Slik skriver du en begjæring om midlertidig forføyning
Begjæringen om midlertidig forføyning skriver du til tingretten. Den må si hvilket krav du vil sikre, hvilken sikringsgrunn som gjør at det haster, og hva du ber retten gjøre. Du må også redegjøre for de forholdene du bygger på, og legge ved dokumentene som viser at kravet og sikringsgrunnen er sannsynlige. Begjæringen kan settes fram skriftlig eller muntlig. Kan en mangel rettes, får du en frist til å rette den før saken avvises.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Først: er forføyning riktig verktøy?
Midlertidig forføyning brukes når kravet ditt går ut på noe annet enn penger (tvisteloven § 32-1). Vil du sikre et pengekrav, er det arrest du begjærer, og da gjelder noen tilleggskrav: kravets størrelse må oppgis med et bestemt maksimum. Resten av denne guiden handler om forføyning.
Hvor du sender begjæringen
Begjæringen settes fram for tingretten i den kretsen der motparten har alminnelig verneting. For en privatperson er det vanligvis bostedet. Gjelder forføyningen et formuesgode eller en gjenstand, kan du også sette den fram for tingretten på stedet der godet er eller ventes å komme snart.
Er det allerede reist søksmål om kravet ved en annen domstol enn forliksrådet, skal du sende begjæringen dit. Går begjæringen mot staten eller en fylkeskommune, kan den også settes fram for din egen tingrett (§ 32-4).
Hva begjæringen må inneholde
Etter § 32-5 settes begjæringen fram gjennom et prosesskriv (et skriftlig innlegg til retten) eller muntlig. I begjæringen skal du oppgi:
- kravet du ber om midlertidig sikring for
- sikringsgrunnen
- en redegjørelse for de forholdene du påberoper deg
Dokumentene du påberoper og har i hende, bør følge med begjæringen.
En ryddig oppbygging kan være:
- Parter og domstol: hvem som er saksøker (deg) og saksøkte, og hvilken tingrett det gjelder.
- Påstand: nøyaktig hva du ber retten om.
- Krav: hva du mener å ha rett til, og hvorfor.
- Sikringsgrunn: hvorfor det ikke kan vente.
- Bevis: en liste over vedleggene, med en setning om hva hvert av dem viser.
- Hast og sikkerhet: ber du om avgjørelse uten muntlig forhandling, så si hvorfor, og si om du tilbyr sikkerhet.
Slik formulerer du påstanden
Påstanden må være så konkret at den kan gjennomføres. Retten kan gi forføyning som går ut på at motparten skal unnlate, foreta eller tåle en handling, eller at en gjenstand tas i forvaring (§ 34-3). En påstand kan for eksempel lyde: «Saksøkte forbys å skifte lås til lokalene i Storgata 12 eller på annen måte hindre saksøkers bruk av dem inntil kravet er avgjort.»
Unngå brede formuleringer som «motparten skal slutte å plage meg». Både motparten og namsfogden må kunne se hva som kreves. En forføyning kan heller ikke gå ut på fengsling eller andre innskrenkninger i den personlige friheten.
Du kan også be om at forføyningen registreres, hvis den gjelder en rettighet i fast eiendom. Be om det i påstanden.
Kravet og sikringsgrunnen skal ha hvert sitt avsnitt
Mange blander dem sammen. Kravet er rettigheten din i hovedsaken, for eksempel en leiekontrakt eller en kjøpsavtale. Sikringsgrunnen er hvorfor det haster: hva motparten har gjort eller sagt som gjør at kravet blir vesentlig vanskeligere å få gjennomført senere, eller hvorfor du trenger en midlertidig ordning for å unngå vesentlig skade eller ulempe.
Skriv med datoer. «Han sa 12. mars at han vil selge» er sterkere enn «han har vist at han vil selge». Legg ved e-poster og meldinger som viser det.
Vedlegg og bevis
Dokumentene du påberoper, bør følge med. Lag en vedleggsliste med nummer og en setning om hva hvert vedlegg viser. Kontrakter, e-poster, meldinger, kvitteringer, bilder og tinglysingsutskrifter er vanlige. Har du vitner som kan bekrefte noe, kan du skrive hvem de er og hva de kan forklare. Har du bevis du ikke har tilgang til selv, kan du si det og forklare hvem som sitter på dem.
Husk at du må sannsynliggjøre både kravet og sikringsgrunnen (§ 34-2). Sjekk til slutt at hvert krav i påstanden har støtte i et vedlegg.
Hva som skjer etter at du har sendt den
Retten foretar først en foreløpig prøving (§ 32-6). Er det noe som ville ført til avvisning, treffer den straks avgjørelse om det. Kan feilen rettes, får du en frist til å gjøre det. Rettes den ikke, avvises saken.
Deretter blir motparten som regel innkalt til muntlig forhandling. Haster det, kan retten beslutte uten. Du kan bli bedt om å stille sikkerhet. Motparten kan be retten sette deg en frist for å reise søksmål om selve kravet.
en leietaker som står i fare for å bli utestengt
Dina Karlsen driver en liten frisørsalong i leide lokaler. Utleier, Magnus Pedersen, har sendt melding om at han skifter lås på mandag, fordi han mener leien er misligholdt. Dina mener hun har betalt og har kvitteringene.
Hun skriver begjæringen fredag og legger inn leiekontrakten, kontoutskrifter som viser at leien er betalt, og meldingen fra Magnus. Påstanden er at Magnus forbys å skifte lås. Hun ber om avgjørelse uten muntlig forhandling og forklarer at salongen må være åpen mandag for å ta imot bestilte kunder. Sikkerhet tilbyr hun i form av en bankgaranti hvis retten krever det.
Kort oppsummert
- Begjæringen går til tingretten, som hovedregel der motparten har verneting.
- Den må oppgi kravet, sikringsgrunnen og en redegjørelse for forholdene du bygger på.
- Dokumentene du har, bør følge med.
- Påstanden må være konkret og mulig å gjennomføre.
- Mangler det noe, får du som regel en frist til å rette før begjæringen avvises.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.