Slik bruker du kortet for å få pengene tilbake fra en utenlandsk nettbutikk
Klag først skriftlig til nettbutikken. Svarer den ikke, eller avviser den kravet, sender du et skriftlig krav til kortutstederen med kvitteringer og korrespondanse. For kredittkort gir finansavtaleloven § 2-7 deg rett til å gjøre de samme innsigelsene gjeldende mot kredittyteren, men du må varsle den ved første rimelige anledning. Kredittyterens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du fikk i forbindelse med kjøpet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva regelen gir deg når du har brukt kredittkort
Finansavtaleloven § 2-7 sier at en forbruker som kjøper varer eller tjenester med kreditt, kan gjøre de samme innsigelsene og pengekravene gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren. Det gjelder bare når kreditten ytes etter avtale mellom selgeren og kredittyteren. Har varen en mangel, eller kom den aldri, kan du altså rette kravet mot kortutstederen. Det er til stor hjelp hvis selgeren sitter i et annet land og ikke svarer.
Regelen handler om kreditt. Kjøper du med et rent debetkort, er det ikke den samme lovfestede ordningen som gjelder. Mange banker har likevel en rutine for å reklamere på kortbetalinger, basert på kortselskapenes egne regler. Hvor mye du får igjen, og innen hvilken frist, avhenger av banken og kortselskapet. Spør banken hva som gjelder for ditt kort.
Klag til butikken først
Loven sier at du i tillegg til å varsle kredittyteren må reklamere overfor selgeren etter de reglene som gjelder for avtalen. Send derfor en skriftlig klage til nettbutikken før du går til banken. Beskriv hva som er galt, si hva du krever (ny vare, retting, prisavslag eller pengene tilbake) og sett en rimelig frist, for eksempel 14 dager. Har du angret på kjøpet innen angrefristen etter angrerettloven § 21, kan du kreve pengene tilbake på den bakgrunnen.
Ta vare på klagen og eventuelle svar. Svarer butikken ikke, er det også noe banken kan se på. Samtidig bør du ikke vente i månedsvis med å gå videre.
Hvor raskt du må varsle banken
Du må varsle kredittyteren «ved første rimelige anledning». Loven nevner ikke et antall dager. Jo lenger du venter etter at du forstår at selgeren ikke vil rette opp, jo større risiko har du for å bli møtt med at du har varslet for sent. Banken og kortselskapet kan i tillegg ha egne tidsfrister i vilkårene sine, og de er ofte regnet fra kjøpsdatoen eller fra forventet leveringsdato. Les kortvilkårene og sjekk fristen med en gang.
Hva du sender til banken
Banken trenger et skriftlig krav som den kan behandle. Det bør inneholde:
- kortnummerets siste siffer, dato og beløp for transaksjonen
- navn på nettbutikken slik det står på kortutskriften
- hva du kjøpte, og hva som gikk galt (varen kom ikke, var annerledes enn beskrevet, ble returnert)
- hva du har gjort overfor butikken, med kopi av klagen og eventuelle svar
- ordrebekreftelse, skjermbilder av annonsen og kvitteringer for eventuell returforsendelse
- hva du krever, med beløp
Samle alt i én e-post eller i bankens skjema for reklamasjon, og be om en skriftlig bekreftelse på at saken er mottatt.
Når banken sier nei
Banken kan mene at vilkårene for § 2-7 ikke er oppfylt, for eksempel at kreditten ikke ble ytt etter en avtale mellom selgeren og kredittyteren, eller at du ikke reklamerte i tide. Be om en skriftlig begrunnelse. Banken må svare på klagen din før saken kan gå videre til klagenemnd. Finansklagenemnda behandler tvister mellom kunder og banker.
Husk at kortutstederens ansvar er begrenset. Har du fått kreditt på 2 450 kroner til kjøpet, kan du kreve opp til dette beløpet fra kortutstederen, selv om du mener du har tapt mer, for eksempel på grunn av følgeskader. Den delen av et eventuelt krav må du rette mot selgeren.
Hva som skjer etter at banken har fått kravet
Banken vurderer kravet og kan be om flere opplysninger, for eksempel kopi av korrespondansen med butikken eller bilder av en mangelfull vare. Svar raskt og sørg for at alt er skriftlig. Under behandlingen kan banken ha egne rutiner for å kreve beløpet tilbake fra kortselskapet, og det kan ta tid. Be om en frist for svar, og noter datoen du sendte kravet.
Får du pengene tilbake, sjekk at beløpet er riktig, også eventuelle gebyrer og valutapåslag. Er du uenig i bankens svar, kan du klage skriftlig til banken og deretter til Finansklagenemnda.
Mona og frakken fra Storbritannia
Mona Eriksen bestiller en ullfrakk til 2 450 kroner fra en nettbutikk i Storbritannia. Hun betaler med kredittkortet 3. februar. Butikken lover levering innen 14 dager. Etter tre uker er frakken ikke kommet. Hun sender en klage 24. februar og setter frist til 10. mars. Butikken svarer ikke.
Den 11. mars sender Mona et skriftlig krav til kortutstederen. Hun legger ved ordrebekreftelsen, skjermbilder av butikkens leveringsløfte, klagen og kortutskriften. Hun krever 2 450 kroner. Banken behandler kravet og krediterer kortet når den har vurdert saken. Hadde hun ventet til mai med å varsle banken, ville hun stått svakere, fordi varslet da ikke lenger kunne regnes som sendt ved første rimelige anledning.
Kort oppsummert
- Klag skriftlig til nettbutikken først og ta vare på svarene.
- Når butikken avviser eller ikke svarer, sender du et skriftlig krav til banken med kvitteringer og korrespondanse.
- Finansavtaleloven § 2-7 gjelder kjøp med kreditt, og du må varsle kredittyteren ved første rimelige anledning.
- Kredittyterens ansvar er begrenset til kredittbeløpet du fikk i anledning kjøpet.
- Debetkort følger ikke den samme lovregelen, så sjekk bankens og kortselskapets vilkår og frister.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.