Søsteren som pleiet far fikk alt: kan testamentet angripes?
Når søsteren som pleiet far fikk alt i testamentet, kan det bare angripes hvis det finnes en ugyldighetsgrunn, og pleien er ikke det. Pleie og takknemlighet er ikke utilbørlig påvirkning. Testamentet kan falle hvis far manglet testasjonsevne, ble presset eller utnyttet, eller formkravene ikke er fulgt. De andre barna har uansett krav på pliktdelsarv: to tredeler av formuen, med tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
At søsteren pleiet far, gjør ikke testamentet ugyldig
Det er vanlig at ett av barna tar mesteparten av ansvaret når en forelder blir syk. Hun kjører til legen, rydder, lager mat og er der om natten. Når faren så skriver testamentet til hennes fordel, er det ofte denne innsatsen som ligger bak. Loven stempler ikke slik takknemlighet som galt.
Et testament kan bare settes til side hvis det finnes en ugyldighetsgrunn, for eksempel at faren manglet testasjonsevne, at formkravene ikke er fulgt, eller at testamentet er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning (arveloven § 45). Det at søsteren pleiet far, er ingen av delene. Det kan snarere forklare hvorfor han ville gi henne mer.
Når pleien likevel kan få betydning for gyldigheten
Pleien blir et problem først når den kombineres med noe annet. Domstolen vil se på spørsmål som disse:
- Var far i stand til å vurdere hva han gjorde, eller var han så preget av sykdom at han ikke forsto det?
- Brukte søsteren avhengigheten sin til å få fram testamentet, for eksempel ved å true med å slutte eller ved å fortelle at de andre barna ikke brydde seg?
- Hadde hun kontroll over hvem som fikk besøke far, og isolerte hun ham fra resten av familien?
- Var hun med da testamentet ble skrevet, og var hun den som bestilte og betalte det?
Hvis svaret er ja på flere av disse, begynner det å ligne misbruk av testators avhengige stilling, som § 45 nevner som eksempel. Er svaret nei, og far skrev testamentet av egen vilje fordi han ville gi henne noe for innsatsen, er testamentet gyldig.
Pliktdelsarven står uansett
Selv om testamentet er gyldig, står de andre barna ikke tomhendt. Livsarvingene har krav på pliktdelsarv. To tredeler av formuen er pliktdelsarv for livsarvingene, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn (§ 50). Folketrygdens grunnbeløp er 136 549 kr fra 1. mai 2026, så taket per barn er 2 048 235 kr regnet med dagens grunnbeløp. Beløpet beregnes ut fra grunnbeløpet ved arvefallet.
Far kan altså gi søsteren den frie delen, som er en tredel, men ikke mer. Hvordan pliktdelen regnes, er forklart i Hva er pliktdelsarv?.
Kan søsteren kreve betaling for pleien i stedet?
Noen ganger kommer pleieren med et krav i tillegg: hun mener hun har krav på vederlag for arbeidet. Dette er et annet spørsmål enn om testamentet gjelder. Det kan bli aktuelt dersom innsatsen gikk langt ut over det som er vanlig mellom barn og foreldre, og dersom det var forutsatt at hun skulle få betalt. Et slikt krav er noe annet enn arv. Hvordan det fungerer, står i Søsken krever vederlag for pleie.
Kari, Per og Mona
Arne (82) døde med en formue på 3 900 000 kr. Han hadde tre barn: Kari, Per og Mona. Kari bodde i nabohuset og hjalp ham daglig de siste fire årene. Tre måneder før han døde, skrev han et testament der Kari fikk hele boet.
Per og Mona mener at testamentet er urimelig. Legejournalen viser at Arne var klar og kunne gjøre rede for økonomien sin. Testamentet ble skrevet hos et kontor Arne selv hadde bestilt time hos, og Kari var ikke til stede. Det er lite å ta tak i for å få testamentet kjent ugyldig.
Pliktdelsarven til de tre barna er to tredeler av 3 900 000 kr, altså 2 600 000 kr. Delt på tre blir det 866 667 kr per barn, som ligger under taket på 15 grunnbeløp. Per og Mona har derfor krav på 866 667 kr hver. Kari får den frie delen på 1 300 000 kr og sin egen pliktdel, til sammen 2 166 667 kr. Hadde Arne ikke skrevet testament, ville hvert av barna fått 1 300 000 kr. Differansen for Per og Mona er altså 433 333 kr hver.
Hva som styrker et testament der én arving pleiet
Et testament som begrunner hvorfor pleieren får mer, er sterkere enn ett som står uten forklaring. Hvis far selv har skrevet eller sagt til vitnene at Kari skal få mest fordi hun har brukt år av livet på ham, forstår retten bakgrunnen. Det samme gjelder om han fortalte det til flere i familien mens han fortsatt var frisk.
Det trekker i motsatt retning hvis han hadde sagt noe annet i årene før, og hvis endringen kom brått etter at han ble dårlig. Da kan det være grunn til å se nærmere på om han ble påvirket.
Hva Per og Mona kan gjøre
De kan kreve pliktdelen sin, og for å få mer må de angripe testamentet. Skal de hevde at det er ugyldig, må minst én av dem skriftlig varsle tingretten innen seks måneder etter at de fikk vite om dødsfallet, hva disposisjonen gikk ut på og hvorfor den kan være ugyldig (§ 65). Før de går videre, bør de vurdere om det finnes konkrete holdepunkter utover at Kari pleiet far. Uten det er sjansen for å vinne liten, og kostnadene kan bli høye. Hvordan en slik sak foregår, står i Hvordan bestrider man et testament?.
Kort oppsummert
- Når søsteren pleiet far og fikk alt i testamentet, er ikke pleien i seg selv utilbørlig påvirkning, og testamentet gjelder hvis det ellers er gyldig.
- Pleie kan få betydning bare sammen med press, isolasjon eller manglende testasjonsevne.
- Pliktdelsarven er to tredeler av formuen, med tak på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn (§ 50).
- De andre barna har krav på pliktdelen uansett.
- Fristen for å varsle tingretten om at testamentet er ugyldig, er seks måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.