Slik sjekker du strømoppgjøret fra utleier
Du sjekker strømoppgjøret fra utleier ved å be om regnskapet som viser utleiers totale kostnader og hvordan de er fordelt på husrommene, og så kontrollere regnestykket mot kontrakten og eget forbruk. Retten til regnskap gjelder når det er avtalt at du skal bidra særskilt til utleiers utgifter til strøm eller brensel, og du kan kreve det hvert år (husleieloven § 3-4). Loven sier ikke hvordan kostnadene skal fordeles, så fordelingen må følge det dere har avtalt. Er du uenig, bør du si fra skriftlig i stedet for å la være å betale.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regnskapet du kan kreve etter husleieloven § 3-4
Er det avtalt at du skal bidra særskilt til utleiers utgifter til strøm eller brensel, kan du kreve at utleier hvert år legger fram regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen av dem på eiendommens husrom (§ 3-4). Det samme gjelder utgifter til vann og avløp når du betaler særskilt for dem.
Retten gjelder bare når en slik avtale finnes. Ligger strømmen i husleien, er det ikke noe oppgjør å kreve, og ligger du på en egen strømavtale med eget målepunkt, handler det ikke om utleiers regnskap. Se først i kontrakten hva dere faktisk har avtalt: a-konto, måned for måned etter forbruk, eller en fast sum. Hva utleier kan ta betalt for, er gjennomgått i artikkelen om betaling for strøm og oppvarming.
Slik sjekker du strømoppgjøret fra utleier
Gå gjennom oppgjøret i fire steg.
Først kontrollerer du perioden og totalbeløpet. Dekker oppgjøret hele året, og er summen utleier oppgir som kostnad, den samme som fremgår av regnskapet? Loven sier at regnskapet skal vise «størrelsen på kostnadene», så beløpene bør kunne etterprøves. Loven sier ikke uttrykkelig at du kan kreve kopi av fakturaene, men er noe uklart, er det rimelig å be om underlaget.
Deretter ser du på fordelingen. Regnskapet skal vise hvordan kostnadene er fordelt på husrommene. Hva fordelingen skal bygge på, sier loven ikke, så sammenlign med det dere avtalte i kontrakten, for eksempel areal, antall beboere eller måling.
Så regner du ut din andel og sammenligner med det du har betalt i a-konto. Har du betalt for mye, har du et tilgodehavende. Har du betalt for lite, har utleier et krav.
Til slutt vurderer du om tallene er rimelige. Sammenlign med eget forbruk, med forbruket i året før og med andre enheter i eiendommen hvis du kjenner dem. Et stort hopp uten forklaring er grunn til å spørre.
Har huset bare én felles måler, finnes det ingen måling av hvem som bruker hva. Fordelingen bygger da på en nøkkel, ofte areal eller antall beboere. Er nøkkelen ikke nevnt i kontrakten, kan du spørre utleier hvilken han har brukt og be om at den står i regnskapet. En fordeling som gir deg langt mer enn boligens størrelse tilsier, er verdt å ta opp.
Felles anlegg og måling
I en eiendom med felles anlegg for varme eller varmt vann kan et flertall på to tredjedeler av leierne kreve at det installeres apparat for å måle hver enkelts forbruk. Det samme flertallet kan kreve måling av vann og avløp. Utleier kan da fordele kostnadene ved installasjonen på alle leierne i eiendommen, over ett år (§ 3-4 annet ledd).
Er fordelingen din basert på areal og du mener den er urettferdig fordi én enhet bruker mye mer enn de andre, er måling en mulig vei. Kravet må komme fra to tredjedeler av leierne, ikke fra deg alene.
Hvis du er uenig i oppgjøret
Skriv til utleier og pek på det som er galt: hvilket tall, hvilken periode og hvorfor. Be om rettet oppgjør innen en rimelig frist, for eksempel 14 dager. En kopi av innsigelsen din er et bevis hvis saken havner hos Husleietvistutvalget eller i retten.
Ikke slutt å betale uten videre. Etter § 3-4 tredje ledd regnes krav om strøm og brensel som leie når det gjelder tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, som blant annet omhandler fravikelse. Et betalingskrav du bestrider, kan altså få samme følger som manglende leie hvis du lar det ligge. Betal det du er enig i, og bestrid resten skriftlig.
Når utleier ikke legger fram regnskap, har loven ikke noen egen sanksjon. Kravet ditt er likevel regnskapet, og du bør sette en frist i et skriftlig krav.
Ragnhild og regnskapet for huset
Ragnhild leier nedre etasje i et tomannshus av Sindre. Kontrakten sier at hun betaler 1 000 kroner i måneden i a-konto for strøm, til sammen 12 000 kroner i året, og at kostnaden fordeles etter areal. Hun ber om regnskap og får det i februar. Husets strømkostnad var 31 200 kroner. Sindre har fordelt det på tre enheter, og Ragnhilds leilighet er 60 av 200 kvadratmeter.
Ragnhild regner: 60 / 200 = 30 prosent, og 30 prosent av 31 200 er 9 360 kroner. Hun har betalt 12 000, så hun har 2 640 kroner til gode. Hun sjekker også at arealene i regnskapet stemmer med kontrakten, og at 12 måneder a-konto er regnet med. Alt stemmer. Hun sender en e-post med utregningen og ber Sindre om å betale tilbake de 2 640 kronene eller avtale at de går til fradrag i en senere betaling.
Kort oppsummert
- Du kan hvert år kreve regnskap fra utleier når du betaler særskilt for strøm eller brensel (§ 3-4).
- Kontroller perioden, totalbeløpet, fordelingen og regnestykket, og sammenlign med det dere har avtalt.
- Loven sier ikke hvordan kostnadene skal fordeles, så fordelingen følger kontrakten.
- To tredjedeler av leierne kan kreve måling i eiendom med felles anlegg for varme og varmt vann.
- Er du uenig, bestrid skriftlig og betal det du er enig i.
- Å sjekke strømoppgjøret fra utleier én gang i året gir deg tid til å rette feil før de vokser.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.