Slik skriver du en klage på et skattevedtak

Slik skriver du en klage på et skattevedtak steg for steg

Loven stiller få formkrav. Etter skatteforvaltningsloven § 13-5 skal klagen være skriftlig og sendes til det organet som traff vedtaket. Det er altså Skatteetaten du sender den til, ikke direkte til nemnda som eventuelt avgjør saken til slutt. Skatteetaten tar først stilling til om den selv vil endre vedtaket.

Klagen skal gjøre tre ting. Den skal vise til vedtaket du klager over, for eksempel med dato og hva det gjelder. Den skal inneholde bestemte påstander, det vil si hva du krever at resultatet skal være. Og den skal gjøre rede for de forholdene påstandene bygger på.

En enkel oppbygging kan se slik ut:

• Hvem du er, og hvilket vedtak det gjelder (inntektsår, dato for vedtaket, hva som ble endret).
• Påstanden din: «Jeg ber om at fradraget på 21 600 kroner blir godkjent, og at skatten settes til det den var i skattemeldingen min.»
• Begrunnelsen: hva som skjedde, hva du mener er feil i vedtaket, og hvilke regler du støtter deg på.
• Vedleggene dine, nummerert og nevnt i teksten.

Skriv i vanlig språk. Skatteetaten forventer ikke juridisk formspråk, og en klage med klare påstander og gode vedlegg er bedre enn en lang tekst uten dem.

Hva en skatteklage må inneholde for at den skal behandles

Mangler klagen noe, skal Skatteetaten sette en kort frist for retting eller utfylling (§ 13-5 fjerde ledd). Du mister altså ikke klagen på grunn av en enkel formfeil. Det er likevel lurt å få med alt fra første stund, siden saken da går raskere.

Det vanligste som mangler, er en konkret påstand. «Jeg er uenig» er ikke nok. Skriv hvilket beløp, hvilken post eller hvilken vurdering du vil ha endret. Har vedtaket flere deler, kan du klage på bare én av dem. Skriv da tydelig hvilke deler du ikke klager på.

Du kan også la en annen klage for deg. Alle som har rettigheter eller plikter overfor skattemyndighetene, har rett til å bruke en fullmektig (§ 5-3). Skatteetaten kan be om en fullmakt.

Fristen er seks uker, og den regnes fra du fikk meldingen

Klagefristen er seks uker (§ 13-4). Fristen begynner å løpe når meldingen om vedtaket er kommet fram til deg (§ 5-5). Datoen og klagefristen skal stå i selve meldingen, siden Skatteetaten må opplyse om klageadgang og klagefrist når den melder et vedtak (§ 5-8). Se også fristen for å klage på et skattevedtak.

Har du ikke nok opplysninger til å klage, for eksempel fordi du ikke forstår hvordan Skatteetaten kom fram til tallene, kan du be om dem. Er du avhengig av opplysninger fra Skatteetaten for å klage, har du seks uker fra de er sendt til deg.

Er fristen oversittet, kan Skatteetaten likevel ta klagen under behandling hvis det er grunn til det. Den ser blant annet på dine forhold, hvor lang tid som har gått, hvor viktig spørsmålet er og hvor godt saken er opplyst. Det er en snever åpning. Etter ett år fra vedtaket kan klagen ikke lenger behandles som klagesak.

Dokumentasjon som Skatteetaten ikke har sett

Klagen blir bare bedre av vedlegg som viser det du hevder. Vedlegg som passer, er kvitteringer, kontoutskrifter, avtaler, bekreftelser fra arbeidsgiver, leiekontrakter og e-poster. Det beste er dokumenter som viser det Skatteetaten mangler: hva som faktisk ble betalt, når, og hvorfor.

Husk at klageinstansen kan prøve alle sider av saken og ta hensyn til nye omstendigheter (§ 13-7). Nye bevis kan altså komme med i klagen. Du kan også be om innsyn i dokumentene i saken din (§ 5-4) hvis du vil se hva vedtaket bygger på.

Et eksempel: Silje Haugen jobber som sykepleier og bor 38 kilometer fra sykehuset. I skatteoppgjøret fikk hun strøket et reisefradrag på 21 600 kroner. Begrunnelsen var at Skatteetaten ikke hadde mottatt opplysninger om reisen. Etter fire uker skrev hun klagen. Hun oppga vedtaksdatoen, krevde at fradraget ble godkjent, forklarte at hun kjører hver dag til jobb, og la ved turnusplanen, en bekreftelse fra arbeidsgiveren og en oversikt over bompenger. Klagen kom inn dagen før fristen gikk ut. Siden den var tydelig og hadde dokumentasjon, kunne Skatteetaten ta stilling til den uten å be om mer.

Hva som skjer etter at du har sendt klagen

Skatteetaten vurderer først om vilkårene for å behandle klagen er til stede. Er de ikke det, avvises klagen. Finner Skatteetaten at klagen er begrunnet, kan den selv endre vedtaket (§ 13-6). Gjør den ikke det, sendes saken videre til klageinstansen, som for de fleste skattesaker for privatpersoner er Skatteklagenemnda. Du skal få utkast til Skatteetatens uttalelse eller innstilling til nemnda og kan kommentere den.

Noen punkter er verdt å vite mens saken ligger:

• Klagen utsetter ikke betalingen. Skatt skal som hovedregel betales ved forfall selv om fastsettingen er påklaget (skattebetalingsloven § 10-1). Les mer om å betale skatt mens klagen behandles.
• Klageinstansen kan ta opp forhold du ikke har nevnt, og den kan treffe nytt vedtak selv eller sende saken tilbake.
• Får du endret vedtaket til din fordel, kan du ha krav på dekning av vesentlige kostnader som var nødvendige for å få endringen. Kravet må settes fram innen seks uker etter at du fikk melding om endringen (§ 5-9). Se dekning av saksomkostninger når du vinner mot Skatteetaten.

Vedtaket til klageinstansen kan ikke påklages videre i skatteforvaltningen, men saken kan prøves for domstolene.

Kort oppsummert

• Skriv en skriftlig klage som du sender til Skatteetaten innen seks uker etter at du fikk vedtaket.
• For å skrive klage på skattevedtaket riktig må du vise til vedtaket, oppgi en bestemt påstand og forklare hva som er galt.
• Legg ved dokumentasjon som Skatteetaten ikke har sett, og nummerer vedleggene.
• Mangler klagen noe, skal du få en kort frist til å rette det.
• Klagen utsetter ikke betalingen av skatten.