd ham eller henne. Den som har fått ansvar for innsamlede penger og tar dem til seg selv, rammes av dette. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Grovt underslag (§ 325) kan gi fengsel inntil seks år, særlig der det gjelder betydelige verdier eller brudd på tillit.
Den som er uaktsom, men uten forsett, kan i noen tilfeller straffes for grovt uaktsomt bedrageri (§ 374). Det er helt vanlig at innsamlinger ikke går som planlagt uten at noen har gjort noe straffbart. Om en uenighet etter en handel er en sivil tvist eller en straffesak, er forklart i Anklaget for bedrageri etter en handel. Det som avgjør, er om noen har lurt giverne eller tatt pengene til egen vinning.
Teodor samler inn til naboen Dagny
Dagny er 62 år og skal på en operasjon utenfor landet som det offentlige ikke dekker. Naboen Teodor oppretter en spleis med mål på 150 000 kroner og skriver åpent at pengene skal dekke operasjonen og reisen. Han gir Dagny tilgang til innsamlingen og avtaler at utbetalingen går rett til klinikken.
Innsamlingen får inn 168 000 kroner. Operasjonen og reisen koster 152 000 kroner. Teodor skriver et oppslag til giverne om at det er 16 000 kroner til overs, og at Dagny kan få dem til medisiner og oppfølging. Hadde han ikke sagt det, burde han ha spurt giverne eller Dagny, ikke bestemt selv.
Hadde Teodor derimot brukt 10 000 kroner av pengene på sin egen bil, hadde det vært underslag. Hadde han funnet på sykdommen for å få inn pengene, hadde det vært bedrageri.
Hva du bør gjøre som arrangør
Du trenger ingen tillatelse, men noen få vaner gjør saken trygg for alle parter:
- Vær presis i beskrivelsen. Si hva pengene skal brukes til og hva som skjer med overskudd.
- La pengene gå direkte til den som trenger hjelp, eller til den som skal ha regningen.
- Skriv hvem som har samlet inn, slik at giverne vet hvem de kan spørre.
- Gi en kort rapport når saken er avsluttet.
- Spør giverne før du bruker pengene til noe annet enn det som ble lovet.
Gjelder innsamlingen en forening, er det andre regler. Se skatt ved innsamling i forening og kasserer som har tatt penger.
Kort oppsummert
- Innsamling privatperson lov: en privat spleis til en som trenger hjelp, krever ingen tillatelse.
- Pengene må brukes slik giverne ble forespeilet, og overskudd bør avklares åpent.
- Å lure folk til å gi penger kan være bedrageri (§ 371), med fengsel inntil to år, og grovt bedrageri kan gi fengsel inntil seks år.
- Å ta betrodde penger til seg selv er underslag (§ 324).
- Lodd og trekning i tillegg til spleisen er pengespill og følger egne regler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.