Slik regner UDI ut de fire årene med arbeid eller utdanning

Steg 1: Sjekk om kravet gjelder deg

Fireårskravet i utlendingsloven § 40 a gjelder bare noen referansepersoner. Du må ha en av disse tillatelsene: asyl, tillatelse som overføringsflyktning, kollektiv beskyttelse, tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til Norge, tillatelse som familiemedlem, eller permanent oppholdstillatelse som bygger på en av dem.

I tillegg gjelder kravet bare når familien er etablert etter at du kom til Norge. Var dere gift, eller hadde dere unnfanget barn, før du reiste inn, gjelder det ikke. Det gjelder heller ikke når dere giftet dere eller unnfanget barn mens begge hadde oppholdstillatelse i Norge. For samboere med felles barn følger det samme av utlendingsloven § 41. Har du fylt 67 år, gjøres det unntak etter utlendingsforskriften § 9-1 siste ledd. Er du norsk borger eller kom hit for å jobbe, eller gjelder et av unntakene, kan du hoppe over resten av denne guiden.

Steg 2: Lag en oversikt over tiden din i Norge

Å beregne fireårskravet er i praksis å fylle 48 måneder. Det enkleste er å lage en tabell med én linje per måned, fra du kom til Norge og frem til i dag. Skriv inn hva du gjorde hver måned, og hvor mange prosent av fulltid det var.

Oversikten bør ta med alt som kan telle:

• lønnet arbeid, med stillingsprosent
• studier, med studiepoeng per semester (60 studiepoeng i året er fulltid)
• grunnskole eller videregående
• introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven
• kvalifiseringsprogram og kvalifiseringstiltak med tilsvarende innhold
• omsorg for barn inntil 46 uker etter fødsel eller adopsjon, når du har opptjent rett til foreldrepenger
• sykepenger, uføretrygd eller alderspensjon, i den prosenten ytelsen utgjør av full stilling

Skriv også inn månedene der du ikke gjorde noe av dette, for eksempel fordi du var arbeidsledig eller ventet på skoleplass. De teller ikke, men de gjør det lettere å se hvor hullene er.

Bare tid i Norge teller. Har du vært på et lengre opphold i utlandet, eller tatt et studieår ved et utenlandsk universitet, faller de månedene ut.

Steg 3: Regn inntekten først

Gå så gjennom hvert kalenderår og se på arbeidsinntekten din. Var den minst 3,2 G (G er grunnbeløpet i folketrygden), regnes hele året som heltid. Regelen står i utlendingsforskriften § 9-1 fjerde ledd og gjelder fra 1. september 2026. Gjennomsnittlig G for akkurat det året skal brukes. Inntektene står i skatteoppgjøret ditt, og UDI henter dem selv fra Skatteetaten.

Når et år ikke når grensen, ser du på månedene. En måned teller hvis arbeidsinntekten den måneden var minst en tolvdel av årsbeløpet.

Det lønner seg å begynne med inntekten, fordi den kan gjøre resten av jobben unødvendig. Et år med høy nok lønn trenger du ikke dokumentere med stillingsprosent eller timelister.

Steg 4: Fyll hullene med fulltidsaktivitet

Det som gjenstår etter steg 3, må fylles med måneder der du hadde fulltidsaktivitet. Aktivitetene kan kombineres. To halve aktiviteter i samme måned, for eksempel halv jobb og halve studier, blir én hel måned. En måned der summen bare blir 60 eller 80 prosent, teller ikke her. Den kan likevel allerede være dekket i steg 3, hvis arbeidsinntekten den måneden var høy nok.

Månedene legges sammen selv om det er pauser mellom dem. Forskriften sier at aktiviteten «sammenlagt» skal utgjøre heltid, og det kreves ikke fire sammenhengende år. Et opphold uten aktivitet nullstiller altså ikke telleren.

Steg 5: Beregn fireårskravet ved å telle sammen til 48 måneder

Til slutt teller du alle månedene som er dekket, enten av inntekt eller av fulltidsaktivitet. Kommer du til 48, er kravet oppfylt. Mangler du noen måneder, er det to muligheter.

Den første er å vente. Hver nye måned med fulltidsjobb eller høy nok inntekt flytter deg nærmere. Ofte er det bare et halvt år eller et år som mangler.

Den andre er å be UDI om unntak. Loven sier at det kan gjøres unntak når særlige grunner, herunder hensynet til familiens enhet, taler for det. Terskelen er høy, og det er ikke nok at dere savner hverandre. Ber du om unntak, må du forklare konkret hva som gjør situasjonen deres spesiell.

Når du sender søknaden

UDI ser selv inntektene dine. Det du må dokumentere, er aktivitetene som ikke synes i skattetallene. Det kan være karakterutskrifter med studiepoeng, bekreftelse fra kommunen på deltakelse i introduksjonsprogrammet, eller bekreftelse fra NAV på tiltak. Legg ved oversikten fra steg 2, slik at saksbehandleren ser hvordan du har regnet.

Mangler du dokumentasjon for en periode, er det bedre å si det enn å la den stå uforklart. Har du regnet feil og mangler noen måneder, kan søknaden bli avslått. Det er derfor tryggere å vente til du har litt mer enn 48 måneder enn å søke på grensen.

Kort oppsummert

• For å beregne fireårskravet teller UDI måneder med fulltidsaktivitet i Norge til de blir 48.
• Kalenderår med arbeidsinntekt på minst 3,2 G teller som fulle år, og enkeltmåneder teller når arbeidsinntekten var minst en tolvdel av årsbeløpet (utlendingsforskriften § 9-1 fjerde ledd, fra 1. september 2026).
• Deltidsaktiviteter kan kombineres når summen blir fulltid.
• Månedene trenger ikke å være sammenhengende, og perioder uten aktivitet nullstiller ikke regnestykket.
• Mangler du måneder, kan du vente, eller be om unntak hvis særlige grunner taler for det.