Slik unngår du å bli lurt ved kjøp av brukte billetter

Slik kan du unngå svindel med brukte billetter

Brukte billetter selges ofte når etterspørselen er høy og billettene er utsolgt. Det er da svindlerne er mest aktive. De legger ut billetter de ikke har, bruker falske skjermbilder eller selger den samme billetten til flere. Digitale billetter med QR-kode kan kopieres, og første person som kommer til døren, slipper inn.

For å unngå svindel med brukte billetter er det tre ting du kan kontrollere: hvor du kjøper, hvem du kjøper av, og hvordan du betaler.

Kjøp via arrangørens plattform

Har arrangøren eller billettselgeren en egen side for videresalg, bruk den. Billetten blir da sperret og utstedt på nytt til deg, og den gamle kopien slutter å virke. Pengene går gjennom plattformen, og selgeren får dem først når overføringen er gjennomført. Plattformen tar normalt et gebyr, men prisen er liten sammenlignet med risikoen.

Kjøper du i en Facebook-gruppe, på Finn eller av en ukjent person som tar kontakt, er det du selv som må kontrollere alt. Mange nettsteder med betalingsløsning holder pengene tilbake til du har fått varen, men det gjelder ikke når du betaler selgeren direkte.

Slik sjekker du selger og billett

Gjør denne kontrollen før du betaler:

• Be om å få se billetten med bestillingsnummer, navn og dato, og sjekk at den stemmer med arrangementet.
• Spør hvor selgeren kjøpte billetten, og be om kvittering eller bekreftelse fra billettselgeren.
• Se på selgerens profil. Ny profil, få omtaler og dårlig norsk er varselsignaler.
• Vær på vakt mot press: «jeg har flere som venter», «du må betale nå».
• Bli kjent med prisen. Er billetten billigere enn opprinnelig pris, er det nesten alltid en grunn.
• Svartebørsloven forbyr salg til høyere pris enn billetten eller opprinnelig pris. Krever selgeren mer, bryter han loven, og det kan være et tegn på at noe er galt.

Er selgeren privat og vil ha betaling på forskudd, be om at billetten overføres først, eller at dere møtes og gjør oppgjøret samtidig.

Hva betalingsmåten gir deg

Betaler du selv, enten via Vipps eller overføring, har du godkjent betalingen. Finansavtaleloven § 4-30 handler om ikke godkjente transaksjoner, der noen andre har brukt kortet eller kontoen din. Det er noe annet enn at du har betalt en svindler som lurte deg. Banken er derfor som hovedregel ikke ansvarlig for at du ble lurt til å gjøre en betaling.

Kredittkortvernet i finansavtaleloven § 2-7 bygger på at kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren. Kjøper du av en privatperson, finnes ikke noen slik avtale. Regn derfor ikke med at kortutstederen kan hjelpe deg. Kjøper du i stedet fra en bedrift med kortbetaling, kan reglene om tilbakeføring og kredittkortvern komme inn, og du kan lese mer i artikkelen om chargeback.

Er du lurt av selgeren, binder avtalen deg ikke, for avtaleloven § 30 sier at en viljeserklæring som er fremkalt ved svik, ikke binder den som har avgitt den. Det hjelper bare hvis du får tak i selgeren og pengene.

Hold kommunikasjonen i plattformens egen meldingstjeneste så lenge du kan. Svindlere ber ofte om å flytte samtalen til en annen app, der plattformen ikke kan se hva som skjer. Ber selgeren deg om en kode du får tilsendt på SMS, eller om å logge inn et sted for å «bekrefte» kjøpet, er det nesten alltid forsøk på å få tak i BankID eller kortopplysningene dine. Gi aldri slike koder videre.

Blir du likevel lurt, gå i denne rekkefølgen:

1. Kontakt banken umiddelbart. Noen ganger kan en betaling stoppes eller pengene låses hos mottakerbanken hvis du melder fra raskt.
2. Ta skjermbilder av annonsen, samtalen og betalingsbekreftelsen før selgeren sletter profilen.
3. Meld fra til plattformen der du fant annonsen.
4. Anmeld saken til politiet. Bedrageri er straffbart etter straffeloven § 371 med bot eller fengsel inntil 2 år.

Sjansen til å få pengene tilbake er liten, men anmeldelsen kan hjelpe andre, og banken kan trenge den.

Kort oppsummert

• For å unngå svindel med brukte billetter, bruk arrangørens videresalgsplattform der den finnes.
• Betal aldri forskudd til ukjente med Vipps eller bankoverføring. Du har godkjent betalingen, og banken er som hovedregel ikke ansvarlig.
• Be om dokumentasjon på billetten og sjekk selgeren før du betaler.
• Kredittkortvernet i finansavtaleloven § 2-7 er lite aktuelt ved kjøp fra privatpersoner.
• Blir du lurt, kontakt banken straks, sikre bevis og anmeld til politiet. Bedrageri er straffbart etter straffeloven § 371.