Kan jeg be om å slippe oppsigelsestiden når jeg har fått ny jobb?

Situasjonen: ny jobb venter, gammel jobb har deg fortsatt

Daniel jobbet som IT-konsulent og fikk tilbud om en stilling der oppstart var satt til seks uker fram i tid. Hans egen oppsigelsestid var på en måned etter arbeidsmiljøloven § 15-3, og han hadde allerede tre uker igjen av inneværende prosjekt da han leverte oppsigelsen. Regnestykket gikk ikke opp uten at noen ga seg litt.

Mange tror at det holder å nevne det muntlig i en samtale og anta at arbeidsgiveren forstår hintet. Det gjør sjelden susen. Uten et konkret, skriftlig forslag om dato risikerer du at saken bare blir liggende til lederen har tid, mens klokken hos den nye arbeidsgiveren tikker videre uavhengig av det.

Slik ber du om å slippe oppsigelsestid i praksis

Ta det opp med en gang du leverer oppsigelsen, ikke som en overraskelse to uker senere. Vær konkret på hvilken dato du ønsker som siste arbeidsdag, og vær ærlig om hvorfor – en ny arbeidsgiver med krav til oppstartsdato er et argument de fleste ledere forstår. Daniel la fram forslaget skriftlig samme dag han sa opp, med et konkret datoforslag og et tilbud om å bidra til overlevering fram til da.

Nevn gjerne den nye arbeidsgiverens frist som et faktum, ikke som et pressmiddel. Formuleringer som «jeg håper vi kan finne en løsning» fungerer bedre enn å true med at du uansett slutter å møte opp fra en bestemt dato. Har du allerede signert den nye kontrakten før du har avklart noe med den gamle arbeidsgiveren, har du gjort det vanskeligere for deg selv å forhandle, siden du da har mindre spillerom hvis svaret blir nei.

Hva arbeidsgiveren kan kreve i bytte

En arbeidsgiver som går med på kortere frist, kan be om noe tilbake. Det kan være at du fullfører et bestemt prosjekt, skriver en overleveringsrapport, eller stiller til rådighet på telefon en periode etter du har sluttet. Noen ber om at du avspaserer eller tar ut restferie i den gjenværende perioden i stedet for lønn, andre går med på full lønn ut den korte perioden uten noen motytelse i det hele tatt. Ingenting av dette er lovregulert i detalj – det er en forhandling der arbeidsgiveren fritt kan velge å avslå ethvert forslag du kommer med. Daniel endte opp med å love to timer i uken på telefon til sin erstatter var opplært, mot at han fikk gå tre uker tidligere enn den ordinære fristen skulle tilsi.

Sier arbeidsgiveren rett og slett nei til enhver forkorting, har du i praksis to reelle valg: du kan bli værende til fristen er ute og be den nye arbeidsgiveren om å vente, eller du kan velge å gå likevel og ta konsekvensene av det. De fleste nye arbeidsgivere foretrekker en kandidat som håndterer overgangen ryddig framfor en som dukker opp to uker tidligere på bekostning av et brudd hos forrige arbeidsgiver, så det første alternativet er sjeldnere et problem enn man frykter.

Hva som skjer hvis du bare går uansett

Slutter du å møte opp uten en avtale om kortere frist, har du i realiteten misligholdt (brutt) arbeidsavtalen. Arbeidsgiveren kan da kreve erstatning for det tapet de kan dokumentere at bruddet har påført dem, for eksempel utgifter til et vikarbyrå på kort varsel eller tapt inntekt fra et prosjekt du var satt til å levere. I praksis er slike krav sjeldne og vanskelige å dokumentere presist for en vanlig stilling, men risikoen er reell nok til at den bør tas på alvor, særlig i stillinger med tydelig økonomisk ansvar eller der du har vært sentral i et konkret leveranseprosjekt. Legg også merke til at en brå avgang uten avtale kan koste deg en referanse du ellers ville fått god bruk for.

Sett det skriftlig, uansett utfall

Blir dere enige om en kortere frist, få den ned på papir med dato, eventuelle vilkår, og en bekreftelse på at arbeidsgiveren fraskriver seg krav knyttet til den delen av fristen som faller bort. En kort tilleggsavtale til arbeidsavtalen holder som regel, så lenge begge parter signerer den før du faktisk slutter å møte opp. Blir dere ikke enige, er det bedre å vite det tidlig, slik at du kan diskutere oppstartsdato med den nye arbeidsgiveren i stedet for å stå i klem mellom to arbeidsgivere samtidig.

Daniel fikk avtalen bekreftet på e-post fra sin leder to dager etter samtalen, med nøyaktig sluttdato og en setning om at ingen krav ville bli reist knyttet til den forkortede perioden. Den e-posten er fortsatt det eneste beviset han trenger dersom spørsmålet noen gang skulle dukke opp igjen.

Kort oppsummert

• Retten til å slippe oppsigelsestid finnes ikke i loven – det er en frivillig avtale mellom deg og arbeidsgiveren.
• Be om det tidlig og skriftlig, med et konkret forslag til siste arbeidsdag.
• Arbeidsgiveren kan sette vilkår, som overlevering eller ferdigstillelse av et prosjekt, før de går med på en kortere frist.
• Forlater du jobben uten avtale, risikerer du et erstatningskrav for dokumentert økonomisk tap.
• Få enhver avtale om kortere frist skriftlig bekreftet før du regner deg som ferdig.